effectopedia

Nye begrep eller gamle klassikere? Unngå å bli vippet av pinnen! Skaff deg et vokabular for presis og effektiv dialog, og for stadig å bli bedre.

350 utvalgte begrep for ledere

Vi har bygget vårt Effectopedia som en plattform for dialogen med våre kunder, med tema som mennesker og atferd, trender, aktuell teknologi, nye forretningsmodeller, nye satsningsområder, strategisk ledelse, ledelsesteorier, omstilling, utvikling av team og organisasjoner, forbedringsprosesser, bedriftskultur, konflikt, merkevare og omdømme, konkurranse, samarbeid og forhandling, økonomiske mekanismer, juridiske rammer, selskapstransaksjoner, verdiutvikling, viktige selskap og organisasjoner, etc…

av 350 forklaringer ferdigstilt

3D utskrift

[Eng: 3D printing], additiv produksjon, additiv tilvirkning

Visste du at 3D printing kan brukes til å printe hudceller? ... eller å lage kjeks og sjokolade?

3D-printing  er en prosess for å lage et fysisk objekt fra en tredimensjonal digital modell. Den skaper den fysiske formen ved å legge på lag på lag med material.

Selve prosessen med å bygge det fysiske objektet er relativt treg, så teknologien egner seg ikke godt til volum. Til gjengeld er det en fleksibel teknologi hvor typiske anvendelser er prototyping, å lage reservedeler eller å lage gjenstander som er vanskelig å få til med ordinære produksjonsteknikker. Så langt har den praktiske bruken vært begrenset, men teknologien kan raskt få større utbredelse med printere som blir rimeligere, mer effektive og bruker billigere materiale. 

Noe av det som gjør teknologien spennende å følge, er den bredden av anvendelse man ser på sikt. I dag printes det alt fra mat (f.eks sjokolade og kjeks) til at det er gjort forsøk med å printe hudceller for å behandle dype skader fra brannsår.

7 - det magiske tallet

The Magic Number Seven, Plus or Minus Two: Some Limits on Our Capacity for Processing Information

I en av psykologiens mest siterte artikler (1956) spør den amerikanske psykologen George A. Miller hvorfor vi har en hang til å gruppere saker og ting i 7 (pluss/minus to): Verdens syv under, de syv dødlige synder, syv dager i uken etc. Han konkluderer med at våre kognitive evner gjør at dette er den bolken med informasjon vi relativt uanstrengt kan holde på i korttidsminnet. 

Dette er en effekt det er nyttig å være bevisst i all form for kommunikasjon, for eksempel når strategiske valg skal forankres i en organisasjon. 

80-20 regelen, Paretos prinsipp

[Eng: 80-20 rule, Pareto Principle] Paretos lov

I 1906 bemerket italieneren Vilfredo Pareto at 20% av Italias befolkning eide 80% av verdiene. Dermed var Paretos prinsipp født, eller 80-20 regelen som den også gjerne kalles. Den viser generelt til det vanlige fenomenet at 80% av konsekvensene (eller output) innenfor et område skyldes 20% av årsaken (eller input). Et typisk eksempel innen forretningslivet, er at 20% av varene i et sortiment gjerne genererer 80% av inntektene, eller at 20% av innsatsen skaper 80% av resultatet.

Du ser det imidlertid også på en lang rekke felter, slik som på forbrukervaner, fordeling av rikdom, personlig økonomi mv.

A/B-testing

Bucket testing, split-run testing

A/B testing er i utgangspunktet en forskningsmetode hvor man tester to varianter for å se hvilken som er mest effektiv. I dagens sporbare digitale verden blir det mye brukt for å teste for eksempel digitale annonser og landingssider: Hvilken utforming er det som gir best konvertering/måloppnåelse?

På denne måten kan man måle seg fram til de mest effektive resultatene i stedet for å synse og gjette for mye.

Som ved all annen bruk av statistikk så kreves det et visst volum for å få svar med en viss pålitelighet.

Adopsjonsprosessen

[Eng: Customer adoption, user adoption]

Begrepet benyttes gjerne om prosessen når en virksomhet vinner nye kunder, eventuelt om prosessen for å få kunder til å bruke virksomhetens produkter å tjenester. 

Du vil se at adopsjonsprosessen har tette knytninger til modeller som for eksempel AIDA-modellen. AIDA-modellen er en beskrivelse av de kognitive stadiene en kjøper/mottaker går gjennom på veien til å akseptere/forkaste et produkt eller tjeneste. Adopsjonsprosessen på sin side referer i praksis gjerne til HVORDAN man bringer kjøper/mottaker gjennom disse stadiene.

Ofte referes det til en trakt (Eng: Funnel) og til traktanalyse. Ideen er at man bringer potensielle kjøpere/mottakere inn i en trakt, hvor det faller fra kjøpere/mottakere på hvert steg i adopsjonsprosessen. Arbeidet med å få en effektiv adopsjonsprosess handler da om å øke konverteringsratene gjennom trakten.

AIDA-modellen

AIDAR-modellen

I forbindelse med markedsføring brukt som betegnelse på en modell (AIDA-modellen) som viser hvordan kjøperen beveger seg gjennom kognitive stadier av oppmerksomhet (attention), interesse (interest), lyst (desire), og handling (action). Enkelte markedsførere har også lagt til et ekstra stadie: R for retention (bevaring). Dette skyldes ikke minst bevisstheten om at dagens forretningsmodeller i enda større grad en før er avhengig av at kundeforhold i snitt varer en viss tid for at virksomheten skal bli lønnsom.

Algoritme

[Eng: Algorithm]

En algoritme er en prosedyre eller formel for å løse et eller flere problem, basert på å utføre en sekvens av spesifiserte handlinger. Ordet algoritme er utledet av navnet til matematikeren Mohammed ibn-Musa al-Khwarizim. Han levde i Bagdad rundt 780 til 850. (Hans arbeid er også en sannsynlig kilde for ordet algebra.)

Et dataprogram kan sees på som en kopleks og sammensatt algoritme. Innen databehandling og matematikk er imidlertid begrepet normalt brukt om en avgrenset prosedyre som løserer en gjentakende problemstilling.

Selv om algoritmen som en myk teknologi ikke er av nyere dato, har kombinasjonen med kraften fra datamaskinene gitt den kraft til å revolusjonere næringsliv, samfunnsstrukturer og måten vi lever på. Algoritmen er kjernen i den digitaliseringen vi ser rundt oss, og noen har plassert algoritmen som en av tre store myke teknologier i menneskehetens historie, sammen med skriftspråket og penger.

Dette gjør det også viktig å forstå at algoritmer er utviklet og trent av mennesker, og at vi derfor også ser at menneskelige svakheter kan forsterkes gjennom algoritmer.

 

Alphabet Inc

Et amerikansk konglomerat som er morselskap til Google og har hovedkontor i Mountain View (Silicon Valley) i California. Selskapet oppstod gjennom en restrukturering av Google i 2015, hvor Alphabet Inc ble morselskap til både Google og en rekke tidligere datterselskap av Google. De to grunderne av Google, Larry Paige og Sergey Brin, opprettholdt sin posisjon gjennom både et kontrollerende eierskap, styremedlemsskap og ansettelsesforhold i Alphabet Inc.

Bakgrunnen for restruktureringen av Google var et ønske om å få en større rendyrking og ansvarliggjøring.

Alphabet Inc er et av verdens største og økonomisk høyest verdsatte selskap.

Ansoffs vekstmatrise

[Eng: Ansoff Matrix], Product/Market Expansion Grid

Ansoffs vekstmatrise er et verktøy som hjelper virksomheter med å velge vekststrategi, og ikke minst å forstå de utfordringene og risikoene som er forbundet med de ulike valgalternativene.  Matrisen ble først publisert i Harvard Business Review i 1957 og er skapt av og oppkalt etter den russisk-amerikanske Igor Ansoff, en anvendt matematiker og næringslivsleder.

Matrisen bygger på ideen om at du kan vokse ved å markedsføre nye eller etablerte produkter i nye eller etablerte markeder.

  • Markedsinntrengning er en strategi for å vokse gjennom å selge mer av etablerte produkter i markeder virksomheten din allerede er inne i. Forutsetter stort nok ubetjent marked.
  • Markedsutvikling er en strategi for å vokse gjennom å introdusere dine etablerte produkter i nye markeder. Hovedutfordringen er å kartlegge det nye markedet og å bygge distribusjon.
  • Produktutvikling er en strategi for å vokse gjennom å introdusere nye produkter i marked virksomheten allerede er inne i. Gjerne sett på som mer risikofyllt enn markedsutvikling på grunn av usikkerhet ved tids- og ressursbruk i utviklingen og om nye produkter vil slå an i markedet.
  • Diversifisering er en strategi for å vokse gjennom å introdusere nye produkter til nye markeder. Sett på som mest risikofyllt på grunn av mange ukjente parametre.  Likefullt benytter noen, spesielt store selskaper, diversifisering for å senke risikoen. Ved å gå inn i ulike marked med ulike produkter, kan de spre risikoen, blant annet ved å gjøre seg mindre sårbare for konjunkturer og svingninger relatert til en bransje.

Arbeidsrett

[Eng: Labor Law]

Fagfelt innen jussen, som regulerer forhold rundt ansettelse, organisasjonsendringer, permitteringer og oppsigelse. Obligatorisk fagfelt for alle jurister, men også spesialfelt med fordypning. Typisk fagfelt som de fleste større advokatfirmaer har spesialister innen. Vår tids løsere tilknytning i arbeidsforhold medfører utfordringer for arbeidsrettens praksis fremover.

ARPANET

Advanced Research Projects Agency Network

Datanettverk utviklet som et militært styrt forskningsprosjekt og er foløperen til det vi i dag kaller Internett. Det ble etablert i 1968, vokste hurtig og fungerte som et laboratorium for utviklingen videre frem til 1982. Norge ble koblet til 1973. 

ARPANET baserte seg på pakkesvitsjing i motsetning til tradisjonelle telefonforbindelser som benytter linjesvitsjing. Ved linjesvitsjing reserveres en linje for den tiden samtalen varer, mens pakkesvitsjing deler opp meldingen i biter slik at flere kommunikasjoner kan flettes inn i hverandre.

ARPANET ble stengt i 1990.

Atferdsøkonomi

[Eng: Behavioral Economics]

I 2002 ble psykologen Daniel Kahneman og økonomen Vernon L Smith tildelt Nobelprisen for økonomi. Kahneman ble tildelt prisen for å ha integrert innsikt fra psykologisk forskning inn i økonomisk vitenskap, spesielt når det gjelder menneskelige vurderinger og beslutninger under usikkerhet. Selv om Herbert Simons hadde vært en pioner innen forskning på beslutningsteori og begrenset rasjonalitet,  skapte Kahnemans Nobelpris oppmerksomhet og markerte et gjennombrudd for atferdsøkonomi som fagfelt. 

«Atferdsøkonomi (engelsk behavioral economics) er en vitenskap som studerer hvordan individer foretar økonomiske beslutninger i praksis. Fagfeltet er en krysning av psykologi og mikroøkonomi. Ved bruk av eksperimentell metode, utfordrer atferdsøkonomien standard økonomisk teori, som antar at et individ er fullkomment rasjonelt, har ubegrenset selvkontroll og er utelukkende egeninteressert.» (Wikipedia)

Med økende oppmerksomhet og praktiske anvendelser i markedsføring, salg og investeringer, har det etter hvert blitt omsatt relativt mye populærvitenskapelige bøker, blant annet av den israelske psykologen Dan Ariely.

I 2008 skulle en annen av feltets foregangsmenn, Richard Thaler, gjøre seg bemerket gjennom utgivelsen av den bestselgende boka Nudge. Boka handlet om hvordan å påvirke folks valg og atferd gjennom det som på norsk har blitt betegnet «dulting».  Dette skapte såpass oppmerksomhet at det blant annet ble opprettet et eget atferdsøkonomisk senter i Storbritannia, direkte underlagt statsministerens kontor.

Faget har og fått en oppsving som følge av finanskrisen i 2008. Måten krisen utspilte seg fikk fagmiljøet til å stille spørsmål ved teorier som bygger på markedseffisiens og rasjonelle aktører. Dermed har mange økonomer forsøkt å forbedre modellene sine gjennom å tilføre resultater fra psykologisk forskning.

I 2017 fikk Thaler Nobelprisen i økonomi for sitt bidrag til utviklingen av feltet atferdsøkonomi. Feltet har gradvis etablert seg som viktig og også vekket interesse blant ledere som naturlig nok er opptatt av hvordan og hvorfor folk velger som de gjør.

Automatisering av kunnskapstjenester

[Eng: Automating Knowledge Work]

Vi ser en trend mot en økende bruk av avansert teknologi for å automatisere oppgaver som tradisjonelt har vært utført  av kunnskapsarbeidere. Utviklingen innenfor teknologier som kunstig intelligens, lærende maskiner og naturlige brukergrensesnitt (f.eks. stemmegjenkjenning) gjør det mulig å automatisere oppgaver som tidligere ble ansett som umulig for maskiner å utføre. 

Noen eksempler på anvendelse er: 

  • Ediscovery: Aksellerere prosessen med sikring, analyse og gjennomgang av elektronisk informasjon. Eksempler viser besparelser på opp til 90% på understøttelse av rettsprosesser.
  • Rekruttering: Se etter egenskaper med jobbkandidter som indikerer egnethet for jobben. 
  • Venture investeringer: Få en hurtigere og mer presis beslutningsprosess som forhåpentlig og dytter mot en høyere avkastning.
  • Prosessering av dagligtale: Besvare «ustrukturerte spørsmål», formulert i dagligtale. Her er kanskje Siri, den automatiske assistenten på iPhone, det mest kjente eksemplet for folk flest.

Utviklingen på dette området har stor innvirkning på bransjer og yrker. Mer strategisk kompetanse blir styrket og enda høyere verdsatt fordi man får mer effektiv tilgang på underlag for de strategiske vurderingene. På den annen side blir assistenten, f.eks på et advokatkontor, mer utsatt fordi mye av jobben hans/hennes blir automatisert bort.

Autonome kjøretøy

[Eng: Autonomous vehicles]

Autonome kjøretøy er biler, trucker, busser og andre hvor det ikke er behov for mennesker til å kjøre og ta kontroll for å operere kjøretøyet trygt, men hvor man kjører ved hjelp av sensorer og programvare.

For å få denne teknologien ut i gatene, ser vi at bilfabrikantene gradvis tilfører selvkjører-funksjoner som spiller sammen med mennesker som sjåfører. Eksempler på det dette er cruisekontroll, kjøre- og parkeringsassistent, bremsestyring, gjenkjenne og unngå hindringer, oppdage og varsle om nærliggende biler, overervåke kjøreforhold og fartstilpasning til kjøreforhold. Vi ser også at enkelte biler har tidlige varianter av mer kompliserte funksjoner som for eksempel automatisk styring.

I og med at man er i en utvikling hvor man i praksis snakker om ulike grader av autonomi, har «The Society of Automobile Engineers (SAE) definert en klassifisering i seks nivå (inkludert 0):

Nivå 0: Mennesker opererer alle vesentlige funksjoner

Nivå 1: Noen gitte system, slik som cruisekontroll og automatisk bremsing kan styres av bilen selv, en av gangen.

Nivå 2: Kjøretøyet tilbyr at minst to automatiserte funksjoner kan utføres samtidig, som akselerasjon og styring, men trenger tilstedeværelse av mennesker for å kunne opereres trygt.

Nivå 3: Kjøretøyet kan, under gitte forhold,  håndtere alle kritiske funksjoner for å kjøre trygt, men det må finnes en sjåfør som kan ta over ved et varsel dersom det oppstår noe.

Nivå 4: Kjøretøyet er fullautomatisert under gitt forhold, men ikke alle.

Nivå 5: Kjøretøyet har full autonomi i alle situasjoner.

Effecto-partner Stein Ræstad beundrer Google sin selvkjørende bil i Palo Alto (Silicon Valley)  i 2014

Batterifabrikker

Basert på tall fra Global Battery Alliance og World Economic Forum anslår konsulentselskapet McKinsey at behovet for batterier på verdensbasis vil være 17 ganger høyere i 2030 enn i 2019. Det er særlig behovet for batterier til elektriske kjøretøy som driver veksten, men også behovet for å kunne lagre strøm fra fornybare kilder som vind- og solenergi fører til et betydelig løft. Elektrifisering av skipsfart og kortbanefly er eksempler på andre områder som gir økt behov.

Flere anser at Norge har fortrinn som vil gjøre norskproduserte batterier konkurransedyktige i et verdensmarked med nesten umettelig etterspørsel:

  • Tilgang på store mengder ren, grønn og billig energi gjennom vannkraft
  • Fysiske faktorer egnet for energikrevende produksjon, som kjølig lufttemperatur, lav luftfuktighet og tilgang til rent kjølevann og god infrastruktur
  • Nærhet til nødvendige råvarer gjennom nordiske leverandører
  • Nærområde med lange tradisjoner og tung kompetanse innen utvinning og foredling av råmaterialer og metaller, samt på resirkulering av materialer
  • Tilgang til høykompetent arbeidskraft og forskningsmiljøer som har lange tradisjoner innen kraftkrevende industri
  • Kort vei til markedet for produksjon av elbiler i Europa

NHO anslår i rapporten «Grønne elektriske verdikjeder» fra 2020 at norsk battericelleproduksjon har et omsetningspotensial på rundt 100 milliarder kroner i 2030 og at omsetning kan mer enn dobles i løpet av de påfølgende 20 årene.

BCG matrisen

[Eng: Growth-Share Matrix], product portfolio matrix, Boston Box, BCG-matrix, Boston matrix, portfolio diagram

Tidlig i 70-årene utviklet Boston Consulting Group sin såkalte «Growth-Share Matrix» – BCG-matrisen. Den revolusjonerte strategisk tenkning ved å vise at det å la hver enhet finansiere sin egen vekst er nøkkelen til fiasko. Isteden bør du forvalte en portefølje av enheter som en helhet.

Du kategoriserer hver enhet som «stjerne», «spørsmålstegn», «ku» eller «hund» og se finansieringen av alle sammen under ett:

  • Ku (nyttedyr) [Cash Cow]: En bedriftsenhet som har stor markedsandel i et modent, sakte voksende marked. Kua genererer som regel mer kapital enn den selv trenger til driften.
  • Hund (kjæledyr) [Dog]: En bedriftsenhet med liten markedsandel i et modent, sakte voksende marked. Den går kanskje ikke i minus, men binder uansett opp kapital som kunne blitt anvendt bedre annetsteds. Med mindre den har en viktig, strategisk verdi for organisasjonen, eller det er muligheter for å øke markedsandelen, kan det være best å kvitte seg med den.
  • Stjerne [Star]: En bedriftsenhet med stor markedsandel i ett nytt, raskt voksende marked. Stjernene genererer kanskje kontanter, men siden markedet er nytt og voksende, må organisasjonen antagelig skyte inn ekstra kapital for å holde på markedsandelen. Hvis stjernen forblir en suksess, kan den etter hvert bli ei ku.
  • Spørsmålstegn [?]: En bedriftsenhet med liten markedsandel i et nytt, raskt voksende marked. Denne bedriftsenheten trenger investeringer for å øke markedsandelen. Det er imidlertid ingen garanti for å lykkes, derav spørsmålstegnet. Den vil altså bli stjerne om den lykkes, og hund om den mislykkes.

Alle produkter blir før eller siden enten kyr eller hunder fordi markedsveksten før eller siden må flate ut. Verdien av et produkt er dermed totalt avhengig av å oppnå en vesentlig markedsandel før denne utflatingen i markedsvekst. 

Tanken er at enheter med lav markedsandel men høyt vekstpotensial aldri kan generere nok penger til å vinne konkurransen om høyere markedsandel. På den annen side vil enheter med høy markedsandel og lavt vekstpotensiale generere mye mer penger enn de kan bruke produktivt. Hvorfor da ikke la de sistnevnte investere i de førstnevnte?

BCG-matrisen er assosiert med «the positioning school» innen strategisk ledelse, og den ble en så stor suksess at selv flere tiår senere ble «kuer», «hunder», «stjerner» og «spørsmålstegn» standardbetegnelser på enhetene i selskap med flere sektorer eller segment. Den har imidlertid møtt mer motbør de senere årene, blant annet fordi den i praktisk bruk har en tendens til at man undervurderer viktigheten av å reinvestere for å beholde en «cash cow». I mange markeder er det strengt tatt bare kampen om å beholde en «cash cow» som virkelig teller. Kanskje er det også et winner-takes-all marked? Da skal du være uhyre forsiktig med å tappe dette området for midler. Vi ser også at markedene i dag er i betydelig bevegelse. Da er det mindre hensiktsmessig å bruke en modell som intuitivt legger til grunn et mer statisk bilde av markedsstørrelsene.

Matrisens fordel er at den gir en skjematisk, enkel oversikt som gjør det mulig å sammenligne flere ulike enheter kjapt. Selve konseptet bak porteføljeforvaltningen er altså enkelt – men implementeringen er det ikke. 

Bioteknologi

[Eng: Biotechnology]

Begrepet bioteknologi ble brukt av Karl Ereky i 1919, da med betydningen av framsrtilling av produkter fra råmaterialer ved hjelp av levende organismer. Med den eksplosive økningen i teknologiske muligheter vi har sett de senere årene, har også bioteknologien vokst fram som et av de virkelige store teknologiområdene, med både betydelige muligheter og utfordringer. Området kan defineres slik:

 «Bioteknologi er en samlebetegnelse på teknologi som bruker mikroorganismer, celler fra planter, sopp eller dyr, eller deler av disse til å fremstille eller endre produkter, forbedre planter og dyr, eller utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser.» (Store norske leksikon)

Bioteknologi har stor betydning for utviklingen på områder som medisin, landbruk, havbruk, industri og miljøvern. Noen eksempler er biologiske rensing, gjøre laksen til et bedre husdyr, behandling av dyre- og plantesykdommer, anvendel av biomasse som tre, fiber og slakteavfall, samt diagnostikk og behandlingsformer for mennesker

En eksempel på en viktig fremvekst innen bioteknologiens arbeidsteknikker er utviklingen av CRISPR/Cas9-systemet for genredigering.

Forskerne Jennifer Doudna og Emmanuelle Charpentier ved University of California i Berkley beskrev i 2012 hvordan man enkelt kan benytte CRISPR-teknologien til å programmere enzymene i CRISPR/Cas9-systemet til å gjenkjenne, klippe ut og erstatte hvilket som helst gen i en gensekvens. Dermed kan du redigere arvestoffer i alle mulige celletyper. CRISPR/Cas9-teknologi ble raskt benyttet i et enormt omfang i verden og er et av flere områder som forårsaker debatt om de etiske og moralske siden ved både denne og andre deler av bioteknologien.

Bioteknologien gir enorme muligheter, men kanskje også derfror forbundet med mange spørsmål, hensyn og utfordringer, det være seg økologiske, politiske, sosiale, etiske, moralske, økonomiske, vitenskapelige og helsemessige. Bruken av bioteknologi reguleres blant annet av bioteknologiloven og genteknologiloven.

Bit og byte

Bit: Binært tall, den minste enheten i digital informasjon med verdi enten 1 eller 0. Brukes ofte som enhet for overføringskapasitet. Måles typisk i bits per sekund (bps), kilobits per sekund (Kbps), megabits per sekund (Mbps) eller gigabits per sekund (Gbps).

Byte: Kombinasjon av 8 bits som datamaskinen leser som en enhet. Brukes ofte som mål for lagringskapasitet Se kilobyte (KB), megabyte (MB), gigabyte (GB) og terrabyte (TB)

Blokkjede

[Eng: Blockchain], blokk-kjede

Blokkjeder er en av de mest interessante nye teknologiene de siste årene, selv om den kanskje ikke umiddelbart lyder så spennende:

«En blokkjede eller blokk-kjede (…) er en dynamisk og distribuert database for bokføring hvor hver node, ved hjelp av kryptografi, automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som gjøres på noen av de andre nodene.» (Wikipedia)

De viktigste egenskapene:

  • distribuert bokføring (alle ser alt)
  • uforanderlig og sporbar (ikke mulig å forandre historien)
  • kryptering (tilgjengelig kun med krypteringsnøkkel)
  • tokenisering (representere sensitive informasjonselement med ikke-sensitive)
  • mekanisme for konsensus (enighet om dataverdier)

Til å begynne med fokuserte man bare på blokkjedeteknologien som fundamentet for elektronisk betalingsmiddel, og den opprinnelige blokkjeden utgjør databasen for den elektroniske valutaen bitcoin, som ble introdusert i 2009. 

Teknologien trenger fortsatt å modnes, men noen av de anvendelsene man ser for seg videre er: Umiddelbare transaksjoner i bank uavhengig av åpningstider, reduksjon av valutarisiko, sikker lagring av helsedata, sikker forvaltning av eierskap til eiendom, smarte kontrakter, full sporbarhet gjennom leveransekjeden (f.eks for å spore mattrygghet fra gård til forbruker), samt å eliminere velgerjuks.

Vi må også se utviklingen i samspill med kunstig intelligens og tingenes internett (IoT). Se for eksempel for deg hvordan en bil på egen hånd kan forhandle pris direkte med et forsikringsselskap basert på data innsamlet med bilens sensorer.

Blue chip

Blue chip er i finans en betegnelse på lett omsettelige aksjer i et veletablert selskap, som leverer stabile overskudd og har lav gjeldsgrad. Begrepet stammer fra kasinoer, hvor de blå sjetongene har høyest spillverdi.

Et blue-chip selskap er gjerne et multinasjonalt selskap som har vært i markedet over mange år. I internasjonal sammenheng nevnes eksempler som Coca-Cola, Disney, PepsiCo, Walmart, General Electric, IBM, og McDonald’s. Disse er ledende i hver sin bransje. Det at de har bygget sin posisjon gjennom mange år, inkludert å ha overlevd en rekke nedturer i økonomien, gjør dem til stabile aksjer i en portefølje.

Blogg

[Eng: Blog]

En blogg (av engelsk språk blog, en kortform av web log, av web, «vev» og log, «logg»). En betegnelse på en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer.

Blue Ocean Strategy

En blått hav strategi handler om å åpne opp nye marked og skape nye etterspørsel gjennom å differensiere seg samtidig som du jakter lav kost. Det handler om å lage nye marked hvor det ikke er noen konkurranse. Til grunn ligger det et syn om at markedsgrenser og bransjedefinisjoner ikke er gitt, men kan konstrueres på nytt.

Konseptene er skapt av professorene Chan Kim og Renée Mauborgne ved INSEAD i Fontainebleau i Frankrike, og de ble publisert gjennom utgivelsen av boken Blue Ocean Strategy i 2004. Det er senere utgitt flere oppdateringer og utvidelser.

Modellen baserer seg på en definisjon av to ulike markeder

Røde hav er der alle er i dag – den kjente markedsplassen. I de røde havene er bransjegrensene definerte og aksepterte, og konkurransereglene er kjente. Her handler det om å overgå rivalene for å kapre større andeler. På overfylte markedsplasser stopper vekst og lønnsomhet opp, produktene standardiseres og det blir en “blodig krig”. Derav begrepet røde hav.

Blå hav, derimot, beskriver alle bransjene som ikke er der i dag – de ukjente markedsplassene, urørt av konkurranse og hvor reglene ikke er satt. I de blå havene blir behovene skapt, ikke kjempet om. Det er rikelig med muligheter for både rask og lønnsom vekst.

Det er et sett av metoder for å skape de blå havene. Et av kjernekonseptene er “the four actions framework”, som i neste runde gir fjerne-redusere-øke-skape-gitteret. Her ser vi et eksempel på hvordan det ser ut for Cirque du Soleil, en aktør med bakgrunn fra sirkus:

  • Fjerne: Stjerneartister, dyreshow, midtgangssalg, flere manesjer
  • Redusere: Spøk og moro, spenning og fare
  • Øke: Unik beliggenhet
  • Skape: Temaer, raffinerte omgivelser, flere produksjoner, kunstnerisk musikk og dans

Resultatet av dette er en slags miks av sirkus, teater, show, og… Fraværet av dyr tar bort en gigantisk kostnadspost i forhold til tradisjonelle sirkus, mens for eksempel kombinasjonen av temaer og raffinerte omgivelser gjør dette til noe for voksne, og hvor de kan gå på stadig nye forestillinger.  Metodisk er dette puttet inn i et strategilerret (strategy canvas) som viser hvordan Cirque du Soleil konkret har definert sitt eget blå hav. Strategilerretet er det gjennomgående verktøyet.

Cirgue du Soleil ble etter hvert en gigantsuksess. Det er likevel verdt å merke seg at de hadde en trang start og at det krevde litt tålmodighet og stayerevne for å lykkes.

Vi skal og poengtere at det er det en forutsetning at man forstår kundene virkelig godt. Det er evnen til å skape merverdi og dekke behov for de som både på kort og lang sikt som tilslutt skaper blått hav – kontinuerlig etterspørsel uten konkurranse!

Brexit

Brexit er et portmanteau-ord sammensatt av «British» og «exit» og er myntet på Storbritannia sin beslutning 23. juni 2016 om å trekke seg ut av EU.  

Brexit ble formelt gjennomført 31. januar 2020 kl 11:00 (GMT)

Business-to-business (B2B)

B2B er i utgangspunktet kommunikasjon mellom bedrifter. Det benyttes i praksis mye for å beskrive en salgsmodell. B2B salg referer da til en salgsmodell der en virksomhet selger sine produkter eller tjenester til en annen virksomhet, til forskjell fra salg fra bedrift til forbruker (B2C, busines to consumer).

B2B skiller seg fra B2B blant annet ved større gjennomsnittlige transaksjoner, profesjonelle beslutningstakere, flere involverte interessenter, lengre salgssyklus og færre kunder. Samtidig ser vi også at kundeforholdene i snitt er tettere og mer langvarig.

B2B er strengt tatt ikke knyttet til noen salgsmetodikk, men ble som begrep populært under dotcom æraen på slutten av 1990-tallet.

Business-to-consumer (B2C)

Begrepet business-to-consumer referer til det å selge produkter og tjenester direkte fra en virksomhet til sluttbrukeren av disse produktene og tjenestene. De aller fleste virksomheter som selger direkte til forbrukere kan refereres til som B2C virksomheter.

Det å selge fra en virksomhet til en sluttkunde er ikke noe nytt, men begrepet B2C ble spesielt populært i dotcom boomen på slutten av 1990-tallet. Da refererte det i første rekke til virksomheter som solgte produkter og tjenester gjennom internett.

  • Direkte salg av varer og tjenester til forbrukere, uten mellomledd
  • Som oftest brukt om e-handelsaktører
  • Mange B2C e-handelsaktører representerer en trussel for tradisjonelle detaljister som lever av å kunne legge påslag på prisene.

Noen B2B eksempler er Amazon og hvordan de utfordret bokhandlerne (og etter hvert mye mer), eller hvordan Komplett.no har blomstret og utfordret med forbrukerelektronikk.

Den gryene dominansen av B2C og nettbutikker utfordrer både tradisjonelle aktører, og også hvordan hverdagen og byene våre blir seende ut. I dag har vi butikkene hjemme i stuen 24 timer i døgnet. Endringer i handlemønstre definerer selvsagt også hvordan byene og handelssentraene blir seende ut. Noen butikker blir mer utstillinger og opplevelsesorientert, fordi handelen skjer på nett, med varer fraktet til døren. Dersom handlen ikke skjer i selve butikken, men at den bare inspirer og legger til rette for en handel på nett, utfordrer dette også  forretningsmodellen til flere kjøpesentre, som  som har andel av omsetning som en av sine nøkler.

Etter hvert som større brukergrupper har blitt fortrolige med netthandel, ser vi at ringvirkningen er i ferd med å bli tydeligere. Disse ringvirkningene har betydning for langt flere enn de som er direkte involvert på de ulike konkurransearenaene.

Clubhouse

Dette er appen hvor du kan prate eller lytte til andre som prater og som er spådd å bli det nye store innen sosiale medier. Det er kun audio, ingen bilder (foruten profilbildet ditt) eller video. Alt foregår i sanntid, og det er ingen mulighet for å spille av innholdet i ettertid.

Du må også bli invitert, og i motsetning til Facebook, Twitter og Instagram handler Clubhouse kun om å knytte folk sammen gjennom kun lyd. Når du er på insiden kan du «»tyvlytte» på samtaler som pågår, eller du kan slenge deg med. Du kan også starte dine egne. 

Mange celebriteter er medlemmer, noe som har bidratt til den oppmerksomheten som appen har fått.

Co-opetition

Et konstruert begrep brukt for å beskrive en situasjon og tenkesett der man kombinerer konkurranse og samarbeid: Selskap er komplementorer når det gjelder å skape markeder, og konkurrenter når det gjelder å dele opp markedet. Eks: En «restaurantgate» hvor konsentrasjonen av restauranter sørger for å trekke deg til området, mens hver enkelt restaurant jobber for at du skal legge igjen pengene dine hos akkurat dem. Co-opetition fokuserer på at det finnes vinn-vinn og vinn-tap-element i alle relasjoner mellom et selskap og dets kunder, leverandører, komplementorer og konkurrenter.

Cyberspace

Kyberrommet

Betegnelsen på et univers skapt av sammenkoblede datamaskiner og samfunnet rundt dem. Det beskriver en kunstig virkelighet der tid, sted og rom har helt nye betydninger. Begrepet ble første gang brukt av den amerikanske forfatteren William Gibson i romanen «Neuromancer» fra 1982.

I dag brukes begrepet om internett, både om det fysiske nettet og den tenkte verdenen. Det fysiske nettet er den fysiske delen av internett, som selve datamaskinen og nettverket. Den tenkte verdenen er det virtuelle rommet, som internett representerer.

Ordet cyberspace er avledet fra kybernetikk, fra det greske ordet kybernetes, som betyr «den som styrer», eller styrmann.

Avatar
En virtuell kropp eller person/personlighet i en virtuell verden. Det kan være knyttet til en todimensjonal form som et ikon i internettfora, eller det kan være tredimensjonale former, som i ulike dataspill.

Data (er ikke informasjon)

Tallmateriale. Tall som kan bekrefte fakta. NB! Data har ikke selvstendig mening, til forskjell fra informasjon som handler om hvordan du forstår fakta i en sammenheng.

1963 er for eksempel et tall (data) , men også fødselsåret til Effecto-partner Ræstad (informasjon), eller året for attentatet hvor Kennedy ble skutt og drept (informasjon). Tilsvarende kan 4 være et tall, det kan være karakter på en norskoppgave, det kan være karakteren til en innvandrer som ikke kunne et ord norsk for 6 måneder siden (grunn til feiring!), eller det kan være karakteren til en «stjerneelev» som bare har 5 og 6 på tidligere norskoppgaver (et lite feilskjær eller tegn på at noe ikke er i orden?). Vi ser at dataene gir svært ulik informasjon avhengig av hvilken kontekst vi tilfører.  

Eksemplene over kan virke selvsagt, men i dagens datadrevne samfunn er det et utbredt problem hvordan slutninger gjøres og/eller beslutninger tas på bakgrunn av data med manglende eller utilstrekkelig kontekst, og gjerne også hvordan helt ulike oppfatninger hos de som betrakter dataene fører til helt ulike tolkninger av de dataene som foreligger. Det farlige med dette, er at det fortsatt omtales og behandles som faktabaserte konklusjoner/beslutninger og dermed får en legitimitet det ikke er grunnlag for.

Ordet data kommer fra det latinske datum som betyr «noe gitt». Ordet datum er strengt tatt den korrekte entallsformen av data, men er i praksis sjelden brukt.

DATSEAR-indikatorene for salgsstyring

[Eng: DATSEAR Sales Pipeline Indicators]

DATSEAR-indikatorene er et sett med indikatorer for vurdering og overvåkning av en salgspipeline. De er utviklet av partner i Effecto, Stein Ræstad, i forbindelse med utvikling av et salgsverktøy og et oppstartsinitiativ i USA i periode 2014-2018.

Modellen er primært tilpasset virksomheter med B2B-salg, typisk med en viss lengde på salgssyklusen, en viss kompleksitet i salget, vesentlige salgsbeløp per salg, noen ganger flere involverte i et salg, og gjerne lengre kundeforhold. Indikatorene er delt inn i følgende 7 indikatorgrupper:

  • D – Deliverables. Indikatorer knyttet til produktet eller tjenesten som skal leveres: Tilgjengelighet. Modenhet. Kvalitet. Kritikalitet. Markedsrespons. 
  • A – Adoption. Indikatorer knyttet til stadiene i kundens adopsjonsprosess: Kvalifisert?
  • T – Timing. Indikatorer knyttet til selgers tidsestimat. Relatert til selgerbehov eller kundebehov? Utsettelser? Aktualitet? Gått over tiden? Relatert til rapporteringsperiode? Avvik fra typisk salgsyklus?
  • S – Strive. Indikatorer knyttet til selgers innsats og aktivitetsnivå. Siste aktivitet. Aktivitetsnivå over tid. Endring i aktivitetsnivå.
  • E – Earnings. Indikatorer knyttet til beløp: Beløpsstørrelse. Rabatter. Avvik fra standard. Endringer i estimatene? Beløp sett i forhold til aktivitetsnivå.
  • A – Account. Indikatorer knyttet til kunden/kjøper: Ny eller eksisterende kunde? Tidligere kjøpsvilje/-historikk? Innkjøpskomite? Budsjett? Innkjøpsregler. Forankring hos beslutningstaker.
  • R – Rig. Indikatorer knyttet til selger/salgsteam: En eller flere? Endringer i ansvar underveis? Ny eller erfaren? Salgshistorikk. Presisjonsnivå i estimater.

Denne modellen kan benyttes for å stukturere enhver oppfølging av en salgspipeline, alt fra en bevisstgjøring av problemstillinger å følge opp til at man utvikler automatiserte varslinger basert på monitorering av salgsdataene.

Typiske gevinster vil være å rydde bort inkonistens, forbedre estimatene, avdekke risikoområder og behov for tiltak tidlig, trigge prestasjonsfremmende aktivitet samt kontinuerlig læring og prosessforbedring.

Delingsøkonomi

[Eng: Sharing Economy], shareconomy, share economy, collaborative consumption, collaborative economy, peer economy.

Delingsøkonomi er forretningmodeller hvor et likemannsnettverk (peer-to-peer, P2P) står for å anskaffe, tilby eller dele tilgang til varer og tjenester, formidlet gjennom digitale plattformer. Forretningsmodellene bygger ofte på å gjøre det enkelt å leie ut eiendeler som er ubrukt det meste av tiden.

Mennesker i ulike samfunn har delt på goder i tusener av år. Framveksten av internet har gitt dette en helt annen betydning, hvor stordata, nettsider, mobilapper mm. gir helt andre muligheter enn før: Det er lettere å finne hverandre (på tvers av geografi) og du har lave transaksjonskostnader.

Delingsøkonomien gjør det mulig å tjene penger på goder som er lite eller ikke i bruk, slik som parkerte biler eller ledige soverom. Du har da et fysisk gode som deles som en tjeneste. Ta for eksempel privatbiler. Ifølge data fra Brookings Institute er private kjøretøy ubrukt 95% av levetiden, og når de først kjører er sjelden alle setene i bruk. Hvorfor ikke la noen andre få tilgang på bilen? Her ser vi framveksten av samkjøringstilbud (ridesharing) som Uber og Lyft. Tilsvarende ser vi hvordan Airbnb drar nytte av mange huseieres ledige kapasitet til å tilby rom 30-60% rimeligere enn hotellrom. Huseieren tjener på noe som ellers ville stått ubrukt, den som leier bor billigere enn på hotell, og Airbnb tjener på gebyrer.

Delingsøkonomien er i utvikling, og omfatter stadig nye områder, også ut over det vi normal har tenkt på som transaksjoner mellom privatpersoner. Eksempler er deling av arbeidsplass (Co-working space for grundere, freelancere, hjemmekontor-arbeidere), formidling av lån mellom private, og å la private selge eller leie ut klærne sine.

Delingsøkonomien spås en betydelig vekst i årene som kommer, men er også gjenstand for mye kritikk, ikke minst når det gjelder regulatoriske forhold. Hvorfor skal en privatperson kunne tjene penger på å leie ut et rom uten å ta kosten med å forholde seg til de samme regulatoriske krav som et hotell må? Det dras også fram problemstillinger som gjemte kamera i utleide rom, utnyttelse av de som har tilknyttet seg samkjøring (ridesharing), forsterkning av raseproblemer, mestringsutfordringer og utenforskap (vil ikke dele med personer med gitte karakteristika).

Delingsøkonomien assosieres ofte med plattformøkonomien. Fundamentet for plattformøkonomien er å tilrettelegge for sosial og økonomisk aktivitet, og er som sådann et fundament for delingsøkonomoien.  Plattformøkonomien er imidlertid også fundamentet for andre modeller, som for eksempel gig-økonomien.

Demokratisering av teknologi

[Eng: Democratization of technology]

Demokratisering av teknologi betyr å gi folk enkel tilgang til forrtningsmessig og teknisk ekspertise uten omfattende og dyr trening. 

Demokratisering av teknologi innebærer for eksempel at en utvikler kan lage en datamodell ved hjelp av kunstig intelligens ute å ha ferdighetene til en som er trenet på å lage datamodeller. Et annet eksempel er de muligheten som i dag finnes for å utvikle nettsider ved hjelp av malsystemer og visuelle grensesnitt, uten å kunne programmering.

Vi ser også hvordan utvikling av teknisk sofistikerte produkter og tjenester til stadig lavere priser og med brukervennlige grensesnitt, gjør avansert teknologi stadig mere tilgjengelig på tvers av geografi, økonomisk handlekraft og teknisk ekspertise.

Diffusjon av innovasjoner – Rogers modell

[Eng: Diffusion of Innovations]

«Diffusjon i kommunikasjon er knyttet til Everett Rogers’ teori om spredning av nye ideer og ny praksis i et samfunn. Teorier om diffusjon betegner en prosess hvor en innovasjon blir kommunisert over tid gjennom en kanal blant medlemmer i sosiale systemer.» (Wikipedia)

Fenomenet diffusjon har vært studert siden slutten av 1800-tallet og fram til i dag. Likefullt referes det innen feltet i hovedsak til det rammeverket som ble gitt av publikasjonen «Diffusjon of Innovations» som Everett Rogers, professor i bygdesosiologi ved Ohio State University, gav ut i 1962.

Teorien tar utgangspunkt i at forskjellige individer vil motta og akseptere (adoptere) nye ideer på forskjellige tidspunkter. Rogers definerer fem idealtyper av mennesker for å beskrive hvor villig aktører er til å akseptere innovasjoner:

  1. Innovatørene (2-3%): Unge, høy utdanning, utadvendte, mange interesser.
  2. Tidlige brukere (13-14%): Opinionsledere, høy lokal status
  3. Tidlig majoritet (35%): Pragmatikerne, trenger tid.
  4. Sen majoritet (35%): Skeptiske til alt nytt.
  5. Etternølere (15%): Tradisjonsbundet, motstander av forandringer, aksepterer nye ideer først når de er mer å regne som tradisjon…

Ved introduksjon av et nytt produkt vil du gjerne identifisere og komme i kontakt med innovatørene og de tidlige brukerne. Samtidig må du evne å engasjere den tidlige majoriteten for å oppnå den kritiske massen som kreves for å lykkes. 

Geoffrey A. Moore tar i sin klassike bok Crossing the Chasm fra 1991 (revidert i 1999 og 2014) for seg utfordringen med å krysse kløften mellom nettopp de tidlige brukerne (teknologientusiaster og visjonære) og den tidlige majoriteten.  Moore legger til grunn at det er stor forskjell i forventningene hos disse gruppene. Han peker på ulike teknikker for overkomme disse utfordringene og tar for seg områder som å velge tydelig (første) målgruppe, forstå helheten i tilbudet, posisjonering av produktet, utforming av markedsføringsstrategi, valg av distribusjonskanal og prising.

Digitalisering

[Eng: Digitalization]

Ordet digitalisering («digitalization») ble først brukt i 1971 av Robert Wachaal i et essay om den sosiale betydningen av digitalisering av samfunnet. Termen stammer fra det engelske digit, som igjen kommer fra latin for «finger, tå», og bruken av ordet digit er sannsynligvis knyttet til det å få oversikt over noe ved å telle på fingrene(!).

Begrepet digitalisering brukes i praksis i dag både om

  1. konvertering av analoge data til digitale
  2. innføring av digital teknologi som effektiviserer prosesser og endrer hverdagslivet.

Den første betydningen kan og kalles digitisering (digitization), men folk flest skiller ikke bevisst på dette, og derfor går også bruken av begreper om hverandre.  Opprinnelig refererte det kun til tallgenerering, det vil si omforming av analog informasjon til diskrete tallstørrelser som var fysisk representert på en slik måte at de kunne bli behandlet av de nye maskinene.

Vi kan tenke på digitisering som for eksempel å ta en (digitalt) kopi av et gammel bilde for så å lagre det digitalt, men også at vi bruker digital teknologi der vi tidligere var analoge: Vi lager digitale dokument, tar digitale foto, har digital lydoverføring på telefonen etc. I 2017 ble også norsk radio digitalisert ved overgangen fra FM til DAB.

Når flere og flere av objektene vi skal håndtere blir digitale, åpner det også nye muligheter for digital styring og automatisering. Digitalisering (digitalization) i betydning 2 brukes om «å ta i bruk datatekniske metoder og verktøy for å erstatte eller effektivisere manuelle eller fysiske oppgaver», eller om «måten mange sider av vårt sosiale liv endres i møte med digital kommunikasjon».

I starten, og gjerne knyttet til det vi ser på som den tredje industrielle revolusjon, handlet det meste om å automatisere det vi allerede gjorde. Regnskapene lå på ei fil i stedet for i ei bok og vi skrev post som vi sendte elektronisk i stedet for å skrive på papir og sende med posten.

I dag har termen en fått en litt videre betydning. I tillegg til tallgenerering handler «digitalisering» nå også om det å benytte informasjonsteknologi til å endre måten vi gjør ting på og til å skape helt nye fenomener. Dette skyldes først og framst sammenfallet av mengden elementer og prosesser som finnes i digital form med samtidig modning av en rekke (digitale)  teknologier med disruptiv kraft. Dette er den primære drivkraften i det vi ser på som den fjerde industrielle revolusjon.

Mens den første bølgen av digitalisering (digitisering og automatisering) i stor grad handlet om å mestre teknologiene i seg selv, handler den bølgen vi nå er inne i om menneskelige relasjoner, bransjeendringer, strategiske veivalg,  atferdsmønstre, innovativ produktutvikling, paradigmeskifter mv. Da må vi ta inn over oss at digitalisering i dagens verden ikke er noe vi kan sette på ansvarsbeskrivelsen til teknologidirektøre eller IT-sjefen. Dagens digitalisering vrir og vrenger på DNA´et til virksomhetene og hører derfor hjemme både midt i toppledelse og gjennom hele organisasjonen. Det er et betydelig problem i mange virksomeheter i dag at nøkkelpersoner har svært ulike mentale bilder av hvoran digitaliseringen slår ut for egen virksomhet. I det ligger også vår grunnleggende og menneskelige hang til motstand mot endringer.

DISC

DISC-verktøy er atferdsvurderingsverktøy basert på DISC-teorien til psykolog William Moulton Marston, i boken «Behaviors of normal people» fra 1928. Teorien sentrerer seg om de fire atferdstrekkene dominans (D), innflytelse (i), stødighet (S) og samvittighetsfull/kvalitetssøkende (C).

Det er gjennom årene utviklet flere forskjellige DISC verktøy fra forskjellige leverandører, som også har forskjellig grad av kvalitet på såvel verktøy som på sertifiserte rådgivere. Everything DiSC® fra Wiley er i 2020 godkjent av Det Norske Veritas, og viser at verktøyet er i samsvar med The European Federation of Psychologists’ Association (EFPA) standarder og kan brukes til utviklingsformål.

I de senere årene er modellen også blitt kjent gjennom boken og foredragsserien «Omgitt av idioter», som er kritisert i seriøse fagkretser. Forfatteren Thomas Erikson fikk den tvilsomme utnevnelsen «Årets villeder» for sin useriøse bruk av modellen og ikke minst et overforenklet verktøy som tilnærming. Wiley tar sterk avstand fra slik bruk av DISC-modellen og DISC begrepet, noe som også vises gjennom Veritasgodkjenningen av Everything DiSC® i 2020.

Evertything DiSC® fra Wiley fremstår i dag som sannsynligvis det eneste seriøse DISC-baserte verktøyet.

Disruptive teknologier

[Eng: Disruptive technologies]

Disruptive technologier er inovasjoner som forbedrer eksisterende løsninger på en slik måte at de har en vesentlig påvirkning på hvordan kunder, bransjer eller virkomheter opererer, og på en måte som markedet ikke forventer.

Begrepet disruptiv teknologi ble første gang innført av Clayton M. Christensen i artikkelen «Disruptive Technologies: Catching the wave» (1995). Begrepet disruptiv teknologi kan oversettes til «forstyrrende teknologi». Dette benyttes i liten grad praksis, men kan gi et bilde av betydningen.

Noen eksempler fra de senere årene kan være: E-handel, nettaviser, samkjøringsapper (ridesharing) og GPS-systemer. Fra tidligere tider kan vi nevne eksmpler som bilen, tilgjengeliggjøring av elektrisitet og TV. Det de har til felles, er at de skapte fundamentale endringer på hvordan vi lever, på bransjer, for virksomheter mv.

I visjonsdrevne grunder-miljø som søker å appelere til de store massene, har disruptive teknologier blitt et moteord. Små selskap har også lettere for å komme opp med disruptive teknoologier enn de store selskapene. De store selskapene har som oftest mange hensyn å ta i forhold til eksisternde kunder, samt at de har mange interne motstandsfenomener som gjør det vanskeligere for dem å snu seg raskt.

Vi ser imidlertid gjerne hvordan store selskap innoverer gjennom å kjøpe opp selskap som har lyktes med disruptive teknologier, tilfører kapital og synergier for å kunne vokse, og også en exit-mulighet for grundere og investorer som ønsker å at ut en gevinst på satsningen sin.

Diversifisering

[Eng: Diversification]

Å engasjere seg på flere forretningsområder, eller å spre investeringer på flere ulike investeringsobjekter, som aksjer, obligasjoner, pengemarkedsinstrumenter, fast eiendom osv. Formålet er å redusere risikoen og/eller å øke avkastningsmulighetene.

En diversifiseringsstrategi i en virksomhet vil være en ekspensjonsstrategi hvor man beveger seg ut på både nye produkt- og markedsområder, altså et steg ut i det ukjente. Dette kan f.eks være motivert ut i fra stagnasjon på eksisterende produktmarkeder, store lønnsomhetspotensialer på et nytt område eller et ønske om risikospredning (spre seg på markeder med ulike etterspørselsforhold og konjunkturer).

Man kan ta utgangspunkt i egenutvikling eller oppkjøp, og det er vanlig å skille mellom følgende diversifiseringsstrategier:

  • Konsentrisk diversifisering: Utnytte synergier ved å tilføre bedriften nye produkter som har teknologiske eller markedsmessige berøringspunkter til eksisterende virksomhet, men kjøpes av andre kundegrupper
  • Horisontal diversifisering: Tilføre produkter som er fjernt fra det man holder på med men som kan ha et marked hos eksisterende kundegruppe
  • Konglomeratdiversifisering: Ingen berøring med ekisterende virksomhet, hverken teknologisk eller markedsmessig. Motivet kan være bruk av ledig kapital i marked med høyere fortjenestemulighet.

Diversity Icebreaker

Diversity Icebreaker (DI) er et verktøy og et spørreskjema (digitalt eller papir) med fokus på forbedret kommunikasjon og samhandling i team/organisasjoner.

Gjennom en slik analyse får den enkelte synliggjort egen preferanse i 3 farger

Rød – relasjonell

Blå – struktur/logisk

Grønn – endring/visjon/ideer

Modellen er utviklet av Bjørn Z. Ekelund i forbindelse med en MBA oppgave på slutten av 90-tallet. Modellen er senere forbedret og digitalisert. DI ble sertifisert av DNV GL i 2013 som team-test for utvikling.

Domenenavn og adresser på nett

IP-adresse: Unik adresse bestående av tallkoder som definerer hver enkelt maskin på et TCP/IP-basert nettverk som Internett. De aller fleste får tildelt en IP-adresse fra sin internettleverandør. Med denne er de tilkoblet internett og kan besøke og opprette kommunikasjon med andre nettsteder som også har en IP-adresse. 194.63.249.211  er eksempel på en IP-adresse.

Domenenavn:194.63.249.211 er ikke så lett å huske eller lett å si for oss som ikke er en maskin. Domenenavnet er rett og slett noe som er mer mer menneskelig, og i dette tilfellet er domenenavnet effecto.no

Domain Name System (DNS) er  internettjenesten som har som oppgave å konvertere mellom domenenavnet og en IP-adresse, og dermed gjør det mulig å sende informasjon til riktig sted på nettet. Hver enhet på et datanettverk, for eksempel på Internettet, har en egen ip-adresse som identifiserer denne enheten. 

DNS fungerer rent praktisk som en distribuert database spredd utover mange maskiner, såkalte navnetjener-maskiner.

Uniform Resource Locator (URL): Den engelske betegnelsen på en nettadresse hvor «alt» er satt sammen. Forkortelsen URL benyttes også mye i dagligtale.

Her er URLen til ett av blogginnleggene hos Effecto: https://effecto.no/2021/01/26/3-gode-grunner-til-a-omfavne-motstand/

Norid er det Norske organet som utsteder domenenavn på toppdomenenivået .no. Du kan ikke registrere ditt domene direkte hos dem da de har utdelt denne oppgaven til såkalte registrarer. Toppnivåene administreres på verdensbasis av ICANN.

Due diligence

I forbindelse med ulike former for kjøp eller sammenslåing av selskap, benyttes ofte begrepet "due diligence". Begrepet kommer fra angloamerikansk rettspraksis. Det kan kanskje oversettes til norsk med "tilbørlig aktsomhet", selv om det ikke finnes noe tilsvarende norsk uttrykk i bruk.

En due diligence er en systematisk gjennomgang for å verifisere de forutsetninger som ligger til grunn for verdivurdering av en bedrift, normal i en oppkjøpssammenheng (men også beslektede situasjoner). Due diligence innebærer ulike former for analyser av det forretnings- og driftsmessige fundament i en bedrift. Det er vanlig å dele opp i tre ulike hovedområder: 1) Kommersiell Analyse. 2) Finansiell Analyse 3) Juridisk Analyse. Ut over dette vil det kunne være aktuelt med egne detaljanalyser for områder som teknikk, organisasjon og miljø, avhengig av virksomhetens art samt fokus i verdivurderingen.

En due diligence er ingen garanti for en vellykket sammenslåing, men godt gjennomført er den et viktig bidrag for at beslutninger fattes på et riktig grunnlag

Eierstyring og selskapsledelse

[Eng: Corporate governance]

Eierstyring og selskapsledelse er den norske oversettelsen av det engelske begrepet corporate governance. Med støtte i den norske anbefalingen skal børsnoterte selskaper (og andre selskaper som anbefalingen passer for) ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rollefordelingen mellom eierne, styret og den daglige ledelsen i et selskap. Den norske anbefalingen gir prinsipper og retningslinjer på en rekke viktige områder. Oslo Børs krever at selskaper notert på Oslo Børs årlig skal offentliggjøre en omtale av selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i samsvar med Norsk anbefaling og selskapsledelse, eller tilsvarende for selskaper som er primærnotert på utenlandsk børs. Etter de samme reglene skal det redegjøres særskilt for avvik fra anbefalingen og begrunnelsen for slike. Anbefalingen kan også være hensiktsmessig for ikke-børsnoterte selskaper med spredt eierskap og hvor aksjene er gjenstand for regelmessig omsetning.

Edge computing

Edge Computing er en tilnærming til tingenes internett (IoT) hvor det handler om å flytte mer av dataprosesseringen mot ytterpunktene, nære informasjonskildene. Dette er knyttet til problemstillinger ved lagring og prosessering i skyen,  som blant annet båndbreddebelastning, manglende skalerbarhet, begrenset sikkerhet og problemer med personvern.

Ved edge computing ser vi en framvekst av smarte enheter med nøkkelapplikasjoner og tjenester nære brukerne og de enhetene de benytter seg av.

Enhjørning

[Eng: Unicorn]

Enhjørning er et begrep brukt i miljøer relatert til risikokapital som en beskrivelse på en oppstartsvirksomhet med en verdi på over en milliard US-dollar. Begrepet ble først popularisert i artikkelen «»Welcome to the Unicorn Club: Learning from Billion-Dollar Startups» av venture kapitalisten Aileen Lee, grunder av såkorn-selskapet CowboyVC i Palo Alto (Silicon Valley, California). Utgangspunktet hennes var at oppstartsselskaper som oppnådde en slik verdsettelse var like vanskelig å finne som den mytiske enhjørningen. 

I følge Lee ble de første enhjørningene stiftet i 1990-årene, med Alphabet (den gang Google) som super-enhjørningen. Flere ble startet i 2000-årene, da med Facebook som super-enhjørningen. Et annet eksempel på en kjent enhjørning er Airbnb.

Begrepet blir også noen ganger brukt i forbindelse med HR og rekruttering, hvor man av og til lar seg rive med og beskriver kandidater med kvalifikasjoner langt over det som kreves for stilling. I praksis ser man da etter en enhjørning i form av den ideelle kandidaten, i stedet for å lete i den gruppen av kandidater som faktisk er tilgjengelig for jobben.

Endringskapasitet

[Eng: Change capacity], Oragazational Capacity for Change (OCC)

«… evnen organisasjonen har til å implementere endring uten at det går utover den daglige driften eller senere endringsprosesser» (Meyer og Stensaker, 2006)

«OCC kan defineres som en organisasjons evne til å utvikle og implementere egnede organisatoriske endringer for kontinuerlig å tilpasse seg omgivelsene.»  Klarner et al., 2008)

Det er mange elementer som vil være bestemmende for hvor stor endringskapasitet en organisasjon har. For eksempel vil en organisasjon hvor tilliten mellom de ansatte og ledelsen er tynnslitt ha lav endringskapasitet. Vi kan og se at en organisasjon med fleksible organisasjonerstrukturer har større endringskapasitet enn en med rigide strukturer som kanskje også er underlagt flere formalitetskrav.

Klarner et al. presenterer tre dimensjoner: organisasjonens kontekst, endringsprosessene og læring.

Exit-strategi

[Eng: Exit strategy]

En exit-strategi er i utgangspunktet en plan for å komme ut av en situasjon. Begrepet benyttes i flere sammenhenger, blant annet i militære engasjement, men her skal vi fokusere på forretningsvirksomhet, og da med fokus på entreprenøskap.

I grundermiljø vil man gjerne høre et begrep som Exit. Dersom en grunder ikke har blitt bevisst det før, så blir man det i alle fall når man skal selge inn sitt prosjekt til en investor som lurer på når og hvordan han skal få gevinst på investeringen sin.

Noen av de vanligste

  • Bli kjøpt av en industriell aktør (strategisk oppkjøp)
  • Børsnotering (IPO), slik at det skapes et marked for aksjene.
  • Management Buy Out (MBO), hvor ledelsen (og nøkkelansatte) kjøper ut de andre aksjonørene  (engler og andre) for å drive videre.

Det vi ser er at et venture-selskap gjerne kan har en investeringshorisont knyttet til levetid på fond, og kanskje forente en exit i løpet av 3-5 år, selv om det ikke alltid går slik i virkeligheten.

Når det gjelder strategiske oppkjøp er gjerne spillet slik at de store selskapene lar en stor del av sin innovasjon være knyttet til oppkjøp av lovende vekstselskaper. Det er imidlertid slik at Google ikke kan kjøpe alle framadstormende teknologiselskaper med internajonale vekstambisjoner selv om en uforholdsmessig stor andel av dem har det som sin exit strategi.

 Generelt er det slik at den god exit-strategi tidlig i utviklingsløpet kan bidra til:

  •  Forventningsavklaring, både i teamet og i forhold til investorer og andre interessenter
  • Tydeligere veivalg som øker sjansen for å lykkes, fordi alle har et klarere samlet bilde av hvor man skal og hva som må til.
  • Kvalitetssikring av ideen, fordi en klar plan gjør det lettere å evaluere om det man holder på med er levedyktig. Hvor sannsynlig er det å bli kjøpt opp av det aktuelle selskapet? Hvilken oppkjøpsstratregi har de egentlig?
  • Å senke risiko, fordi det også innebærer å ha en plan for hvordan man minimerer tapene dersom ikke alt går som man håper.

Fokus på exit-strategier høster og kritikk, blant annet fordi det tar fokus bort fra langsiktig bygging av verdier. Her er det viktig for grundere å bevisstgjøre seg selv og sine ambisjoner i forhold til en investorer som kan skje har exit i løpet av 3-5 år som premiss.

En annen variant av denne kritikken handler om at exit-strategiene i for stor grad definerer penger som det overordnede målet, på  bekostning av entusiasters brennende ønske om å endre verden og å gjøre en forskjell. , og hvor finansiering og lønnsomhet er et middel og ikke målet.

FAANG aksjer

[Eng: FAANG stocks]

Et akronym brukt i finans som refererer til aksjene til fem fremtredende amerikanske teknologiselskap: Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google (som i dag tekniske sett er aksjene til eierselskapet Alphabeth Inc). 

Begrepet ble introdusert av Jim Cramer, TV-verten for CNBC´s Mad Money, i 2013, hvor han roste disse selskapene for å å være totalt dominerende i sine marked. Førsteutgaven av akronymet var FANG, hvor det så ble utvidet til FAANG ved at Apple ble inkludert i 2017.

 

Fem atferdstrekk i velfungerende team

[Eng: The Five Behaviors of Cohesive Teams]

Tankesettet og modellen The Five behaviors of Cohesive teams baserer seg på boken til Patrick Lencioni fra 2001 med tittelen Five behaviors of Dysfunctional teams. Boken er skrevet som en fabel eller historie fra en konkret leders hverdag, om hvordan hun håndterer forskjellige utfordringer og gjennom dette erverver seg innsikt i teamatferd. Siste del av boken tar for seg modellen.

Teamutviklingsverkøyet som brukes rundt dette har naturlig nok da snudd fortegnet og peker på 5 atferdstrekk eller funksjonsområder hvor teamet må lykkes eller fungere, for at teamet som sådan skal fungere. De 5 er

  • Sårbarhetsbasert tillit (fundamentet i teamet),
  • Konflikt (evne til å ha konstruktive diskusjoner basert på saklig uenighet),
  • Commitment (at alle har forpliktende engasjement og eierskap til oppgavene),
  • Ansvarliggjøring (evne til på den ene side å respektere teammedlemmene gjensidige avhengighet av at den andre gjør sin del av jobben, men også å bruke hverandre, vise sårbarhet og å støtte/hjelpe hverandre
  • Mål (resultat) – at alle jobber for det samme Felles mål, og dermed ikke suboptimerer ved å prioritere seg selv eller sitt mål i disfavør av teamets mål.

Modellen peker på at alle teamets medlemmer må fungere godt i alle disse 5 disiplinene, for at teamet skal være velfungerende. 

The Five Behaviors-verktøyet levert gjennom Wiley gir en analyse av et team, og scorer teamet innenfor hver av de 5 områdene. Verktøyet er også integrert med DiSC fra Wiley, slik at det også gis innspill til det enkelte teammedlem basert på vedkommendes individuelle DiSC profil. Brukt på denne måten er verktøyet et utmerket utgangspunkt for samtaler og prosesser i teamutvikling.

Femfaktormodellen

[Eng: Big Five]

Femfaktormodellen (ofte omtalt med det engelske navnet Big Five) er en teori om at individers personlighet har fem dimensjoner;

  • Åpenhet for erfaring
  • Planmessighet
  • Ekstroversjon
  • Medmenneskelighet
  • Nevrotisisme (følelsesstyrt)

Under disse 5 dimensjonene eller domenene ligger det 30 underliggende trekk. Mange personlighetstester baserer seg på femfaktormodellen.

Modellen ble utviklet på 1930-tallet med flere opphav og bidragsytere – senere er det også utviklet målemetoder.

På den ene siden er modellen relativt anerkjent, på den annen side er modellen ateoretisk (mangler teoretisk fundament), noe som i denne sammenhengen betyr at man vet at modellen stemmer, men ikke hvorfor. Som veldig mange slike analyser ligger også den iboende svakhet at man svarer selv, dvs det er det en selv tror/velger å svare som gir grunnlaget for analysen. Heri ligger flere feilkilder, den ene er at man forstår hva som er «det riktige/beste» svaret, den andre er at man svarer det man tror at man er/gjør, og ikke det som er det objektivt riktige. I den grad slike analyser brukes i forbindelse med jobbsøking, har modellen også utfordring med å forutsi hvorvidt en person vil lykkes i en aktuell stilling. 

Fiat penger

[Eng: Fiat money]

Før var pengene våre «gode som gull», men det var før Nixon fikk slippe til…

Tradisjonelt har norske kroner, i likhet med mange andre valutaer, vært knyttet til en gullstandard. Det har variert hvordan vi har vært knyttet opp, men etter andre verdenskrig ble vi tilknyttet Bretton Woods-systemet, noe som innebar at vi var knyttet opp mot amerikanske dollar, som igjen var knyttet opp til en gullstandard.  På starten av 1970-tallet kollapset Bretton Woods-systemet som følge av flere grep tatt av den amerikanske presidenten Richard Nixon (blant annet fordi amerikanske gullreserver ikke var tilstrekkelig i forhold til de dollar som var i omløp). Siden da har alle valutaer vært fiat-valuta (ikke inkludert kryptovalutaer).

Og nei, Fiat-penger har ingen ting med et italiensk bilmerke å gjøre:

«Fiat-penger er en betegnelse på penger som ikke er sikret med underliggende verdier eller andre varer som gull, sølv, eiendom, olje og lignende. Pengene i seg selv er gitt av regjeringen ved fiat (latin for «la det skje») eller forordning, og således har pengene den verdi som de som utgir pengene sier at de har, og verdien hviler utelukkende på hva som hevdes at de er verdt og den tillit som man har til dette. De fleste penger i verden er fiat-penger, eksempelvis amerikanske doller, euro og norske kroner.»  Wikipedia

En bekymring knyttet til fiat-penger er at regjeringer kan trykke opp i for store penger og skape en hyperinflasjon. Dette er en av de forskjellene som trekkes fram i forhold til en kryptovaluta som Bitcoin, som har en endelig mengde.

Fiat-penger er ingen ny oppfinnelse, da det kan spores tilbake til 1000-tallets Kina, og hvor det ble i utstrakt bruk i løpet av Yuan- og Ming-dynastiet.

Finansielle instrumenter

[Eng. financial instruments]

Fellesbetegnelse på en rekke verdipapirer med målbar pris eller en annen målbar størrelse. Blir i verdipapirloven definert som: omsettelige verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter, finansielle terminkontrakter, fremtidige renteavtaler, rente- og valutabytteavtale, opsjoner og varederivater. Opsjoner og futures er i seg selv finansielle instrumenter med finansielle instrumenter som underliggende verdi.

Futures
En type derivat. Avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt.

Fjerde industrielle revolusjon

[Eng: Fourth industrial revolution] Industry 4.0

Begrepet «Fjerde industrielle revolusjon» eller Industri 4.o kan spores tilbake til ca 2011, hvor det ble bruk i forbindelse med et initiativ fra den tyske regjeringen om å gå nærmere inn på de ulike trendene som man så rundt seg.

Rundt 2014 begynte selskap utenom tyskland å interessere seg. De senere årene har begrepet i større grad levd sitt eget liv og blitt et mer felles begrep på de omveltningene vi befinner oss i.

World Economic Forum skriver: «Vi står på kanten av en teknologisk revolusjon som fundamentalt vil endre måten vi lever, arbeider og forholder oss til hverandre. Endringene vil i sin skala, sitt omfang og sin kompleksitet være ulikt alt annet menneskeheten har opplevd tidligere. Vi vet ikke helt enda hvordan det vil arte seg, men en ting er klart: responsen må integrert og omfattende, hvor alle interessenter i internasjonal politikk, både fra offentlig og privat sektor, og samfunnet forøvrig, må involveres.»

Dersom vi setter det inn i en historisk sammenheng, vil det kunne se noe slik ut:

  • Den første industrielle revolusjonen handler om industrialiseringen i Europa, med Storbritannia i spissen, fra slutten av 1700-tallet. Vann og ikke minst damp ble brukt til å mekanisere produksjon.
  • Den andre, industrielle revolusjon spredte seg fra omkring 1850 til 1920 og var preget av at en hel rekke land gjennomgikk en industriell omstillingsprosess sentrert rundt bruk av elektrisitet til å skape masseproduksjon. Tyskland og USA ovetok Storbritannias posisjon som ledende industriland.
  • Den tredje industrielle revolusjon vokste fram fra slutten av 1960-tallet, ikke minst med USA i spissen for teknologiutviklingen.  Karakteristisk for denne revolusjonen var bruk av elektronikk og informasjonsteknologi til å automatisere produksjon
  • Nå bygger den fjerde industrielle revolusjon på den tredje, den digitale revolusjonen som har pågått helt siden midten av forrige århundre. Den er karakterisert av en sammensmelting av teknologier som bryter ned skillene  mellom de fysiske, digitale og biologiske sfærene.

Det er tre hovedgrunner til at dagens endringer ikke bare er en videreføring av den tredje industrrielle revolusjonen, men en fjerde industriell revolusjon med klar egenart: Hastighet, omfang og påvirkning på systemer. Farten i dagens gjennombrudd har ingen historisk presedens og den har en disruptiv effekt på nesten alle bransjer i alle land. Bredden og dybden i disse endringene varsler om transformasjoner av hele systemer for produksjon, styring og styresett.

 

 

FNs 17 bærekraftmål

[Eng: United Nations 17 Sustainable Developmen Goals]

I dag ser vi flere virksomheter som relaterer deler av sine mål til FNs bærekraftmål, spesielt rettet mot bedriftens samfunnsansvar. 

«FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. » (FN sambandet)

Målene ble vedtatt i 2015 og trådte i kraft året etter. De 17 målene på overordnet nivå er (ref Wikipedia):

  1. Utrydde all fattigdom.
  2. Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk.
  3. Sikre og fremme god helse for alle.
  4. Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
  5. Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
  6. Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.
  7. Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.
  8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
  9. Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.
  10. Redusere ulikhet i og mellom land.
  11. Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
  12. Sikre bærekraftig forbruk og pr produksjon.
  13. Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.
  14. Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.
  15. Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.
  16. Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
  17. Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.

I tillegg til at disse målene er et verktøy for å styrke bevisstheten om eget samfunnsansvar, vil de også gi en pekepinn om hvilken utvikling vi kan forvente i omgivelsene våre. Dermed vil de også føre til både muligheter og trusler som vil være endel av vurderingene i strategiarbeidet.

Norge ligger langt framme på mange områder, men har utfordringer på andre. I mai 2020 skirver Regjeringen på sine sider: «Årets rapport viser at Norge har gode muligheter til å oppnå bærekraftsmålene innen 2030. Noen mål vil imidlertid være med krevende enn andre. Rapporten viser blant annet til universell tilgang til helsevesenet (mål 3), rent drikkevann (mål 6) og ren energi (mål 7). Rapporten beskriver høyt frafall i utdanningssystemet (mål 4), klimagassutslipp (mål 13), marin forsøpling (mål 14) og bevaring av økologisk mangfold (mål 15) som utfordringer for å realisere 2030-agendaen på nasjonalt nivå.»

Formula T8 for kreative miljø

Formula T8 er et rammeverk for å bygge kreative miljø, utviklet av Stein Ræstad i 2018. Rammeverket er skapt ved å kombinere erfaring fra klassiske kreative områder som billedkunst og jazz med erfaring fra produkt- og forretningsutvikling i næringslivet. 

Gjennom denne erfaringen så Ræstad at kreativitet i mange miljø ble misoppfattet som noe “mystisk” og noe som oppstår i en eller annen flytlignenden tilstand, eller at det handler om å “tenke utenom boksen” og fri seg fra alt som binder en fast. En utfordring med denne tilnærmingen er at man undertrykker at kreativitet i regelen handler om systematikk og hardt arbeid. En følge av det er også at det er noe som er uangripelig å jobbe med ut over å “mane fram” den riktige stemningen.

Formula T8 tar er oppgjør med dette. Formula T8 er et operativt og praktisk rammeverk i den forstand at man aktivt og systematisk kan jobbe med å styrke alle de 8 faktorene som inngår i modellen: Task – trigger, talent – trail, trust – travel, tacle – try, try. 

Forretningsetikk

[Eng: Business Ethics]

Forretningsskikk kan defineres som næringsdrivendes evner til å implementer passende retningslinjer og praksis innen antatte kontroversielle tema. Eksempler på områder som går igjen i diskusjoner om forretningsetikk er eierstyring og selskapsledelse, innsidehandel, bestikkelser, diskriminering, samfunnsansvar og forvaltningsansvar.

Lovverket gir en basis for hva som kreves for offentlig annerkjennelse, men gråsoner og vurderinger knyttet til omdømme gir flere dilemma ut over dette.

 

Forretningside

[Eng: Business idea]

Grunnleggende tanke for hvordan organisasjonen skal tjene penger på sine aktiviteter. En forretningsidé er normalt et kort kvalitativt utsagn som uttrykker hva bedriften har som sitt primære virksomhetsområde, og som ledelsen og de ansatte kan identifisere seg med. Forretningsideen gir dessuten omverdenen en idé om hva organisasjonen driver med. Forretningsideer gis mange utforminger. Noen elementer som kan være aktuelle å si noe om, vil være: Behov/bransje (hvilket behov skal man dekke), tilbud/virksomhet (hva er det man leverer), målgruppe/marked (hvem er de kundene man skal dekke behovene for, og hvor befinner de seg?). I tillegg angir noen bedrifter ambisjoner som «ledende» mv. i forretningsideen. Noen har også tillegg som angir et viktig sideområde, f.eks. at man hovedsakelig retter seg mot det norske markedet, men også leverer internasjonalt. Uansett er en forretningsidé et komprimert utsagn som skal angi den hovedsakelige virksomheten og ikke detaljene og unntakene.

Forretningsplan

[Eng. business plan]

Rapport/arbeidsdokument som gir tydelig og kortfattet informasjon om alle sider ved en ny bedrift som er relevant for investorer. Her inngår informasjon om forretningsidé, marked, ledergruppe og ledermåte, framtidsutsikter, forretningsmessige analyser osv

Fotonikk

[Eng: Photonics]

Fotoner er en type elementærpartikler som alt lys og annen elektromagnetisk stråling består av. Fotonikk er et modeerne begrep på fysikken og teknologien sin har med lys å gjøre. Dette inkluderer også infrarød og ultrafiolett stråling.

Fotonikk omfatter optisk måleteknikk, sensorer, solceller, optisk kommunikasjon og belysning/display.

Vi ser fagfeltet har betydning på flere interessante områder. Blant annet er ryggraden i internett og raske bredbåndsløsninger i dag bygget på fotonikk i form av fiberoptiske komponenter og lasere.

Fotonikk gjør det også mulig med berøringsfrie målinger, for eksempel effektiv sortering av pantegods og søppel.

Havvind

[Eng: Offshore wind power]

Havvind er et viktig satsningsområde hvor Norge har betydelige fortrinn som land, både gjennom naturgitte forutsetninger og gjennom de erfaringer og den ekspertisen på relevante områder som er bygget gjennom flere år.

Equinor skriver: «Flytende havvind er framtiden.

Det å flytte vindkraft ut på dypere havområder åpner en verden av nye markeder og muligheter. Flytende turbiner kan plasseres nesten hvor som helst der vannet er mer enn 60 meter dypt, og der hvor vindressursene er optimale.

Nær 80% av verdens potensiale innen havvind er i vann dypere enn 60 meter. Her er vinden sterkere og mer konsistent, og det anslås derfor at det flytende havvindmarkedet kommer til å vokse betydelig i løpet av det neste tiåret.

Vi er verdens ledende utvikler av flytende offshore vind, med gjennomprøvde flytende vindturbinløsninger som allerede er i drift, og flere spennende prosjekter på tegnebrettet.»

Hydrogenteknologi

Hydrogen er en effektiv og miljøvennlig energibærer og vil være et viktig bidrag til bærekraftig energiutvikling. Hydrogen vurderes av mange som det ultimate drivstoffet for fremtiden. Hvis hydrogenteknologien utvikles videre, ser potensialet lovende ut med tanke på økonomi og lavere utslipp.

Norge har allerede en klynge selskaper som leverer de viktigste produktene i hydrogen-verdikjeden og området omtales som et mulig eventyr i norsk industri.

Hyperautomasjon

[Eng: Hyperautomation]

Hyperautomasjon handler om å bruke avansert teknologi, som for eksempel kunstig intelligens og maskinlæring, til å automatisere en rekke oppgaver som vanligvis utføres av mennesker. Gjennom å bruke avansert teknologi kan virksomheter enklere analysere, automatisere, måle og overvåke en rekke prosesser.

Begrepet hyperautomasjon (i stedet for bare automasjon) referer til både den bredden av verktøy som automatiseres, men også den graden av raffinement man snakker om. En utfordring med å skulle etterligne de ikke-mekaniske delene av det vi mennesker gjør, er at den menneskelige verktøykassen i praksis er svært rikholdig og sammensatt, og vi bruker den helt intuitivt. Derfor involverer hyperautomasjon også en kombinasjon av flere ulike verktøy, som

  • Robotisk prosessautomatisering, også kalt Robotic Process Automation (RPA), er bruk av programvare med kunstig intelligens (AI) og maskinlæringskapasitet for å håndtere store mengder repetitive oppgaver. Eksempler på bruk er: Kunderegistrering,  forsikringsoppgjør, monitorere etterlevelse av lover og regler, lån og gjeldshåndtering, kredittvurdering, transportstyring, kundeservice, innkjøp og lagerstyring.
  • Såkalte Intelligent business process management suites (iBPMS) som kombinerer programvare for prossesstyring (BPM) med de ekstra muligheten som kunstig intelligens (AI) tilfører for mer dynamisk å kunne automatisere komplekse prosesser helhetlig fra start til ende.
  • Generell understøttelse av flere beslutninger basert på kunstig intelligens.

En bieffekt av hyperautomasjon er ofte at det skapes en digital tvilling av organisasjonen, noe som gjør at du kan visualisere hvordan funksjoner, prosesser og nøkkelindikatorer spiller sammen for å drive verdien. Den digitale tvillingen blir en integrert del av hyperautomasjonen, og gir sanntidsinformasjon med høy styringsverdi og en rekke tilleggsmuligheter.

Hypertekst

[Eng: Hypertext]

Prinsipp for ikke-hierarkisk lenking av informasjon, der en tekst henviser direkte til annen relevant informasjon

  • Hypertext Markup Lanuage (HTML) er programmeringsspråket som brukes til å lage web-sider. En nettleser kan oversette html-filers angivelse av grafiske tegn, layoutkoder osv.
  • Hypertext Transfer Protocol (HTTP) er protokollen som støtter lenker på verdensveven (www) og muliggjør overføring av data fra en maskin til en annen.
  • Hypertext Transfer Protocol Secure (HTTPS) er en sikrere utgave av HTTP som tilbyr autentisering og kryptering ved digitale sertifikater. En HTTPS-sesjon blir kryptert enten ved bruk av SSL-protokollen (Secure Socket Layer) eller TLS-protokollen (Transport Layer Security), og tilbyr beskyttelse mot «tyvlytting», og at noen endrer på de sendte dataene.

Hypotese

[Eng: Hypothesis]

Enkelt fortalt en antagelse som ikke er bevist, men som brukes som et arbeidsgrunnlag.

Litt mer presis:

«En hypotese er en usikker teori om sammenhenger som lar seg teste empirisk. For at en hypotese skal kunne regnes som en vitenskapelig hypotese, må den være etterprøvbar. Når en hypotese blir testet vitenskapelig, kan man si at den er blitt foredlet.» (Wikipedia)

Tankesettet rundt hypoteser er viktig for ledere å forstå i en kompleks og urolig verden hvor det er vanskelig å finne måter å «regne seg fram». I innvasjonssammenheng er det for eksempel essensielt å bygge opp hypoteser om markedsbehov, kjøpsatferd, betalingsvilje etc. Det er imidlertid like essensielt å foredle disse hypotesene gjennom prototyping, minsteprodukter og andre mekanismer før man gjør de tunge investeringene. 

I sin «Customer Development Model» har Steve Blank bekreftelse av gitte antakelser og hypoteser som sentrale Exit-kriterier for overgang fra en en hovedfase til en annen. Dette er et annet tankesett enn man er vant til gjennom tradisjonelle framdriftsplaner, vannfallsmodeller, gantskjema etc.

Blanks tanker rundt denne modellen er basert på studier av oppstartsvirksomheter i Silicon Valley og la igjen grunnlaget for Lean Startup- bevegelsen.

Immaterielle eiendeler

[Eng. intangible assets]

Eiendeler i balansen knyttet til rettigheter av ikke materiell art, f.eks. den bokførte verdien av patenter, salgsrettigheter, varemerker, utsatt skattefordel og goodwill. Investeringer i immaterielle eiendeler har ofte noenlunde samme karakter som investeringer i varige anleggsmidler, hvor investeringen vil ha relativt langsiktige virkninger. I praksis er det imidlertid vanskelig, for ikke å si umulig, å avgjøre hvilke virkninger mange immaterielle investeringer vil ha over tid. Av den grunn utgiftsføres normalt disse investeringen i utgiftsåret (reklamekampanjer, utviklingsarbeid etc..).

Informasjon

[Eng: Information]

Data satt i sammenheng som gir mening. Informasjon er data som blir tolket. Informasjon er en eksplisitt representasjon av kunnskap, ikke kunnskap i seg selv. Kunnskap kommuniseres som informasjon.

Informasjonssystem

[Eng: Information System]

Et organisert opplegg for håndtering av informasjon. Et informasjonssystem er en organisert kombinasjon av mennesker, maskinvare, programvare, kommunikasjonsnett og dataressurser, som samler inn, transformerer og formidler informasjon.

Informasjonsteknologi (IT)

Omfatter maskiner og programmer som sammen kan håndtere elektronisk informasjon

Influencer

Influencer er en yrkestittel som har dukket opp de senere årene, men hva er egentlig en influencer?

På utdanning.no finner vi følgende beskrivelse: «Begrepet influenser kommer fra engelsk og betyr «påvirker». Det blir ofte brukt om personer som tjener penger på å profilere ulike produkter i sosiale medier.

Det kan være eksempelvis bloggere, vloggere, instagrammere, snapchattere eller youtubere. Influencere har gjerne bygget seg opp et stort publikum, og kan også kalles opinionsledere eller trendsettere.

Influencere jobber med markedsføring for ulike annonsører i mange forskjellige bransjer. For eksempel innen mote, livsstil eller reiseliv. Som influencer eller opinionsleder er du mellomleddet mellom avsender (annonsørene) og mottaker (ditt publikum).»

Internasjonale organisasjoner

World Economic Forum (WEF) 
En internasjonal ikke-statlig organisasjon, opprettet i 1971 som en ikke-kommersiell stiftelse. Organisasjonen har sitt hovedsete i Cologny i Genève i Sveits, og arbeider for å fremme samarbeid mellom verdens næringslivsledere og politikere om løsningen av globale problemer.

Verdens handelsorganisasjon [World Trade Organization (WTO)]
Verdens handelsorganisasjon ble etablert 1995 etter en revisjon av Generalavtalen om tolltariffer og handel. I tillegg til GATT-avtalen, som regulerer varehandel, administrerer organisasjonen GATS, reglene for tjenesteytelser, som for eksempel telekommunikasjon, konsulent- og bankvirksomhet, over landegrensene.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling [Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD)]: 
Etablert i 1961 som videreføring av organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC). Arbeider for å fremme internasjonal økonomisk utvikling. En rekke industriland, deriblant Norge, er medlemmer. Blant annet kjent for sine landrapporter utgitt av sekretariatet i Paris.

Internett

[Eng: Internet]

Stort internasjonalt nettverk, som består av tusenvis av mindre nettverk over hele verden. En rekke ulike tjenester tilbys over internett, deriblant filoverføring, elektronisk post og det som kalles world wide web. World wide web er det mange tenker på når det snakkes om internett, og er et system av nettverkstjenere som støtter presentasjon av dokumenter formattert på en spesiell måte som ofte inkluderer grafikk, tekst, lyd og animasjon, samt lenker til andre dokumenter. De forretningsmessige sidene av internett er gjerne sett i relasjon til nøkkeltema som: 1) Globalisering 2) Fjerne mellomledd i verdikjeden (disintermediation) 3) Redesigne verdikjeden (re-intermediation) 4)Innovasjon av nye verdiskapende tjenester.

Internett overalt

Nettilkoblede sensorer blir mer og mer vanlige overalt. Fjernstyring av varmen på hytta eller lokalisering av bilen er bare en forsmak på hva som venter oss når flere og flere av de gjenstandene vi bruker blir koblet opp til Internett. Små sensorer kan plasseres nær sagt hvor som helst, og formidle informasjon om alt fra temperaturen på en vare, helsetilstanden til en kronisk pasient eller kvaliteten på drikkevannet i springen.

Intranett

Et lukket informasjonsnettverk for organisasjonsinterne brukere basert på TCP/IP og web-teknologi.

Internettprotokoll

Internet protocol, IP

Protokollen alle maskiner på Internett bruker; språket som brukes slik at maskinene kan kommunisere med hverandre. Sørger f.eks. for at e-post sendes ut på Internett og at den kommer fram til riktig adresse

Jungs typeindeks (JTI)

Jungs typeindeks (JTI), utviklet på 1990-tallet og introdusert 2001, bygger på Carl Gustav Jung (1875-1961) sin typeteori fra 1921. JTI forholder seg til 4 dimensjoner;

Energi (Ekstrovert - Introvert

Opplevelse (Sansning - Intuisjon)

Avgjørelse (Tenkning - Følelse)

Livsstil (Avgjørelse - opplevelse)

Med 2 alternativer og 4 dimensjoner gir dette 16 personlighetsprofiler. Jung hadde i utgangspunktet bare de 3 øverste dimensjonene, Livsstil er utviklet senere.

Just-in-time (JIT)

Just-in-time er en filosofi og lagersystem hvor anskaffelser av råvarer samkjøres direkte med produksjonsplaner og på den måten minimerer lagerkost og ukurans. 

Generelt git JIT en redukjon av alle typer lager, noe som også gir lavere omstillingskostnader ved overgang til noe produkserier.  JIT innebærer bl.a. små ordrer og dermed hyppige bestillinger av varer, korte leveringstider og enkle bestillingsrutiner. Stiller store krav til leverandørenes kvalitet og leveringspunktlighet, samt til produksjonsplanlegging og kvalitetsovervåkning under hele produksjonsprosessen.

Fokus på reduserte lager må balanseres i forhold til behov for kundenes forventninger til tilgjengelighet og rask levering.

Kapabilitet

[Eng: Capability]

Dugelighet, dyktighet. Blant annet brukt om evnen en arbeidsprosess har til å oppnå planlagte prestasjoner

Kodak-øyeblikk

[Eng: Kodak moment]

Den lille gule og rød esken med en filmrull inne i var en gang noe "alle" hadde et forhold til. Kodak hadde en så sterk posisjon innen film til foto at folk over hele verden begynte å omtale forevigelsen av minnerike øyeblikk som Kodak-øyeblikk. Merkenavnet var på linje med Coca Cola.

I 2012 måtte selskapet søke om konkursbeskyttelse, og dersom vi i dag ser etter definisjonen på Kodak-øyeblikk, har det også dukket opp en ny:

"The situation in which a business fails to foresee changes within its industry and drops from a market-dominant position to being a minor player or declares banktuptcy." (Wiktionary)

Kåre Valebrokk skriver følgende i en kommentar i Aftenposten i 2012:

"Det ironiske med Kodak-sammenbruddet er at det var Kodak som ganske alene utviklet fremtidens fototeknologi uten å ta den i bruk. Allerede i 1975 hadde Kodak-ingeniørene ferdig prototypen på digitalkameraet, instrumentet som i løpet av et par korte tiår skulle komme til å stjele verdensmarkedet fra Kodak.

Når Kodak-teknologien aldri ble sendt på markedet, var det av redsel for å ødelegge sin egen, kjemibaserte filmvirksomhet, som hvert år feide hundrevis av millioner dollar inn i Kodak-kassen. Amerikanske kommentatorer henviser også til en sterkt fremskredet arroganse i Kodak-ledelsen. Bedriften hadde levd godt på den kjemibaserte teknologien i så mange år at tanken på å bli overkjørt av digitale løsninger var utenkelig. Den ble da heller ikke tenkt før alt var for sent."

Den tiden vi er inne i legger til rette for mange Kodak-øyeblikk. Det interessante er at det typisk er de store som felles av dette fenomenet, noe som skaper mange innganger for nye og innovative aktører.

Komparative fortrinn

[Eng: Comparative Advantage]

Komparative fortrinn er et begrep innenfor internasjonal økonomi som tilsier at hvert land vil eksportere de produktene som landet har best forutsetninger for å produsere, og importere andre produkter.

Komplementor

[Eng: Complementor]

En aktør er din komplementor om kundene verdsetter dine varer eller tjenester høyere når de har tilgang på den andre aktørens varer eller tjenester, enn når de bare har tilgang til din vare eller tjeneste.

Kryptere

[Eng: Encrypt]

Omforme data slik at de blir uleselige for alle maskiner eller mennesker som ikke kjenner hvordan de er omformet. En krypteringsmekanisme er en mekanisme i et program som koder data slik at de ikke kan tolkes av andre programmer enn de som vet hvordan dataene skal de-kodes.

Kryptovaluta

[Eng: Cryptocurrency, crypto currency, crypto]

"Kryptovaluta er et digitalt aktivum laget for å fungere som et utvekslingmedium (betalingsmiddel). Kryptovaluta benytter seg av kryptografi for å sikre transaksjoner, kontrollere opprettelsen av ytterligere valutaenheter, samt verifisere overføring av aktivum. Kryptovaluta benytter seg av desentralisert kontroll i motsetning til regulære valutaer hvor kontrollen normalt er sentralisert hos en statsbank." (Wikipedia)

Bitcoin er den mest kjente kryptovalutaen og regnes også som den første desentraliserte kryptovalutaen. Den ble først utgitt som programvare med åpen kildekode (open source) i 2009.

Altcoins er et uttrykk som benyttes om andre kryptovalutaer enn bitcoin. Det eksisterer flere tusen altcoins, enten alternative varianter av bitcoin eller andre kryptovalutaer. Altcoins stod for ca en tredjedel av verdien av det total kryptovalutamarkedet i 2020.

Desentralisert kontroll med blokkjede: Hånd i hånd med bitcoin, kom også teknologien blokkjede (blockchain) på banen. Blokkjeden er en distibuert database hvor informasjonen spres ut på mange noder som oppdaterer og kontrollerer hverandre hele tiden. Dette var en helt nødvendig teknologi for å kunne realisere en valuta med desntralisert kontroll. 

Utvinning (mining):  Generering av nye digitale mynter skal være forutsigbar og jobben med å bringe nye bitcoins i omløp skjer ved en slags digital parallell til gullgraverne i California på midten av 1800-tllet. Ved hjelp av datakraft skal nye digitale mynter kunne utvinnes etter et forhåndsbestemt tempo. For å unngå at utvinningen skjer raskere enn det som er definert på forhånd kan vanskelighetsgraden for utvinning justeres.

Fordelene med kryptovaluta vs fiat-penger (som i praksis omfatter alle statsvalutaene som norske kroner, euro, amerikanske dollar etc.) diskuteres stadig. I vurderinger av fordelene med bitcoin vs fiat-penger dras for eksempel følgende fram:

  • Lav kost på oppbevaring og transaksjoner sett i forhold til vanlig bankkostnader for det tilsvarende.
  • Muligheten for å dele opp tillater bittesmå transaksjoner som ikke er mulig med fiat-valutaer.
  • En global valuta med lik verdi overalt og som kan benyttes hvor som helst. Ingen myndigheter kan "trykke penger" og skape inflasjon.
  • Ingen reguleringer eller begrensninger som kan styres av myndigheter i forhold til kjøp, salg eller oppbevaring noe sted i verden
  • Umulig å forfalske på grunn av blokkjede-teknologien som styrer alt

Det som dras fram av fordeler er gjerne også det som av andre påpekes som utfordringer. For eksempel innebærer bruk av bitcoin skatteutfordringer, noe som igjen rokker ved fundamentet for velferdsstaten. Vi ser også at bitcoin er blitt sentral i kriminelle forhold som hvitvasking og lyssky transaksjoner.

Kunstig intelligens

[Eng: Artificial intelligence (AI)]

Kunstig intelligens er en av de teknologiene som har skapt størst interesse de senere årene. Fordi ordet intelligens og de teknologien faktisk forsøker å gjøre trår langt inn i intimsonene til oss mennesker, er teknologien både myteomspunnet og skaper både frykt og fryd. Dersom vi ser på hvordan risikokapital skytes inn i kunstig intelligens, og hvordan oppstartsbedrifter innen området kjøpes opp av de store teknologiselskapene, er det i alle fall ingen tvil om at dette er noe både politikere og næringslivsleder bør forstå hva handler om.

Entydige definisjoner på kunstig intelligens er ikke enkelt å finne, men seniorforsker Axel Tidemann definerer det slik i Store Norske Leksikon:"Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent".

Deloitte benytter følgende definisjon: "Kunstig intelligens (AI) er teori og utvikling av datasystemer som er i stand til å gjennomføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens."

Andreas Kaplan og Michael Haenlein definerer kunstig intelligens som "et systems evne til å korrekt tolke eksterne data, å lære av slike data, og å bruke denne kunnskapen til å oppnå spesifikke mål og oppgaver gjennom fleksibel tilpasning"

Eksempler på bruksområder for kunstig intelligens er autonome kjøretøy (droner, biler,..), medisinsk diagnose, bevise matematiske teorem, spille spill (som sjakk), søkemotorer (som Google), online assistener (som Siri), visuell gjenkjennelse, talegjenkjennelse, spam filter, prediksjoner (flyforsinkelser, juridiske avgjørelser) beslutninger under usikkerhet, oversettelse, målretting av digital reklame og energilagring.

Systemer for kunstig intelligens kan grovt deles i to kategorier:

  • Regelbaserte modeller (ekspertsystemer) forstår begreper gjennom regler, som ofte er progrmmert før modellen brukes. Et eksempel kan være sjakk, hvor man programmerer inn alle reglene, og kanskje også forer maskinen med tidligere spilte partier.
  • Datadrevne modeller (maskinlæring) lærer gjennom trening i stedet for å få presentert reglene. AlphaZero er datamaskinen som tok sjakkverdenen med storm når den i 2017, med 24 timers trening (spilte med seg selv) slo det som var av mennesker og maskiner i sjakkverdenen uten å ha lært en eneste sjakkregel eller sett et eneste sjakkparti.

Noen begreper som du vil treffe i forbindelse med maskinlæring er overvåket læring, tilbakepropagering, uovervåket læring, forsterket læring, support vector machines og case based reasoning.

Kunstige nevrale nettverk (artificial neural networks) er en avansert form for maskinlæring som er en grov forenkling av de biologiske nettverkene som finnes i hjernen. Når det refereres til dyp læring (deep learning), handler det om å bygge et nevralt nettverk med mange lag hvor hvert lag øker beregningskraften til hele systemet. Hvert lag fungerer som en abstraksjon av det lavere laget. I et dypt nettverk som forsøker å identifisere objekter i et bilde, vil for eksempel de lavere lagene gjenkjenne enkle former, for eksempel kanter, mens de høyere lagene gjenkjenner mer abstrakte former, for eksempel et ansikt.

Selve begrepet kunstig intelligens kan vi spore helt tilbake til 1956, til en seks uker lang konferanse ved Dartmouth College kalt Summer Research Project on Artificial IntelligenceFramskrittene innen kunstig intelligens de senere årene har blant annet kommet som følge av økt datakraft, stordata (big data), internett (og skyen), og ikke minst: nye algoritmer innen maskinlæring.  Mange fagfelt er involvert, som blant annet informatikk, matematikk, statistikk, psykologi, nevrologi og lingvistikk.

Kunnskap

[Eng: Knowledge]

Informasjon kombinert med erfaring, kontekts (sammenheng), interpretasjon (tolkning) og refleksjon (ettertankte). Mennesker har kunnskap, kunnskap kan ikke eksistere utenfor hjernen.

Landbruksteknologi

Landbruksteknologi er et interessant satsningsområde for Norge av flere årsaker.

Mye tyder for eksempel på at teknologi og kompetanse som er bygget opp i leverandørindustrien til oljenæringe på flere områder kan overføres til neste generasjons landbruksmaskiner. Det gjelder for eksempel sensorer og roboter som er utviklet for å mestre omgivelsene på havbunnen. 

Et annet eksempel er hvordan norsk utmark, som vi har mye av, har bidratt til å utvikle revolusjonerende beiteteknologi som overflødiggjør gjerder og som holder oversikt over dyra med GPS. 

Sintef i Trondheim har opprettet en egen avdeling for utvikling av teknologi til mat- og landbruksindustrien, og flere beskriver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås som ledende.

Dette handler både om arbeideplasser, norsk selvforsyning, samt en fremtidig markedsposisjon til norsk mat gjennom blant annet å levere på økte forventninger til bærekraftig produsert mat.

Lavkarbon skipsfart

[Eng: Low Carbon Shipping]

FN-organisasjonen IMO (International Maritime Organization) har fra 2018 en målsetting om 40 prosents reduksjon av internasjonal skipsfarts CO2-utslipp innen 2030.

Engebret Dahm, adm. direktør i Klaveness Combination Carriers, uttaler i en pressemelding (2020): «Fremtidens vinnere i shipping-bransjen vil være selskaper som kan tilby konkurransedyktig lavkarbon- eller nullutslipps-transportløsninger til sine kunder»

I en presentasjon av rapporten "Navigating Towards Cleaner Maritime Shipping skriver Sørlandets Europakontor:

"Norden ligger allerede langt fremme når det gjelder å utvikle teknologi for mer miljøvennlig skipsfart. Ved å akselerering teknologisk utvikling og opptak av ny teknologi, kan regionen bidra til en vellykket grønn omstilling av den globale skipsfarten. I tillegg til energieffektivisering, er det behov for lavkarbon-drivstoff for å avkarbonisere den maritime sektoren. De mest lovende alternativene er biodrivstoff, batterier, hydrogen, syntetiske drivstoff og utslippsfri ammoniakk. LNG og metanol (når de produseres fra fossile kilder) bidrar ikke til betydelig lavere utslipp sammenlignet med konvensjonelle drivstoff."

Lean

Engelsk ord for "mager". Japansk filosofi som etterhvert har blitt et felles begrep for prosessforbedringer hvor effektivitet og verdiskapning er i fokus. Begrepet ble først introdusert av Womack, Jones, Roos og Carpenter i 1990 med boken "The Machine That Changed the World: The Story of Lean Production". Bakgrunnen er Toyota Production System (TPS) som spres til USA på 1980-tallet, i første omgang under betegnelse Just-In-Time (JIT). 

Et begrep som gjerne dukker opp i Lean-sammenheng er Kaizen. Kaizen kommer fra Japansk og betyr forbedring.  I praksis brukes det gjerne i betydningen kontinuerlig forbedring, det å strebe etter stadig å gjøre ting smartere og mer effektivt - med et spesielt fokus på å unngå sløsing (primært sløsing av ressurser som produksjonsmidler, tid, oppgaver osv). Et Kaizen-møte er typisk kort (5-15 min) og stående, og med klart fokus på å dele forbedringsforslag, for å effektuere disse umiddelbart. Korte raske beslutningsveier og med fokus på nære problemstillinger.

Historisk henger dette helt tilbake til bilens barndom for over 100 år siden, hvor Toyota var på besøk hos Ford, og tok med seg lærdom fra besøk på en effektiv Ford-fabrikk. Tilbake i USA har Motorola utviklet tilsvarende tankesett, og introdusert begrepet 6 Sigma, som refererer til det statistisk teoretisk minste feilprosent som et tall med 0,0000001. Six Sigma referer på den måten til den teoretisk perfekte kvalitet. 

Lean har etterhvert festet seg som begrep og blitt en betydningsfull trend. Grunnidéene sprer seg til stadig flere næringer og bruksområder verden over.

Management buyout (MBO)

Oppkjøp der selskapets ledelse kjøper virksomheten fra tidligere eiere, enten alene eller som sentrale aktører sammen med flere, som f.eks ansatte og/eller finansielle aktører

Mentor

En mentor er som oftest en erfaren leder «utenfor linjen» som hjelper en annen leder. Det kan dreie seg om at lederen skal utvikle seg slik at hun/han når sine mål på et eller flere områder. Mentoren bør ha en viss avstand til den hun/han er mentor for. Stammer fra gresk mytologi hvor Mentor var en gammel venn og rådgiver for helten Odyssevs, kongen av Itaka. Mentor har etter dette vært ensbetydende med en person som drar nytte av sin kunnskap for å veilede andre.

Millers lov

[Eng: Miller´s law]

Dette er del av kommunikasjonsteorien til amerikaneren Georg A. Miller (1920-2012), professor i psykologi ved Princeton University. Loven handler om å ikke starte med å dømme det andre sier ut i fra egne (forhastede) tolkninger, men å starte med å forsøke å forstå. Loven er formulert slik:

”For å forstå hva en annen person sier må du forutsette at det er sant og forsøke å forestille deg hva som gjør det sant” (Wikipedias oversettelse)

Mobilnettet i Norge

1G: Nordisk mobiltelefonsystem (NMT) regnes som førstegenerasjons (1G) mobilsystem og ble tatt i bruk i 1981. Det var verdens første helautomatiske mobiltelefonisystem, og det hadde analog taleoverføring og digital signalering. Det fantes to forskjellige nett, NMT-450 og NMT-900, som brukte henholdsvis 450 MHz og 900 MHz. NMT-900 ble innført i 1986 og kunne håndtere flere kanaler enn det eldre NMT-450-nettet. Likevel forble NMT-450 populært på grunn av den større rekkevidden som fulgte med bruk av en lavere frekvens. Den store rekkevidden gjorde også at NMT-450 forble en nisje lenge etter at det nyere GSM-nettet hadde tatt over.

 2G: Global System for Mobile Communication (GSM, opprinnelig Groupe Spécial Mobile) regnes som 2. generasjons automatiske mobilsystemer. Systemet ble først lansert i Norge i 1993 av NetCom. GSM tillater i tillegg til stemmeoverføringtjenester, også tjenester som SMS (Short Message Services) og internett-surfing via WAP (Wireless Application Protocol).

3G: Universal Mobile Telecommunications System (UMTS) er en teknologi for tredje generasjons mobiltjenester i mobilnett, og de første lisensene ble tildelt i Norge i 2000. Teknologien øker overføringshastigheten for data i forhold til i GSM-nettet og anvendes for å tilby overføring av data og bilde fra eller til mobiltelefoner. Fra 2007 bygget Telenor og Telia ut såkalt turbo-3G med HSDPA-teknologi,

4G er en teknologi for fjerde generasjons mobiltjenester i mobilnett. 4G ble standardisert i 2008 og ble utviklet for å kunne overføre høykapasitetstjenester som mobilt bredbånd, MMS, video chat, IP-basert tale og data.  4G er  ti ganger raskere enn "turbo-3G".

NetCom (senere Telia) avduket i 2009 verdens første 4G-nettverk med LTE-teknologi i Oslo, og deretter i Trondheim, Bergen og Stavanger i 2011. LTE-teknologien tilfredsstilte strengt tatt ikke kravene til 4G men fikk betegnelsen likevel. Når Telenor og Telia så lanserte sine LTE Advenced i 2016, fikk de betegnelsen 4G+, selv om de strengt tatt bare endelig var ekte 4G.

5G er en teknologi for femte generasjons mobiltjenester i mobilnett. Denne nye infrastrukturen vil tilby større hastigheter og mer kapasitet, og dermed åpne for bedre brukeropplevelser og helt nye muligheter i mobilnettet.

5G fremheves som nøkkelen til videre digitalisering. Eksempler som nevnes er at du kan få presis helsehjelp raskere, en mer sømløs kollektivreise og en virtuell virkelighet som vil endre måten man handler på. Den vil og bidra til å ta ut potensialet i tingenes internet (IoT), noe som for ekesmpel vil gi muligheter til å møte klimaendringene på nye måter, øke matsikkerhet og håndtere eldreomsorgen mer skreddersydd og intuitivt. 

Når det gjelder forskjellen på 4G og 5G er det lett å fokusere på en kraftig hastighetsøkning, men det aller viktigste at man kan håndtere mange ganger så store datamengder innenfor denne hastighetsøkningen.

Motstand mot forandring

En iboende egenskap i alle mennesker er hjernens inngrodde og nedarvete (gjennom tusenvis av år) ønske om å bevare. I dette ligger dermed et biologisk inngrodd mønster som også undergraver forbedringstiltak som innebærer forandring. Dette ligger hos alle mennesker, selv om personlighetstrekk som endringsvillighet og pådriveregenskaper (eller det motsatte) gjør at vi opplever folk forskjellige.

For ledere er denne motstanden ofte frustrerende, og de instinktive reaksjonene er gjerne å dysse motstanden ned eller å forsøke å vinne diskusjonen – overbevise. 

Ved å anerkjenne motstanden som en naturlig reaksjon, og heller lytte og vise nysgjerrighet, vil man lettere vinne tillit (folk blir hørt), få en forbedret beslutning og skape en åpnere og mer effektiv kultur.

Myers-Briggs typeindikator (MBTI)

Myers-Briggs Type Indicator

Myers Briggs Type indikator er resultat av utvikling fra 1917-1944 av Katharine Cook Briggs og senere hennes datter Isabel Briggs Myers. Ingen av disse var psykologer, og utviklet selv sine modeller som viste seg og falle godt sammen med Jungs teorier (som kom i 1921). MBTI begrepet fremkom fra 1954. Myers og Briggs brukte teoriene og laget modeller og typeindekser med formål å bli brukt i jobbsammenheng. Dette for å bidra til å sikre et godt jobbvalg ut fra lykke og personlig oppfyllelse.

MBTI kritiseres for ikke å ha tilstrekkelig pålitelighet og validitet. Den kritiseres også i forhold til Forner-effekten; at beskrivelsene er så generelle at de passer alle (også kalt Barnum-effekten) – i klasse med horoskoper. MBTI er på tross av dette i ganske utbredt bruk, både innen rekruttering/ansettelser og innen team- og lederutvikling.

Nanoteknologi

[Eng: Nanotechnology], Nanotech

Nanoteknologi er av det amerikanske, statlige National Nanotechnology Initiative (NNI) definert som teknologi som benytter materie med dimensjoner som er mellom 1 og 100 nanometer, i en industriell sammeneng . 1 nanometer er en milliontedels millimeter. Teknologien bygger sine enheter av atomer og molekyler og  omfatter felt som overflatevitenskap, organisk kjemi, molekulær biologi, halvlederfysikk, energilagring, engineering, mikrofabrikasjon og molekulær engineering.

De første omtalen av nanoteknologi, eller konseptet som ledet fram til den, kan vi spore tilbake til 1959, i en presentasjon av den kjnte fysikeren Richard Feyman. Den første kjente bruken av selve ordet, er fra 1974 av Norio Taniguchi, professor ved Tokyo University of Science.

Nanoteknologi kan få tennisballer til å vare lengre, golfballer til å fly rettere og bowlingkula til holde seg bedre. Like interessant er det kanskje at den kan gjøre PC-er billigere, raskere og med mer minne.

Nanoteknologi inngår som en viktig komponent i stadig flere produkter. Grunnen er at fysikken i et materiale eller en sensor på nanometer skala er slik at man i stor grad kan skreddersy egenskaper ved et produkt som tidligere ikke ville vært mulig. Et eksempel på anvendelse av nanoteknologi er belegg som beskytter metall, glass og andre overflater mot korrosjon, riper og væsker. Slike belegg benyttes blant annet i bilindustrien hvor det er utviklet produkter som beskytter frontruten mot riper og dugg.

Som alle nye teknologier, diskuteres det også her om mulige negative sider, som for eksempel om materialer kan være giftige, om hvordan de påvirker miljøet, og om hvordan teknologien vil påvirke global økonomi. Derfor diskuteres også behoveet for reguleringer.

 

 

Nettskyen

[Eng: Cloud computing], skyen, cloud

Nettskyen, ofte bare referert til som skyen, er en betegnelse for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på tjenere i eksterne tjenerparker tilknyttet internett, også kjent som skytjenester.

Mange bruker Dropbox, iCloud eller andre skybaserte tjenester for å lagre dokumenter, musikk eller bilder. Slike tjenester vil bre om seg. I stedet for å installere programmer eller laste ned filmer, musikk eller bilder lokalt, vil vi i økende grad streame dem fra «skyen» ved behov. Spotify og Netflix er eksempler på underholdningstjenester som bruker denne teknologien. Både Adobe og Microsoft tilbyr allerede sine mest populære dataprogrammer som nettbaserte løsninger.

Bruken av skysymbolet kan vi spore helt tilbake til ARPANET (1977) og CSNET (1981), begge forgjengere til dagens internett. Begrepet Cloud computing finner vi også hos selskapet Compaq i et internt dokument fra 1996, men det skulle enda ta flere år før det festet seg som begrep.

CRM-selskapet Salesforce.com er en av  pieonerene på skybaserte tjenester og de revolusjonerte CRM-bransjen med sitt «The end of software» initiativ helt tilbake til 2000. Medgrunder og mangeårig frontfigur Mark Benioff formulerer seg slik når han ser tilbake:

“This [cloud delivery] model made software similar to a utility, akin to paying a monthly electric bill. Why couldn’t customers pay a monthly bill for a service that would run business applications whenever and wherever?” 

Konseptet var med andre ord født, men fødselsåret for begrepet «cloud computing» regnes av mange å være 2006, når det ble tatt i bruk av store selskap som Google og Amazon for å beskrive det nye paradigmet hvor folk får tilgang til programvare, datakraft og filer over nettet i stedet for fra deres lokale maskin.

Det er og har vært en skepsis mot å flytte virksomhetskritiske bedriftstjenere ut til en ekstern leverandør i nettskyen. Kombinasjon av kostnadseffektivitet og fleksibilitet, hvor blant annet bedrifter kan leie kapasitet ved behov i stedet for å investere og vedlikeholde utstyr selv, gjør likefullt at nettskyen allerede har snudd opp med på IT-bransjen.

Tjenester i nettskyen kommer i flere varianter:

Infrastructure as a service (IaaS), med tjenester som virtuelle maskiner, tjenere, datalagring, lastbalansering, nettverk etc. Eksempler er Amazon Elastic Computing Cloud (EC2) og Google Compute Platform

Platform as a service (PaaS), med tjenester som  kjøretid, databaser, web-servere og utviklingsverktøy. Eksempler er Amazon Web Services, Google App Engine og Microsoft Azure.

Software as a Service (SaaS), med tjenester som CRM, e-post, virtuell desktop, kommunikasjon, sosiale media og spill. Eksmepler er Salesforce.com, Hubspot, Gmail, Facebook og  chess.com.

Andre begrep som er i bruk er Mobile «backend» as a service (MBaaS), Serverless computing og Function as a service (FaaS).

Betalingsmodeller som er i bruk er blant annet prosessordtid (time), datalagring (GB/måned), Båndbredde (GB/måned), per utført tjeneste (som f.eks per utsendt faktura), per reklameeksponering eller klikk (som f.eks via Google Adwords), funksjonalitet og brukere (som f.eks Salesforce sales cloud).

Oppdragsøkonomi

[Eng: Gig economy] Gig-økonomi

Mange arbeidere får nå betalt per oppgave (eller oppdrag) de gjennomfører, som å gå tur med hunden din eller å kjøre deg et sted. Begrepet "gig economy" er lånt fra musikeres liv, der de ofte ikke har faste lønninger, men får betalt per spillejobb (gig). 

Bureau of Labor Statistics definerer oppdragsøkonomi som «enkeltprosjekter eller oppdrag som en medarbeider leies inn til, ofte via en digital markedsplass, for å arbeide ved behov».

For forbrukerne kan dette være fordelaktig, siden tjenestene blir billige og enkelt tilgjengelige. For noen arbeidere/tilbydere kan og fleksibiliteten i en sånn gig-struktur være velkommen, litt avhengig av livssituasjon og ferdigheter.

Prinisppene i Gig-økonomien møter imidlertid også kritikk. De som jobber gjennom selskaper som for eksempel Uber og Amazons Mechanical Turk, blir klassifisert som selvstendige tjenesteleverandører og ikke vanlige ansatte. Dermed er de heller ikke beskyttet av lover og regler som beskytter sistnevnte.

Begrep som Gig-økonomi og delingsøkonomi (Sharing Economy) brukes ofte om hverandre, og selskap som Uber nevnes ofte i forbindelse med begge. Det er imidlertid nyanseforskjeller. I hovedtrekk kan en Gig-økonomi beskrives ved at individer tilbyr sine tjenester på deltid til både store og små selskap, mens delingsøkonomien handler om at individer (og familier) kan dra nytte av goder/fasiliteter de besitter (ut over det de selv trenger) og leie dem ut til folk som etterspør dem.

Oppkjøp

Gjeldsfinansiert oppkjøp [Eng: Leveraged buyout (LBO)], lånefinansiert oppkjøp

Et oppkjøp av et selskap eller en del av et selskap som finansieres på en slik måte at den oppkjøpte enheten får en vesentlig høyere gjeldsandel etter at transaksjonen er gjennomført enn et tilsvarende selskap. Den høye gjeldsandelen kommer som en følge av at en betydelig del av kjøpesummen gjeldsfinansieres. 

Narve Reiten og Erlend Sundstrøm legger i en artikkel denne beskrivelsen til grunn:

"Den vanligste definisjonen av lånefinansierte oppkjøp er transaksjoner hvor en investorgruppering kjøper 100 % av aksjene i et børsnotert selskap, eller en divisjon av et børsnotert selskap, ved hjelp av lånte midler. Selskapet blir deretter trukket fra børslisten. Slike oppkjøp benevnes «Leveraged Buyouts» (LBO) og kjennetegnes ved følgende:

  • De har høy grad av gjeldsfinansiering -- ofte opp mot 90 % av kjøpesummen.
  • Finansieringsstrukturene er kompliserte, med mange involverte parter.
  • Finansieringen er basert på pant i eiendelene og tilgang til kontantstrømmene i målselskapet.

Høy gjeldsgrad benyttes også i transaksjoner som ikke involverer børsnoterte selskaper, for eksempel i «Management Buyouts», som innebærer oppkjøp initiert av selskapets ledelse. "

Oppløsning og skarphet

[Eng: Resolution]

En nøkkelproblemstilling ved digitalisering (digitisering) av informasjonsobjekter som lyd og bilde (inkludert film/video), er oppløsning. Oppløsning beskriver litt enkelt fortalt tettheten av informasjon som brukes for å representere en enhet av objektet, f.eks et bildeområde på en skjerm eller en tidsenhet avspilt musikk. Desto høyere oppløsning, desto skarpere bilde og desto mer autentisk lydbilde vil du få.

Oppløsningen for visning av et bilde på skjerm angis i antall bildeelementer (piksler) som vises på skermen i bredde ganger høyde. Begrep som HD (High definition) og SD (Standard definition) brukes for å angi oppløsning på skjermer, og også for å vise hvilket format f.eks en film kan vises i.

DPI (dots per inch) er et mål på oppløsningen av et utskrevet dokument eller en digital skann. Desto høyere punkttetthet (dot density) desto høyere oppløsning. Typisk er DPI målet på det antall punkter som kan plasseres i en linje over en inch (2,54 cm), og det angis i bredde ganger høyde. Du vil normalt trenge langt flere punkter på en utskrift enn piksler på skjerm for å få samme skarphet. Det skyldes at en skriver har et svært begrenset antall farger å ta av (vanligvis fire), mens en skjerm kan produsere flere millioner farger.

Når det gjelder lyd, er det to faktorer som avgjør kvaliteten på et digitalt opptak: bitdybde (biter) og samplingsfrekvens (Hz). Bitdybden er antall bit per enhet og avgjør antall tilgjengelige trinn for beskrivelse av lyden. Desto flere biter som brukes, desto større dynamisk område, det vil si forskjellen mellom den høyeste og laveste lyden som kan spilles inn.

Samplingsfrekvens er antall øyeblikksbilder av lyden hvert sekund. Desto høyere samplingsfrekvens desto mer nøyaktig kan musikken analyseres og konverteres til digitale data. Samplingsfrekvensen har innvirkning på lydfrekvensområdet, det vil si fra den laveste til høyeste tonen, som kan lagres.

Det som er viktig å huske, uansett om det er snakk om lyd eller bilde, er at oppløsning kommer inn i bilde både ved produksjon (f.eks når man tar et bilde), lagring, overføring og avspilling. Det betyr at du har lite nytte av en HD-skjerm dersom filmen du skal vise er lagret i SD. Tilsvarende får du lite glede av musikk lagret med et autentisk og fantastisk lydbilde når det spilles av på en ordinær mobiltelefon.

Paradigmeskifte

[Eng: Paradigm shift]

Ordet paradigme kommer fra det greske paradeigma, som betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel.

Store norske leksikon beskriver det slik: "Paradigme er en problemløsning som blir akseptert som forbilledlig for løsninger av lignende problemer innen samme vitenskap, og som derved skaper en vitenskapelig tradisjon. Begrepet ble innført i vitenskapsfilosofi og vitenskapshistorie av Thomas S. Kuhn i The Structure of Scientific Revolutions fra 1962."

Eksempler på paradigmer som nevnes er Darwins utviklingslære og Mendels arvelighetslover.

En overgang fra et paradigme til et annet skjer ifølge Kuhn gjennom kriser. Da vinner det nye paradigmet frem og fortrenger det gamle. Dette kalles vitenskapelig revolusjon eller paradigmeskifte. Paradigmeskifte ble altså definert som en revolusjonerende endring av de grunnleggende antagelser og prinsipper innenfor en vitenskap.

I Norge er ordet først registrert brukt i 1973, og det har etter hvert blitt et populært begrep som også benyttes på områder som går ut over den litt mer strikte vitenskapelige bruken som Kuhn la opp til. Noen hevder også at begrepet utvannes, både i seg selv, og hva som karakteriseres som "krise".  Det er ikke et paradigmeskifte selm om man skifter mening om noe, og kanskje er oppdagelsen din viktig, men ikke nødvendigvis noe som vil lede til et paradigmeskifte? 

Uansett er begrepet relevant og nyttig å bruke, både i sin klassiske definisjon og innen områder som man kanskje ikke tvert kobler til "vitenskaper". Vi ser også at disruptive innovasjoner i praksis representerer "krisen".

Eksempler på bruk kan være sikkerhetstenkning før og etter 11. September 2001, eller  hele konseptet rundt distrubusjon og bruk av programvare før og etter skyen. I dagens verden vil vi også måtte forvente paradigmeskifter på flere områder etter pandemien. 

PDCA-hjulet

OPDCA, PDSA, PUKK

Plan (planlegg), do (utfør), check (kontroller/sjekk), act (korriger). Tankemodell utviklet av Shewhart (1926) for å systematisere prosessen for å vedlikeholde eller forbedre en prestasjon. Viser dynamikken mellom planlegging, utførelse, sjekk (kontroll av resultater) og oppfølgingstiltak. Kalles også deminghjulet etter Edwards D. Deming og PUKK-hjulet

PEST-analyse

[Eng. PEST analysis], PESTEL

PEST er et akronym som står for politiske (Political), økonomiske (Economic), sosiale (Social) og teknologiske (Technological) faktorer som vil kunne påvirke den strategiske utviklingen av en virksomhet. PEST-analysen er med andre ord en systematikk for å gjøre en situasjonsanalyse av forhold i en virksomhets makroomgivelser, sett i en strategisk sammenheng. Sammen med en analyse av faktorer i de eksterne mikroomgivelsene, kan dette sies å danne grunnlaget for muligheter og trusler i en SWOT-analyse.
Noen liker også å benytte en utvidet utgave med betegnelsen PESTEL-analyse. Her er det lagt til to kategorier: miljøforhold (Environmental) og lovmessige forhold (Legal).  En enda nyere variant er betegnet PESTELE eller STEEPLE. Da har også etiske forhold (Ethics) kommet med.

Pick-And-Shovel Play

Pickaxe strategy

Amerikanerne har et rekke varianter av et ordtak som viser til gullrushet i California (1848–1855):

  • “you can mine for gold or you can sell pickaxes.” 
  • "during a gold rush, sell shovels"

Uttrykket stammer fra observasjon at det ble bygget større formuer på handel enn på å grave gull under rushet. Kort sagt: Du tjener mere på å selge hakke og spade til de som graver enn å grave selv. Noen eksempler:

  • Philip Armour gjorde seg en formue på å operere slusene som kontrollerte vannstrømmen inn i de områdene hvor man gravde etter gull. Han bygde senere et imperium i Chicago innen kjøttindustrien.
  • John Studebaker produserte trillebårer for gullgravere. Han bygde senere en av de største formuene i bilindustrien i Amerika. 
  • Henry Wells og William Fargo, to bankmenn i oppstartsmodus, dro vestover og åpnet kontor "midt i rushet" i San Fransisco. Virksomheten vokste til å bli en av de fremste bankinstitusjonen i Amerika.
  • Den tyskfødte skredderen Levi Strauss ankom San Fransisco i 1850. Han oppdaget behovet for bukser som tålte 16 timers dager med hardt arbeid og tøff behandling. Det ble starten på industrieventyret som produserte Levi´s denim jeans.

I dag er analogien brukt blant annet i forbindelse med å utvinne bitcoin, hvor investorer peker på mulighetene som ligger i det "bitcoingraverne" trenger i stedet for å en av de uendeling mange som graver.

Et annet eksempel er Panasonic som har møtt elektrifiseringen innen bilindustrien med å bygge seg opp som en betydelig leverandør av batterier til elektriske kjøretøy. De har lenge vært en av leverandørene til Tesla og annonserte i 2020 en joint venture med Toyota Motor Corporation for batteriproduksjon.

Tilsvarende ser vi hvordan batteriproduksjon har vokst fram som et potensialt satsningsområde for Norge på grunn av våre komparative fortrinn, blant annet gjennom tilgangen på ren energi.

Plattformøkonomien

[Eng: Platform Economy]

Plattformøkonomien er verdiskapning gjennom plattformer som tilrettelegger ulike former for sosial og økonomisk aktivitet mellom to eller flere aktører i et økosystem.  

Den aller vanligste typen er transaksjonsplattfomer. Her finner du eksempler som Amazon, Airbnb, Uber og Baidu. Plattformen gjør det mulig for plattformeieren å levere nye produkter og tjenester uten å eie disse selv. Dermed kan man både vokse raskt og mye. Airbnb kan vokse på andres ledige rom gjennom gode internettløsninger og trygg transaksjonshåndtering, mens en hotellkjede må bygge eller kjøpe hotell.

Et annet eksempel på plattformøkonomi finner vi i innovasjonsplattformer. Disse tilbyr et felles teknologisk rammeverk som mange uavhengig kan jobbe på. Et eksempel på dette er Microsofts plattform.

Vi ser at begrep som gig-økonomi, plattformøkonomi og delingsøkonomi brukes om hverandre og i samme "åndedrett". Det er fordi de er tett knyttet sammen, men likevel beskriver ulike aspekt: 

  •  Gig-økonomien viser til oppdelingen av jobber i adskilte oppgaver og oppdrag
  • Delingsøkonomien viser til delingen av goder og fasiliteter som er "uutnyttet"
  • Plattformøkonomien viser til håndteringen av den plattformen som gjør blant annet gig-økonomi og delingsøkonomi mulig.

Uber er et eksempel på gig-økonomi gjennom at sjåførene tar turer som oppdrag. På den annen side er de også eksempel på plattformøkonomi gjennom hvordan de kobler kjøper og tilbyder og tilrettelegger transaksjonen. Til sist har de også en fot i delingsøkonomien gjennom utnyttelse av ledig kapasitet i biler som er eid av privatpersoner og ikke Uber selv.

Porters femkraftsmodell

[Eng: Porter's Five Forces], femkraftsmodellen, konkurransekreftene

I Michael Porters bestselger Konkurransestrategier, fra 1980 (Eng: Competitive Advantage: Techniques for Analysing Industries and Competitors), introduserer han modellen  "De fem konkurransekreftene". Disse er

  • Rivaliseringen i bransjen. Er det mange om beinet? Skiller produktene seg fra hverandre? Oppstår det priskriger? Kan du tilby noe som kundene verdsetter og ikke er lett å kopiere?
  • Fare for nyetableringer. Hvor sterke etableringshindringer er det for nye som måtte ha lyst til å etablere seg?
  • Leverandørenes makt. Hvor lett er det for leverandørene å heve prisene? Hvor mange og gode alternativ har du?
  • Kundenes makt. Hvor lett er det for kundene å presse prisene? Hvor lett er det for de å bytte til en annen leverandør?
  • Trussel fra substitutter. Er det enkelt å bruke substitutter. Mister kundene noe viktig ved å benytte substitutter?

Porter refererer til disse kreftene som "mikroomgivelsene". De består av de kreftene som omgir et selskap og som påvirker selskapets evne til å betjene sine kunder med lønnsomhet. De definerer hvor attraktivt markedet er, og er også et rammeverk for å utvikle strategier for å operere i markedet.

En viktig utvidelse av Porters framstilling av konkurransekreftene er gjort av Brandeburger og Nalebuff på midten av 1990-tallet (Co-opetition). Med utgangspunkt i spillteori la de til konseptet med komplementorer, som satte fokus på argumentasjon og årsakssammenhenger ved strategiske allianser

 

Portmanteau-ord

Teleskopord, sammentrukket ord

Brexit, REMA, Bollywood, botox, vlogg; Du ser stadig flere av dem, men hva er de, og hva har egentlig Effecto til felles med Angelina Jolie?

De er alle portmanteau-ord, også betegnet som teleskopord eller sammentrukkede ord, og de står bak flere og flere av nyordene vi ser rundt oss. 

Folkelig forklart er dette ord som er dannet ved å kombinere både lyder og betydninger fra to eller flere ord.

  • blogg - Webloggbok
  • botox - botulinumtoksin
  • brunsj - breakfast lunsj
  • infotainment - information entertainment
  • smog - smoke fog
  • svorsk - svensk-norsk
  • Texaco - Texas company
  • Osram - osmium wolfram
  • REMA - Reitan mat
  • Microsoft - microcomputer software
  • Bollywood - Bombay Hollywood
  • Wikipedia - wiki encyclopedia
  • Effectopedia - Effecto encyclopedia

 Så hva var det med Effecto og Angelina? Kanskje vi ikke har så mye til felles, men vi er del av et partmanteau-ord (Effectopedia), og det er sannelig Angelina også (Brangelina, en betegnelse på hun og eksmannen Brad Pitt)...

Proaktiv vs reaktiv

[Eng: Proactive vs reactive]

roaktivt handler om å skape eller styre/forhindre en situasjon mens å opptre reaktivt innebærer å handle som reaksjon på oppståtte problemer, behov eller endringer. 

Et enkelt eksempel er å rutinemessig skifte olje på bilen (proaktivt) i stedet for å oppdage at motoren overopphetes og må skiftes på grunn av mangel på olje (reaktivt). Det høres selvsagt ut. Likevel lar mange i næringslivet seg overraske og reagerer først etter manglende salgsresultat en måned, selv om informasjonen i salgspipelinen har inneholdt varsler om dette i mange uker, kanskje måneder. 

Det er lettere å være proaktiv i forhold til situasjoner som vi forventer at kan skje enn for eksempel å foreberede seg til en pandemi som du egentlig ikke har tro på at oppstår. Dersom noe gjennom proaktivitet hadde klart å forhindre COVID19 å oppstå eller å spre seg, er det kun et fåtall som hadde verdsatt det tilstrekkelig, da de aller fleste ikke hadde hatt et forhold til hva som faktisk ville ha skjedd.

Generelt anses det som positivt å være proaktiv, da ikke minst i betydningen av å ta styring i stedet for å "halse etter". Bildet er likevel sammensatt: Dersom man tenker risikostyring, vil man måtte balansere kostnadene på forebyggende tiltak i forhold til den risikoen man anser som akseptabel.

Prosess

[Eng: Process]

Metode, serie aktiviteter, endring i tilstand, framgangsmåte. I organisasjonssammenheng gjerne definert som "samvirke av mennesker, metoder, maskiner, utstyr, materialer og miljømessige faktorer for å produsere et resultat". En prosses skaper gjennom en serie aktiviteter et resultat (output) ut i fra en kombinasjon av råvarer og informasjon (input). Prosessen er underlagt styring og kontroll, samt at den baserer seg på gitte. ressurser for å produsere resultatet.

Prosesseier: Person som har ansvar for at en prosess presterer det som er målsettingen til enhver tid. Prosesseieren har nødvendig myndighet til å påvirke alle prosessens tilførsler (input).

Prosessindikator: Målbar indikator for prosessen. Minutter, temperatur, mengde og så videre.

Shakedown: Prosess som må gjennomføres før standardisering av en prosess. Alle årsaker som prosesseier ikke kan påvirke, må være definert og under styring før en prosess er forutsigbar og kan standardiseres.

Protokoll

[Eng: Protocol]

Regelsett som bestemmer hvordan funksjonsenheter kan kommunisere.

Transmission Control Protocol/Internet Protocol (TCP/IP): Gjennom et TCP/IP-basert nettverk som Internett, kan maskiner med unike adresser (IP-adresser) kommunisere med hverandre, uavhengig av maskinplattform.

Wireless application protocol (WAP): En åpen internasjonal standard for trådløs overføring av data, til f.eks. mobiltelefoner og Internett. WAP ble utviklet av Ericsson, Nokia, Motorola og Openwave (da Phone.com, tidligere Unwired Planet). De første WAP telefonene ble lansert i november 1999.

Proxy

Proxy er noe som opptrer istedenfor, stedfortredende, med fullmakt fra eller som representant for. Du finner begrepet brukt på flere felt, slik som teknologi, vitenskap og finans.

Innen teknologi brukes blant annet proxy som forkortelse for proxyserver, en sever som opererer som et mellomledd mellom en klient og en server (oftest på vegne av klienten), og som filtrerer, behandler, lagrer informasjon, vanligvis for bedre ytelse, hemmelighold eller sikkerhet.

Innen finans finner vi begrepet "proxy fight", som referer til en gruppe aksjonærer som samler seg for å samle nok stemmer fra andre aksjonærer (proxy votes) til å vinne en votering i selskapet. Dette opptrer som oftest i forbindelse med overtakelser av selskap, ikke minst ved fiendtlige oppkjøp. Det kan for eksempel dreie seg om å erstatte deler av styret/ledelsen for å få kontroll over selskapet.

Innen fagspråk og vitenskap brukes begrepet om en observerbar eller målbar størrelse som kan brukes til å gi informasjon om eller et mål på en annen størrelse (som man ikke har data for). Eksempel: 'et eksempel på en proxy er tykkelsen på årringer i trestammer som mål på lufttemperaturen under treets vekst'.

 

Psykologi

[Eng: Psychology]

Psykologi er et bredt fagfelt som søker å forstå menneskets atferd og mentale prosesser. Psykologistudiet er på 6 år, og er - i motsetning til psykiatristudiet IKKE en påbygning på legestudiet.

Psykiatri

[Eng: psychiatry]

Psykiatri handler om å forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser. En  psykiater har først legeutdannelse (6 år pluss turnus) samt 5 års tilleggsutdannelse (parallelt med praksis) innen psykiatri.

QWERTY-fenomenet

Tastatur som brukes i Norden, Storbritannia og USA er i hovedsak basert på et oppsett med Q,W,E,R,T og Y som de seks første bokstavene. Oppsettet ble patentert av Christoffer Latham Scholes i 1878. På hans første maskin (1868) brukte han et oppsett med alfabetisk rekkefølge. Det skapte problemer fordi bokstav-armene som slo opp mot papiret kilte seg fast i hverandre. Med det nye oppsettet handlet det om å sørge for at bokstavarmene til hyppig brukte kombinasjon ble plassert lengre fra hverandre. Dermed fikk man færre "låsinger" og bedre flyt over skrivingen. I land med andre språktradisjoner han man utviklet tilsvarende løsninger med andre oppsett.

I dag er  bokstav-armene for alle praktiske formål havnet på museum, men interessant nok bruker vi fortsatt det samme oppsettet. Dette til tross for at det er allment akseptert at andre oppsett vil gi raskere skriving og at problemet med at det låser seg ikke lengre er aktuelt.

Vi ser tilsvarende hvordan bredden på jernbaneskinner kan spores tilbake til bredden på hesterumper og hvordan måleenheter som fot og tommer har opprinnelser som er lite relevante i dag.

Fenomenet vi kan observere, er at utbredelse og innarbeidede strukturer og vaner i mange tilfeller trumfer innovasjoner og forbedringer. For de som jobber med innovasjon er dette et viktig fenomen å være bevisst, både når det gjelder å vurdere hvilke ideeer man skal investere i, og hvordan man skal posisjonere seg for å lykkes med en markedsintroduksjon.

På mulighetssiden er det også en viktig bevisstgjøring av at det er mye vi gjør i dag som er basert på ganle vaner som kan utfordres.

Radio Frequency Identification (RFID)

RFID er et generisk begrep for teknologi som benytter radiobølger for automatisk identifisering av objekter som varer, mennesker osv.

Risiko

[Eng: Risk]

Et potensielt tap. Uttrykk for fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse. Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av en uønsket hendelse.

Risikoappetitt

[Eng: Risk Appetite] 

Det er ikke slik at risikostyring handler om å redusere risiko mest mulig. Gevinster er knyttet til risiko og de aller fleste organisasjoner har et mer eller mindre klart bilde på hvilket risikonivå de er villige til å ta i forhold til hvor stor gevinst de går etter.

I sin "Veileder for risikostyringsfunksjonen" beskriver IIA Norge det slik: "

Risikoappetitt er det nivå av usikkerhet en virksomhet er villig og har evne til å påta seg for å kunne gjennomføre sine aktiviteter og realisere sine mål. Risikoappetitt kan defineres kvalitativt eller kvantitativt i form av fullmakts- og eksponeringsgrenser innenfor ulike risikotyper. Risikoappetitten vil variere fra virksomhet til virksomhet avhengig av strategi, bransje og organisasjonskultur. I tillegg vil lovkrav, eksempelvis aksjelovens krav for minimum egenkapital, påvirke risikoappetitten. Det er viktig at en definert risikoappetitt kan operasjonaliseres. Det bør gå en rød tråd gjennom virksomhetens ulike mål, styringsrammer, fullmakter og handlingsrom som samsvarer med den totale risikoappetitten og strategien. I virksomheter der risikoappetitten er vanskelig å kvantifisere, er det spesielt viktig å utarbeide gode føringer for hvilke beslutningstagere som kan avgjøre hva som er riktig nivå av risiko basert på de kvalitative vurderingene som foreligger. Risikoappetitten har både et “vilje” og et “evne” aspekt. Begrepet må ikke forveksles med det beslektede begrepet «risikokapasitet», som kan defineres som en absolutt grense på hva en organisasjon kan ta av risiko. "

Risikorespons [Eng: Risk Response]: Egnet respons for å bringe risikoeksponeringen i samsvar med virksomhetens risikoappetitt, det vil si innenfor grensen for risikotoleranse. Responstyper kan være: Unngå, redusere, dele og akseptere. Suppleres med tiltak for beredskap og utnyttelse av eventuelle muligheter.

Risikoaversjon [Eng: Risk Aversion]: Det å mislike risiko. I forretningssammenheng kan risikoaversjon for eksempel innebærer at man i valget mellom to aksjer med samme avkastning vil velge den med lavest risiko.

Risikoeksponering

[Eng: Risk Exposure]

Dersom du har flere identifiserte risikofaktorer, kan det være en utfordring å ta stilling til hvilke av disse som br prioriteres å gjøre noe med. Å beregne en risikoeksponering er en enkel måte å sammenligne og rangere de ulike risikofaktorene på. Risikoeksponeringen for en gitt risiko = sannsynligheten for at den oppstår * det samlede tapet dersom den oppstår. Med andre ord: risikoeksponering = sannsynlighet * konsekvens. Du kan bruke skalaer f.eks fra 1-5 eller du kan regne med prosenter for sannsynlighet og estimerte beløp for tap. Et problem med en slik score er at den gir samme verdi for lav sannsynlighet * høy konsekvens som høy sannsynlighet * lav konsekvens. For å ivareta informasjon om disse forskjellene, kan du benytte en risikomatrise når du vurderer risikofaktorene og velger egnet respons.

Risikokapital

[Eng: Venture Capital (VC)]

Risikokapital er en type privat egenkapital. Betegnelsen brukes gjerne for å beskrive egen- eller fremmedkapitalfinansiering av selskaper i startfasen, spesielt virksomheter i teknologisektoren. Motivasjonen for investeringene er tanke på fremtidig salg eller børsnotering. Fremmedkapital (obligasjoner eller lån) ytes gjerne som konvertible lån, slik at investorene senere kan innløse gjelden i aksjer.

Ventureselskaper er selskaper som går inn med egenkapital i relativt små bedrifter med høy risiko og høyt vekstpotensial. Ventureselskapene deltar aktivt i styringen av selskapene og tilfører dem kompetanse på områder der de mangler kompetanse. Engasjementet er ment å være tidsbegrenset.

Risikokategori

[Eng: Risk category]

For å identifisere risikoelementer, er det hensiktmessig å addressere ulike risikokategorier. Dette kan være på overordnet nivå eller på detaljert nivå. Noen typiske eksempler:

Forretningsrisiko [Business Risk]: Risikoen for tap og sviktende lønnsomhet som følge av forhold på selve konkurransearenaen.

Markedsrisiko [Market risk]: Risikoen for at verdien på dine investeringer vil forandre seg. typiske faktorer som påvirker markedsrisiko er aksjekurser, eiendomspriser, renter og valutakurser, samt råvarepriser.

Likviditetsrisiko: Risikoen for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode.

Renterisisko [Interest rate risk]: Risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg.

Valutarisiko [Currency risk]: Risikoen for tap på grunn av kurssvingninger i valutamarkedet.

Sortiment

[Eng: Assortment]

De fleste bedrifter har flere produkter og gjerne også i ulike varianter. Produktvarianter vil være spesielle utgaver av et produkt (f.eks. et spesifikt kjøleskapsmerke med og uten fryseboks, - og gjerne også i flere farger). Produktgrupper vil være varianter som har innbyrdes tilknytning ved at de dekker samme behov, blir brukt på samme måte, mv (f.eks. alle kjøleskapene bedriften produserer). Produktsortimentet er da sammensetningen av alle de produktene bedriften fører (kjøleskap, dypfrysere, komfyrer, kjøkkenmaskiner, etc..). Bredden i sortimentet er et uttrykk for hvor mange forskjellige produktgrupper som tilbys, mens dybden er et uttrykk for om bedriften har få eller mange varianter innenfor hver produktgruppe. Sortimentet han ha stor eller liten sammenheng (konsistens) i bruk, produksjon, distribusjon e.l.

Sortimentsstruktur: Beskriver bedriftens produktsortiment og omfatter sortimentsbredde og -dybde, dvs antall produktslag respektive ulike sorter innenfor hvert produktslag.

Variantreduksjon:  Begrensning av antall artikler, varianter og størrelser i et sortiment for å redusere kapitalbinding og administrative kostnader.

Sosialantropologi

[Social Anthropology]

Sosialantropologi - læren om menneskelige samfunn, dvs de sosiale og kulturelle sidene. Skiller seg fra sosiologien ved å være mer kvalitativt orientert, med feltarbeid, observasjon og ofte med et etnisk perspektiv. En sosialantropolog er enten aktiv innen forskning på temaet, eller har høyere universitetseksamen i faget.                                    

Sosiologi

[Eng: Sociology]

Sosiologifaget er et bredt fagfelt som enkelt sagt handler om å studere og forstå samspillet mellom mennesker, nettverk og organisasjoner/institusjoner i et samfunn.

Spillteori

[Eng: Game theory]

Spillteori er et teoretisk rammeverk for å se for seg sosiale situasjoner mellom konkurrerende aktører. Du kan se på spillteori som å handle om optimale beslutninger hos uavhengige og konkurrerende aktører i en strategisk setting. Pionerer innen spillteori var matematikeren John von Neumann og økonomen Oskar Morgenstern på 1940-tallet.

Noen kjente øvelser innen spillteori er fangenes dilemma (the prisoner's dilemma) og dikttorspillet (the dictator game).

Spillteori brukes innen en rekke fagfelt. I forretningslivet ser vi det anvendt på områder som prising, auksjoner, forhandlinger, oppkjøp mm. I strategisammenheng er det gjerne som verktøy assosiert med den retningen Mintzberg og flere har betegnet "The Positioning Scool".

SSL-sikkerhet

Dette er betegnelsen på sikkerhet og trygg handel på internett, hvor SSL står for Secure Socket Layer. Alle nettsteder som har https foran www er et såkalt sikkert nettsted. Et SSL sertifikat installeres på serveren basert på serverens oppsett og idnummer. Slik at ingen sertifikater er like. Man kan klikke på den lille hengelåsen nede i venstre hjørne i nettleseren sin og se hvem som har utstedt sertifikatet og hva det skal sikre. All datastrøm går via 56, 128 eller 256 bits kryptering og skal på de høyeste nivåene være umulig å avlytte.

Stordata

[Eng: Big data]

Stordata, ofte også omtalt med det engelske begrepet "big data", omhandler måter å analysere, ekstrahere data fra og generelt å håndtere datamengder som er for store til å bli håndtert av tradisjonelle dataløsninger. Gitt et stort antall observasjoner representerer stordata potensielt en stor statistisk kraft. Ved komplekse strukturer (f.eks mange attributter) blir mønstrene mer uklare og sannsynligheten for feilslutninger øker.

Stordata omfatter utfordringer knyttet til områder som datafangst, datalagring, data-analyse, søk, deling, overføring, visualisering, spørringer, oppdatering, personvern og datakilder. Opprinnelig ble stordata assosiert med tre nøkkelkonsept: Volum, variasjon og hastighet.

De viktigste anvendelsene av stordata i dag er prediktiv analyse, analyse av brukeratferd og generelt å trekke ulike former for verdi ut av datasett. Analyse av datasett kan finne nye sammenhenger som å identifiserer forretningstrender, forhindre sykdommer og å bekjempe kriminalitet. Eksempler på områder man møter utfordringer med store datasett er innen internettsøk, finansiell teknologi, analyse av helsedata, geografiske informasjonssystemer, urbane datamønstre, forretningsinformasjon, metereologi, genomikk, nevronforbindelser i hjernen, fysikksimuleringer, biologi og miljøforskning.

Datamengdene har steget og stiger rask som følge av innsamling fra mobile enheter, diverse enheter knyttet til tingenes internett (IoT), antenner, programvarelogger, kamera, mikrofoner, RFID, og trådløse sensornettverk. Med denne økningen i mengde og kompleksitet, ser vi også at avgrensninger, eierskap, tilgang, sikkerhet mv. blir en økende utfordring.

Etter hvert som teknologien utvikler seg og vi blir mer og mer vant til å håndtere store og komplekse datamengder, ser vi også at definisjonen av stordata er et mål i bevegelse. Det som krevde spesialløsninger i går, er standard i dag.

Strategisk ledelse

[Eng: Strategic Management]

Strategiske ledelse handler om å gi en overordnet retning for utvikling av en organisasjon og involverer tema som målformulering, utvikling retningslinjer og planer, samt allokering av ressurser for å implementere planene .

Det er imidlertid ingen "eneste riktige" måte å drive strategisk ledelse på. I 1998 kom Mintzberg, Ahlstrand og Lampel ut med boken "Strategy Safari - The complete guide though the wilds of strategic management". Den deler strategisk ledelse inn i 10 "skoler": 

  • The Design School: Strategiutvikling som en designprosess. Søker samsvar mellom interne kapabiliteter og eksterne muligheter. Steng og rasjonell prosess. SWOT-analyse.
  • The Planning School: Strategiutvikling som en formell prosess. Kan utvikles av spesialister i strategi. Avdeling for strategiutvikling. Strenge planleggingsverktøy. Scenarioanalyse.
  • The Positioning School: Strategiutvikling som en analytisk prosess. Opprinnelse i militær planlegging. Defensive og offensive steg. Organisasjonsutvikling som git konkurransefortrinn i bransjen. BCG Growth Share Matrix. BCG Experience Curve. PIMS. Michael Porter´s generiske strategier. Michael Porter´s verdikjede. Spillteori.
  • The Entrepreneural School: Strategiutvikling som en visjonær prosess. Bygger på driv og visjoner hos en grunder/leder.
  • The Cognitive School: Strategiutvikling som en mental prosess. Kunnskap og konsepter.
  • The Learning School: Strategiutvikling som en framvoksende prosess. Prøv, feil og lær. Lærende organisasjon. Inkrementell. Kunnskapsspiral. Kaosteori.
  • The Power School: Strategiutvikling som forhandling. Maktkamper i markedet og internt. Konflikt og konfliktløsing. Interessentanalyse. Politisk analyse. Knep og motspill.
  • The Cultural School: Strategiutvikling som en kollektiv prosess. Sosial samhandling på en plattform av felles tro og forståelse. Verdier. Selskapsmyter. Selskapskultur.
  • The Environmental School: Strategiutvikling som en reagerende prosess. Respondere på krefter i omgivelsene. Stabilitet. Kompleksitet. Markedsmangfold og nisjer. Adopsjon. Beredsskapsteori. Virsomhet og bransje som økosystem.
  • The Configuration School: Strategiutvikling som transformasjon. Bevist endring fra en tilstand til en annen.

I tråd med mer omskiftlige omgivelser enn før, er det en bevegelse bort fra omfattende og gjennomarbeidede (detaljerte) planer til økt fokus på framvoksende strategier, forankring av (få) viktige holdepunkter og den fortløpende strategiske dialogen.

Strategisk planlegging

[Eng: Strategic Planning]

En formalisert prosess for å utarbeide strategier og gjøre dem operative. Strategisk planlegging skal understøtte den strategiske tenkningen i en bedrift, og bidra med elementer som: analyse av harde data som underlag, programmering av vedtatte strategier til operative planer (strategisk programmering), kommunisere planer, finne og legge fram ulike alternativ, være katalysator for organisasjonen. Det er en utbredt misforståelse av strategisk planlegging er det samme som selve strategiarbeidet i bedriften. Selve strategiutarbeidelsen er en syntese som krever strategisk tenkning uavhengig av stilling, tid og sted, mens strategiplanlegging er en formalisert analytisk orientert prosess som utgjør en del av denne helheten.

Strategisk tenkning

[Eng: Strategic thinking]

Evnen til og arbeidet med å fange lærdom og erfaringer fra mange kilder (egne, andre, "myke" og "harde" data) og sammenfatte dette i en visjon for retningen for bedriftens videre anstrengelser (innarbeide - forstå - sette sammen (syntese)). Involverer intuisjon og kreativitet; innovasjon. Ikke knyttet til formaliserte stillinger og/eller tid/sted, og er i praksis ofte i konflikt med den mer formaliserte strategiprosessen (planlegging) i en bedrift. Forbundet med kontinuerlig læring og også en eksperimentell tankegang av typen "We think in order to act, - and we act in order to think".

Strukturell flertydighet

Flertydighet som skyldes at en setning eller lengre tekst kan struktureres på flere ulike måter. Eks: "Han så dem hoppe fra broen". (Han så fra broen at de hoppet; eller: Han så at de hoppet ned fra broen.)

SUPERFIN-nøklene for utvikling av organisasjonskultur

SUPERFIN-nøklene beskriver åtte fenomener som må bekjempes for å bygge en sterk og inkluderende organisasjonskultur tuftet på fellesskapsfølelse.

Nøklene ble utviklet av Effecto-partner Stein Ræstad i et formidlingsprosjekt for og med Arman Vestad i perioden 2014-2018. De er blant annet inspirert av Vestads opplevelser på reisen fra å være narkotikaavhengig og superkriminell til skattet familiefar og betrodd leder med nasjonalt ansvar. Den er i tillegg bygget på samtaler med en rekke mennesker som har hatt utfordringer med å finne sin plass i et fellesskap de har ønsket om å være en del av.

De åtte fenomenene som må bekjempes er:

Stereotypibrillene: Det at vi lar våre intuitive og daglige handlinger styres av merkelapper vi setter på alt og alle vi ser rundt oss, ikke på basis av hva vi faktisk ser, men på basis av raske og umiddelbare tolkninger og de stereotypiene hjernen vår har lagret fra før.  

Unnvikenheten: Det at vi unnlater å ta tak i problemer vi kunne ha gjort noe med, eller å hjelpe der vi kunne ha hjulpet, fordi det medfører ubehag eller at vi må gi avkall på noe

Pengedoping: Det at vi i stadig større grad lar penger gjennomsyre og være en del av løsningen på alle våre menneskelige behov

Enkelhetstyranniet: Det at vi lar lettvintløsninger, tabloide overskrifter og fordummende forenklinger sette agenda

Realitetssurret: Det at vi lar oss bombardere av et sminket og retusjert bilde av verden rundt oss og mistolker det som en virkelighet hvor vi faller gjennom og ikke er gode nok.  

Fasadedyrkelsen: Det at vi lar våre handlinger og prioriteringer styres av hva som får oss til å «se bra ut» overfor dem vi ønsker å se bra ut for.

Ingenmannslandet: Det at vi undervurderer eller mangler beredskap for den sårbare tilstanden mennesker er i når de frivillig eller ufrivillig er på vei fra en verden til en annen

Navlebesettelsen: Det at vi er så opptatt av oss selv at vi ikke evner å se det som skjer rundt oss med et annet utgangspunkt enn hva som tjener oss selv der og da.

SWOT-analyse

[Eng: SWOT Analysis]

En SWOT er en kartlegging av styrker (Strengths), svakheter (Weaknesses), muligheter (Opportunities) og trusler (Threats). Styrker og svakheter er faktorer som har utgangspunkt i interne forhold, mens muligheter og trusler er faktorer som har utgangspunkt i eksterne forhold. Analysen dekker både nåværende og framtidig potensial.

Resultatet av analysen blir en rekke faktorer som gjerne settes opp i en matriseform med fire kvadranter.

Bruken av SWOT-analyse er spesielt assosiert med de tradisjonelle preskriptive skolene innen strategisk ledelse, ikke minst den aller første og eldste som av blant andre Mintzberg har fått betegnelsen "The Design School".

SWOT-analysen benyttes som oftest om og av virksomheter som ledd i utforming av strategier men kan også brukes i andre sammenhenger, som for eksempel hjelp i personlige veivalg.

Du finner også begrepet SOFT-analyse og SWOP-anayse brukt. Da står henholdsvis F for Faults og P for Problems. Dette er bare ulik navngiving. Kjært barn har mange navn.

Team

Sammensetning av mennesker med komplementære ferdigheter som er ansvarlig for en eller flere prestasjoner. Katzenbach har definert et virkelig team som en liten gruppe personer med komplementære ferdigheter, som er engasjert av og omforent om gruppens hensikt, mål og arbeidsmetodikk, samt at de holder hverandre gjensidig ansvarlig for gruppens arbeidsresultat.

Teori

[Eng: Theory]

Et utsagn, eller et sett med sammenhengende utsagn, om årsak og virkning, aksjon og reaksjon. Teori er derfor forenkling og abstrahering. Teori kommer av det greske ordet theoria, som betyr «betraktning».

The 5 C´s

Amerikansk betegnelse for de viktigste faktorene å kartlegge ved en kredittverdighetsanalyse: Character (debitors karakteregenskaper, moral), Capacity (debitors dyktighet), Capital (kapitalforhold slik de kartlegges gjennom en regnskapsanalyse mv.), Collateral (sikkerhet), Conditions (konjunkturutsikter).

The Advantage 

The Advantage: Why Organizational Health Trumps Everything Else in Business

The Advantage er en bok av Patrick Lencioni, utgitt i 2012, som hans siste hovedverk - en videreføring av hans tidligere hovedverk The Five Behaviors-boken fra 2001. The Advantage oppsummerer mange av hans bøker og peker på 4 sentrale elementer for en sunn og vellykket virksomhet, og som også peker på organisatorisk helse som den mest sentrale fokusområdet for å lykkes fremover.

De 4 elementene er:

  1. bygg et velfungerende team (basert på 5 behaviors modellen)
  2. Skap klarhet/tydelighet - at alle forstår virksomhetens mål og formål samt hva man skal gjøre
  3. Overkommunisér klarhet/tydelighet - at dette tydelig gjennomsyrer organisasjonen og forankres ved enhver mulighet
  4. Forsterk klarhet/tydelighet

Toyota Production System (TPS)

Utviklet i Japan på 1930- og 40-tallet. På grunn av begrensede ressurser unngås sløsing og defekter, og jevn produksjonsflyt tilstrebes. Taiichi Ohno er sentral, inspirert av Henry Ford. Istedenfor masseproduksjon satser Toyota på mindre serier og rask omstillingstid. Spres til USA på 1970- og 80-tallet og omdøpes til Just-In-Time (JIT). Amerikanske industriledere drar på studieturer til Japan for å lære, og TPS-ekspert Shigeo Shingo tas med til USA for å hjelpe. Opphav til det som i dag går under betegnelsen Lean Thinking, eller bare Lean.

Underliggende instrument

Verdipapir eller en gruppe av verdipapir (indeks) som en opsjon eller future omfatter. Den underliggende verdien kan være renter, aksjer, indekser, kornpriser, oljepriser og ellers alt som er mulig å kvantifisere. Det underliggende instrument for en opsjon er det verdipapir som innehaveren har rett til å kjøpe eller selge hvis han/hun innløser opsjonen. Det underliggende instrument for en future er det verdipapir som kjøper har forpliktet seg til å kjøpe og selger til å selge. En future kan være underliggende instrument for en opsjon. Også kalt underliggende verdi.

Varemerker og merkevarer

[Eng: Trademarks and brands]

Et varemerke er et særlig kjennetegn som en næringsdrivende bruker for å skille sine egne varer og tjenester fra andres. Et varemerke kan visuelt framstå som 1) en eller flere figurer, 2) monogram og figurmessig utformede tall og bokstaver, 3) navn i form av et eller flere ord eller tall, 4) slagord. Ved enten å registrere eller innarbeide et varemerke, vil du oppnå enerett til å bruke merket som kjennetegn for de varer eller tjenester det gjelder for.

Ulike  varemerker har ulike gjennomslagskraft. Begrepet merkevare handler om de assossiasjoner kundene og markedet har til bedriften og/eller produktene, og merkevarebygging handler som oftest om å tilføre verdi til varemerker som et symbol, en logo etc.  Desto flere relevante verdier som kobles til et merke og jo mer slagkraftige de er, desto mer engasjert blir kundene. Jo mer kundeengasjement, jo mer gjennomslagskraft får varemerket og desto mer verdi får det for produsenten. 

I 1997 gav dansken Jesper Kunde ut boken Corporate Religion, og han beskriver dette gjennom følgende 5 grupper av "brands":

  • Product: Produkter uten noen form for "added value" koblet til produkttypen.
  • Concept Brand: Varemerke ladet med følelsesmessige verdier i motsetning til produktegenskaper.
  • Corporate Concept Brand: Varemerke koblet til et foretakskonsept: Merke som er blitt i ett med foretaket, dvs helt i overenstemmelse med foretakskonseptet.
  • Brand Culture: Varemerke som er blitt så sterkt at de symboliserer hele foretaket og dets virksomhet ovenfor kunder og forbrukere.
  • Brand Religion: Varemerket er blitt en nødvendighet for kunder og forbrukere, dvs. noe som kan sammenlignes med en religion de bekjenner seg til.

Desto høyere man sikter på å nå i form av varemerkeverdi, desto mer kreves det av å innarbeide dette fra innsiden, dvs. gjennom et foretakskonsept som gjennomsyrer alt som gjøres og tenkes. Dette beskriver han i boken som en Corporate Religion. Eksempler på selskap som han plasserer på toppnivået (på slutten av 90-tallet) er Microsoft, The Coca Cola Company, Nike, Walt Disney Company, The Body Shop, McDonalds og Harley Davidson.

Noen av de sentrale punktene i det han beskriver er å bygge rundt en misjon (eksistensberettigelsen som beskriver verdien man tilfører markedet), skape en visjon som ledestjerne, og å bygge innenfra med et sett av verdier og systemer som understøtter misjonen og arbeide for å skape et forpliktende engasjement rundt disse. Vektleggingen av misjonen er kanskje noe av det viktigste med hele tankesettet, og han er i boken også klar på at de som ikke kan identifisere seg med misjonen, ikke har en plass i organisasjonen, da misjonen i ett og alt ER eksistensberettigelsen for virksomheten og danner grunnlaget for alt de gjør.

Han poengterer og at en misjon er nøkkelen til å  binde sammen flere brands for en virksomhet.

Verdidriver

[Eng: Value driver]

En verdidriver er en faktor som har avgjørende betydning for inntekstnivået og lønnsomheten i en bedrift eller en aktivitet i en bedrift. For en hamburgerkjede eller dagligvarekjede kan dette f.eks. være tilgangen på attraktive lokaliseringer, for en TV-kanal kan det være antall seere (som igjen bestemmer reklameinntekten) osv.. Verdidriverne kan du måle i størrelser som antall, varighet, volum mv. og de vil gi en direkte indikator på hvordan omsetning og lønnsomhet i bedriften eller for området vil utvikle seg.

Verdsettelse av virksomhet

[Eng: Business Valuation], verdivurdering

Verdsettelse av en virksomhet handler om å fastsette den økonomiske verdien av et helt selskap eller en selskapsenhet. Eksempler på bakgrunnen for en verdsettelse kan være knyttet til salg av virksomheten, eierskap for en partner, utløsing av minoritetsaksjonærer skatteforhold, rettstvister, fordeling av arv i et generasjonsskifte, vurdering av pant i aksjer i en kredittvurdering, fusjon (bytteforhold), fisjon (verdi av utfisjonert nettoformue) og skillsmisse. I dagens ustabile verden, med store omstrukturerering av både bransjer og selskap, vil det være mange situajoner hvor man har behov for å gjøre en verdsettelse.

Det er mange metoder for å gjøre en slik verdsettelse, noen av disse er:

  • Markedsverdi (Market Cap) av et selskap er den verdi som en kjøper og selger avtaler og faktisk gjennomfører en transaksjon til. For børsnoterte aksjer kommer markedsverdien normalt til uttrykk i børskurs. 
  • Multipler av omsetning. Du ser på omsetningen over en viss tidsperiode og ganger denne opp med en faktor (multippel). Denne faktoren sette ut fra bransje/type selskap/konjunkturer. 
  • Multipler av inntjening. Samme prinsipp som forrige, bare at man ser på det man faktisk klarer å skape av resultat. Fungerer bedre på modne bedrifter enn på oppstartsbedrifter. 
  • Neddiskontert kontantstrøm (Discounted Cash Flow (DCF)).  Baserer seg på en projeksjon av framtidige kontanstrømmer og en beregne av nåverdien av disse, inkludert en vurdering av usikkerhet på estimatene om fremtiden.
  • Bokført verdi. Den verdien som framkommer av balansen i regnskapet ved å trekke gjeld og forpliktelser fra verdien av eiendelene.
  • Likvidasjonsverdi. Det man ville fått igjen for det man satt igjen med dersom all gjeld ble betalt.

Det er også flere andre måter å gjøre dette på. Det er også vanlig at folk med ekspertise innen verdsettelse kommer opp med ulike svar; noen ganger svært ulike svar. Vurderingen vil alltid være subjektiv da de elementene som inngår vil vektlegges ulikt avhengig av hva du er ute etter, samt at forventninger til framtiden vil være ulike. Det er og viktig å være bevisst at en kjøper kan ha strategiske vurderinger av et kjøp som det kan være vanskelig å få grep om i en verdsettelse.

Til sist et lite hjertesukk: Husk at en beregning av framtidige kontantstrømmer, uansett hvor fancy beregninger som legges inn, aldri blir bedre enn de forutsetningene som legges til grunn. Beregningen viser med andre ord bare hva en verdi vil være med gitte forutsetninger. Disse forutsetningen er til gjengjeld fulle av gjetninger med store utslag på verdien.

Det endelige svaret får du uansett ikke før det faktisk gjennomføres et vesentlig salg eller avtale på bakgrunn av en verdi man er blitt enige om.

Vertikal og horisontal integrasjon

[Eng: Vertical and Horizontal Integration] 

Vertikal integrasjon er en strategi hvor en selskap eier eller kontrollerer sine leverandører, distributører eller utsalgssteder på en slik måte at det kontrollerer verdikjeden. Vertikal integrasjon gjør det mulig å kontrollere prosessene, redusere kostnader og øke effektiviteten. På den annen side har også vertikal integrasjon ulemper som at det er kapitalkrevende. Andre ulemper er at du lett kan havne i situasjoner hvor du er avhengig av samarbeid med aktører som også konkurrerer med deg på en eller flere steder i verdikjeden.

Netflix er et framtredende eksempel på vertikal integrasjon. Selskapet startet som en utleier av DVDer før det beveget seg inn på nettløsninger med streaming av filmer lisensiert fra de store studioene. Etter hvert så Netflix at det kunne være lønnsomt å produsere eget orginalinnhold. I dag bruker de sin distribusjonsplattform til å promotere egne orginalserier sammen med innhold fra ulike studio.

Vi ser imidlertid at flere av de store studionen ikke er komfortable med den sterke posisjonen Netflix har fått på distribusjon, ikke minst fordi de også er sterke konkurrenter på innhold og ikke en nøytral plattform. Derfor ser vi også flere initiativ fra store aktører til å løsrive seg fra Netflix.

Horisontal integrasjon er oppkjøp av en virksomhet som opererer på samme nivå i verdikjeden i den samme bransjen. 

Virksomhetsarkitektur

[Eng: Enterprise architecture]

Digitaliseringsdirektoratet skriver (2021): "Virksomhetsarkitektur dreier seg om hvordan en virksomhet er organisert, hvordan arbeidsprosesser er satt sammen og hvordan IT-løsninger utnyttes. En virksomhetsarkitektur består av prinsipper, metoder og modeller som til sammen beskriver dette i en helhet."

Digitalisering og økende grad av automatisering gjør at dette feltet blir stadig mer aktuelt. For det første trenger man å ha god kontroll på prosesser og sammenhenger for å kunne automatisere. For det andre gjør en økende kompleksitet og en "skjult" dataflyt at man må ha god oversikt over sammenhenger for å redusere sårbarhet.

Visjon

[Eng: Vision]

Et mentalt bilde av fremtidig situasjon. Oppfatning en organisasjon har om hvor den vil være, eller av den posisjon den vil ha om noen år. Visjonen skal være en rettesnor eller en ledestjerne for organisasjonens aktiviteter.

Vlogg

[Eng: Vlog] Videoblogg

En form for blogg hvor mediet er video. I de senere årene har "vlogging" bygget et stort publikum på sosiale media og er blitt en av de mest populære formene for digital underholdning. Vlog er ikke minst populært på videodelingsplattformen YouTube.

Det er og en klar oppfatning av at vlog-formatet egner seg for å når ut med dypere innhold, da visualiseringen gir andre muligheter en skrevne blogger.

 

Volatil

[Eng: Volatile]

Flyktig. Noe som er gjenstand for raske og sterke svingninger. Brukes blant annet for å beskrive kurser på verdipapirer som er karakterisert av slike svingninger.

VUCA

Et akronym som står for volatility (volatilitet), uncertainty (usikkerhet), complexity (kompleksitet) og ambiguity (tvetydighet). Begrepet ble først brukt i 1987 med henvisning til lederteorier hos Warren Bennis og Burt Nanus. U.S. Army War College introduserte begrepet for å beskrive verden og multilaterale relasjoner etter opphøret av den kalde krigen.

Begrepet har de senere årene fått en økt oppmerksomhet, både som følge av hvordan den pågående digitaliseringen påvirker verden, og da også som del av utviklingen innen strategisk ledelse.

Wearables

Wearable technology, fashion technology, smartwear, tech togs, skin electronics, fashion electronics 

Teknologi du kler på deg. Smarte elektroniske enheter som er båret nær eller på huden, hvor de oppdager, analyserer og sender informasjon om signaler fra kroppen. 

Aktivitetsarmbånd er eksempel på tingenes internett (IoT) , siden "ting" som elektronikk, programvare, sensorer og tilkobling lar objekter utveksle data med produsenter mm. uten menneskelig innblanding.

Wearables har et stigende antall anvendelsesområder. Smartklokker og aktivitetsarmbånd har fått sin plass i markedet. Vi ser det også inkorporert i navigasjonssystem og avanserte tekstiler, og brukt innen helse/omsorg.

Økonomi

[Eng: Economy]

Disposisjon av ressurser. Læren om hvordan knappe ressurser kan utnyttes til alternative formål for å tilfredsstille menneskenes behov best mulig. En økonomi er derfor en mekanisme som fordeler knappe ressurser på konkurrerende formål. Det vil si at økonomi er studiet av hvordan samfunnet løser problemet med hva som skal produseres, hvem det skal produseres for, og hvordan det skal produseres (h-3-regelen). Hva innebærer at vi må fastsette priser på og mengde av de forskjellige varer og tjenes­ter. Hvem innebærer en fordeling av pro­duksjonsresultatet. Hvordan innebærer at vi fastlegger produksjonsmetoden, det vil si teknologien.

Åpen kildekode

[Eng: Open source]

Betyr at kildekoden til et dataprogram er gjort tilgjengelig (ofte på Internett) for alle. Det finnes mange forskjellige lisenser for åpen kildekode, men den mest brukte er GNU General Public License (GPL). Mange programvareselskaper lager seg sine egne spesialtilpassede åpne lisenser. Organisasjonen Open Source Initiative (OSI) har en godkjenning hvor lisenser som følger deres definisjon av åpen kildekode får tittelen OSI approved.

Shareware: Programvare som er beskyttet av opphavsrett, men som en bruker fritt kan benytte i en periode. Dersom brukeren bestemmer seg for å ta den i bruk, oppmuntres det til å betale en mindre lisensavgift til rettighetshaveren. 

Ta kontakt

General Buddes gate 1
7014 TRONDHEIM

frede@effecto.no

+47 73518200
+47 90125522