effectopedia

for ledere - forklaringer for ikke-eksperter - lett å dele

qr

QWERTY-fenomenet

Tastatur som brukes i Norden, Storbritannia og USA er i hovedsak basert på et oppsett med Q,W,E,R,T og Y som de seks første bokstavene. Oppsettet ble patentert av Christoffer Latham Scholes i 1878. På hans første maskin (1868) brukte han et oppsett med alfabetisk rekkefølge. Det skapte problemer fordi bokstav-armene som slo opp mot papiret kilte seg fast i hverandre. Med det nye oppsettet handlet det om å sørge for at bokstavarmene til hyppig brukte kombinasjon ble plassert lengre fra hverandre. Dermed fikk man færre «låsinger» og bedre flyt over skrivingen. I land med andre språktradisjoner han man utviklet tilsvarende løsninger med andre oppsett.

I dag er  bokstav-armene for alle praktiske formål havnet på museum, men interessant nok bruker vi fortsatt det samme oppsettet. Dette til tross for at det er allment akseptert at andre oppsett vil gi raskere skriving og at problemet med at det låser seg ikke lengre er aktuelt.

Vi ser tilsvarende hvordan bredden på jernbaneskinner kan spores tilbake til bredden på hesterumper og hvordan måleenheter som fot og tommer har opprinnelser som er lite relevante i dag.

Fenomenet vi kan observere, er at utbredelse og innarbeidede strukturer og vaner i mange tilfeller trumfer innovasjoner og forbedringer. For de som jobber med innovasjon er dette et viktig fenomen å være bevisst, både når det gjelder å vurdere hvilke ideeer man skal investere i, og hvordan man skal posisjonere seg for å lykkes med en markedsintroduksjon.

På mulighetssiden er det også en viktig bevisstgjøring av at det er mye vi gjør i dag som er basert på ganle vaner som kan utfordres.

På denne Mac´en fra 2020 må vi fortsatt forholde oss til QWERTY-oppsettet fra da bokstav-armene kilte seg fast. Eieren av maskinen er nok like glad, da tanken på å måtte venne seg til et nytt oppsett skremmer mer enn det frister å øke skrivehastigheten.

Radio Frequency Identification (RFID)

RFID er et generisk begrep for teknologi som benytter radiobølger for automatisk identifisering av objekter som varer, mennesker osv.

Relevant sensorisk merkelighet

[Eng: Relevant Sensory Oddity (RSO)]

Den relevante sensoriske merkeligheten er en av motorenen i konseptet snakkekapital, presentert blant annet i boka «Conversational Capital: How to make stuff people love to talk about», noe vi også kan beskrive som å lage noe som setter jungeltelegrafen i arbeid.

Les mer om: Jungeltelegrafen og snakkekapital

Den relevante sensoriske merkeligheten handler om noe som har det lille merkelige ved seg som påvirker sansene våre. Det kan for eksempel være særegne lyder, spesielt utseende, lukt eller en egenartet overflatestruktur som trigger en gjenkjennelse eller en spesifikk følelser som er relevant i forhold til produktet eller virksomheten. Det kan være spektakulære ting, men også de små, men likevel merkbare.

Noen kjente eksempler

  • Nokia tune: Den ikoniske ringetonen på mobiltelefonen fra Nokia. Den er egentlig en frase fra komposisjonen Grand Valse fra 1902 av den Spanske klassiske gitaristen Francisco Tarrega. Den ble først inkludert på Nokia 2110, da under navnet Tune7 (et nummer i rekken), senere oppgitt som Grande Valse, og i 1999 skiftet den navn til Nokia Tune i tråd med den posisjonen den hadde fått som identitesskaper for Nokia, den første i sitt slag.
  • Folkevognbobla, en av bilhistoriens mest bemerkesverdige modeller. Bilen for folket, med sitt helt egenartede utseende og løsninger som motoren bak, fikk en helt spesiell posisjon. I 2003 forlot det siste eksemplaret samlebåndet, nesten 70 år etter byggingen av den første prototype
  • Chanel No. 5, Gabrielle Chanell sin legendariske parfymen hvor oppdraget var «A woman’s perfume that smells like a woman». I tillegg til at «nesen» Ernst Beaux i 1921 skapte en duft som har vært applaudert av kvinner i generasjoner, hadde også flasken en radikalt enkelt designs som skilte seg tydelig fra den barokke stilen som var populær på den tiden
  • VOSS vann sin karakteristiske sylinderformede design har vært viktig i etableringen av merkevaren VOSS. Vannet har for øvrig ingenting med Voss kommune å gjøre, men tapper vannet i Iveland i Agder.
  • Umbrakonøkkelen og opplevelsen med monteringen av IKEAs flatpakkede møbler er et eksempel på noe mindre spektakulært, men som like fullt skaper en sensorisk opplevelse som bidrar til at folk snakker om IKEA.
  • Gulltraktoren midt i Moods of Norway sine butikker satte fart i praten mens selskapet og klesmerket var på vei oppover.
  • Lady Gaga sin kjøttkjole (meat dress) fra 2010 har fått sin egen side på Wikipedia. Trenger vi å si mer?
  • Elton John sitt utvalg av særegne briller har fått sine del av oppmerksomheten opp gjennom hans karriere
  • Olav Thon sin rødoransje lue har blitt et slikt symbol at han til og med stilte i bryllupet sitt som 95-åring med smoking og … den røde luen
  • Den automatiske reguleringen av høyden i en Tesla når den kommer til en strekning med dårlig veg den har kjørt tidligere og husker at den ble hevet. Følelsen til de som sitter i bilen trigger praten om kraften i kunstig intelligens og ikke minst om hvordan Tesla leder an i utviklingen.
  • Når en mann leser avisen mens flammene slikker rundt han, slik som kan oppleves i en live forestilling med Cirque du Soleil, skaper det et så overraskende synsinntrykk at det fort er noe vi prater om i lunsjen på jobb etterpå.
  • Makulert papir som ble blåst gjennom store plastrør i kontorlandskapet var en visuell måte for et selskap å markere overgangen til det papirløse samfunn som ble lagt merke til både internt og eksternt.

Vil du at jungeltelegrafen skal jobbe for deg?

Det handler om å berøre, og det handler om systematisk bygging av motorene som skaper snakkekapital. Se mer om hva vi i Effecto kan bidra med. Se mer

Risiko

[Eng: Risk]

Et potensielt tap. Uttrykk for fare for tap av viktige verdier som følge av en uønsket hendelse. Risiko uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av en uønsket hendelse.

Risikoappetitt

[Eng: Risk Appetite] 

Det er ikke slik at risikostyring handler om å redusere risiko mest mulig. Gevinster er knyttet til risiko og de aller fleste organisasjoner har et mer eller mindre klart bilde på hvilket risikonivå de er villige til å ta i forhold til hvor stor gevinst de går etter.

I sin «Veileder for risikostyringsfunksjonen» beskriver IIA Norge det slik: «

Risikoappetitt er det nivå av usikkerhet en virksomhet er villig og har evne til å påta seg for å kunne gjennomføre sine aktiviteter og realisere sine mål. Risikoappetitt kan defineres kvalitativt eller kvantitativt i form av fullmakts- og eksponeringsgrenser innenfor ulike risikotyper. Risikoappetitten vil variere fra virksomhet til virksomhet avhengig av strategi, bransje og organisasjonskultur. I tillegg vil lovkrav, eksempelvis aksjelovens krav for minimum egenkapital, påvirke risikoappetitten. Det er viktig at en definert risikoappetitt kan operasjonaliseres. Det bør gå en rød tråd gjennom virksomhetens ulike mål, styringsrammer, fullmakter og handlingsrom som samsvarer med den totale risikoappetitten og strategien. I virksomheter der risikoappetitten er vanskelig å kvantifisere, er det spesielt viktig å utarbeide gode føringer for hvilke beslutningstagere som kan avgjøre hva som er riktig nivå av risiko basert på de kvalitative vurderingene som foreligger. Risikoappetitten har både et “vilje” og et “evne” aspekt. Begrepet må ikke forveksles med det beslektede begrepet «risikokapasitet», som kan defineres som en absolutt grense på hva en organisasjon kan ta av risiko. «

Risikorespons [Eng: Risk Response]: Egnet respons for å bringe risikoeksponeringen i samsvar med virksomhetens risikoappetitt, det vil si innenfor grensen for risikotoleranse. Responstyper kan være: Unngå, redusere, dele og akseptere. Suppleres med tiltak for beredskap og utnyttelse av eventuelle muligheter.

Risikoaversjon [Eng: Risk Aversion]: Det å mislike risiko. I forretningssammenheng kan risikoaversjon for eksempel innebærer at man i valget mellom to aksjer med samme avkastning vil velge den med lavest risiko.

Risikoeksponering

[Eng: Risk Exposure]

Dersom du har flere identifiserte risikofaktorer, kan det være en utfordring å ta stilling til hvilke av disse som br prioriteres å gjøre noe med. Å beregne en risikoeksponering er en enkel måte å sammenligne og rangere de ulike risikofaktorene på. Risikoeksponeringen for en gitt risiko = sannsynligheten for at den oppstår * det samlede tapet dersom den oppstår. Med andre ord: risikoeksponering = sannsynlighet * konsekvens. Du kan bruke skalaer f.eks fra 1-5 eller du kan regne med prosenter for sannsynlighet og estimerte beløp for tap. Et problem med en slik score er at den gir samme verdi for lav sannsynlighet * høy konsekvens som høy sannsynlighet * lav konsekvens. For å ivareta informasjon om disse forskjellene, kan du benytte en risikomatrise når du vurderer risikofaktorene og velger egnet respons.

Risikokapital

[Eng: Venture Capital (VC)]

Risikokapital er en type privat egenkapital. Betegnelsen brukes gjerne for å beskrive egen- eller fremmedkapitalfinansiering av selskaper i startfasen, spesielt virksomheter i teknologisektoren. Motivasjonen for investeringene er tanke på fremtidig salg eller børsnotering. Fremmedkapital (obligasjoner eller lån) ytes gjerne som konvertible lån, slik at investorene senere kan innløse gjelden i aksjer.

Ventureselskaper er selskaper som går inn med egenkapital i relativt små bedrifter med høy risiko og høyt vekstpotensial. Ventureselskapene deltar aktivt i styringen av selskapene og tilfører dem kompetanse på områder der de mangler kompetanse. Engasjementet er ment å være tidsbegrenset.

Risikokategori

[Eng: Risk category]

For å identifisere risikoelementer, er det hensiktmessig å addressere ulike risikokategorier. Dette kan være på overordnet nivå eller på detaljert nivå. Noen typiske eksempler:

Forretningsrisiko [Business Risk]: Risikoen for tap og sviktende lønnsomhet som følge av forhold på selve konkurransearenaen.

Markedsrisiko [Market risk]: Risikoen for at verdien på dine investeringer vil forandre seg. typiske faktorer som påvirker markedsrisiko er aksjekurser, eiendomspriser, renter og valutakurser, samt råvarepriser.

Likviditetsrisiko: Risikoen for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode.

Renterisisko [Interest rate risk]: Risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg.

Valutarisiko [Currency risk]: Risikoen for tap på grunn av kurssvingninger i valutamarkedet.

Kontakt

General Buddes gate 1
7014 TRONDHEIM

mail@effecto.no

+47 73518200
+47 90125522