Paradigmeskifte

[Eng: Paradigm shift]

Ordet paradigme kommer fra det greske paradeigma, som betyr forbilde, mønster, mønstergyldig eksempel.

Store norske leksikon beskriver det slik: «Paradigme er en problemløsning som blir akseptert som forbilledlig for løsninger av lignende problemer innen samme vitenskap, og som derved skaper en vitenskapelig tradisjon. Begrepet ble innført i vitenskapsfilosofi og vitenskapshistorie av Thomas S. Kuhn i The Structure of Scientific Revolutions fra 1962.»

Eksempler på paradigmer som nevnes er Darwins utviklingslære og Mendels arvelighetslover.

En overgang fra et paradigme til et annet skjer ifølge Kuhn gjennom kriser. Da vinner det nye paradigmet frem og fortrenger det gamle. Dette kalles vitenskapelig revolusjon eller paradigmeskifte. Paradigmeskifte ble altså definert som en revolusjonerende endring av de grunnleggende antagelser og prinsipper innenfor en vitenskap.

I Norge er ordet først registrert brukt i 1973, og det har etter hvert blitt et populært begrep som også benyttes på områder som går ut over den litt mer strikte vitenskapelige bruken som Kuhn la opp til. Noen hevder også at begrepet utvannes, både i seg selv, og hva som karakteriseres som «krise».  Det er ikke et paradigmeskifte selm om man skifter mening om noe, og kanskje er oppdagelsen din viktig, men ikke nødvendigvis noe som vil lede til et paradigmeskifte? 

Uansett er begrepet relevant og nyttig å bruke, både i sin klassiske definisjon og innen områder som man kanskje ikke tvert kobler til «vitenskaper». Vi ser også at disruptive innovasjoner i praksis representerer «krisen».

Eksempler på bruk kan være sikkerhetstenkning før og etter 11. September 2001, eller  hele konseptet rundt distrubusjon og bruk av programvare før og etter skyen. I dagens verden vil vi også måtte forvente paradigmeskifter på flere områder etter pandemien. 

PDCA-hjulet

OPDCA, PDSA, PUKK

Plan (planlegg), do (utfør), check (kontroller/sjekk), act (korriger). Tankemodell utviklet av Shewhart (1926) for å systematisere prosessen for å vedlikeholde eller forbedre en prestasjon. Viser dynamikken mellom planlegging, utførelse, sjekk (kontroll av resultater) og oppfølgingstiltak. Kalles også deminghjulet etter Edwards D. Deming og PUKK-hjulet

PEST-analyse

[Eng. PEST analysis], PESTEL

Pick-And-Shovel Play

Pickaxe strategy

Amerikanerne har et rekke varianter av et ordtak som viser til gullrushet i California (1848–1855):

• “you can mine for gold or you can sell pickaxes.” 
• «during a gold rush, sell shovels»

Uttrykket stammer fra observasjon at det ble bygget større formuer på handel enn på å grave gull under rushet. Kort sagt: Du tjener mere på å selge hakke og spade til de som graver enn å grave selv. Noen eksempler:

• Philip Armour gjorde seg en formue på å operere slusene som kontrollerte vannstrømmen inn i de områdene hvor man gravde etter gull. Han bygde senere et imperium i Chicago innen kjøttindustrien.
• John Studebaker produserte trillebårer for gullgravere. Han bygde senere en av de største formuene i bilindustrien i Amerika.
• Henry Wells og William Fargo, to bankmenn i oppstartsmodus, dro vestover og åpnet kontor «midt i rushet» i San Fransisco. Virksomheten vokste til å bli en av de fremste bankinstitusjonen i Amerika.
• Den tyskfødte skredderen Levi Strauss ankom San Fransisco i 1850. Han oppdaget behovet for bukser som tålte 16 timers dager med hardt arbeid og tøff behandling. Det ble starten på industrieventyret som produserte Levi´s denim jeans.

I dag er analogien brukt blant annet i forbindelse med å utvinne bitcoin, hvor investorer peker på mulighetene som ligger i det «bitcoingraverne» trenger i stedet for å en av de uendeling mange som graver.

Les mer om Kryptovaluta

Et annet eksempel er Panasonic som har møtt elektrifiseringen innen bilindustrien med å bygge seg opp som en betydelig leverandør av batterier til elektriske kjøretøy. De har lenge vært en av leverandørene til Tesla og annonserte i 2020 en joint venture med Toyota Motor Corporation for batteriproduksjon.

Tilsvarende ser vi hvordan batteriproduksjon har vokst fram som et potensialt satsningsområde for Norge på grunn av våre komparative fortrinn, blant annet gjennom tilgangen på ren energi.

Les mer om Batterifabrikker – ny norsk satsning

Tankesettet i «Pick & Shovel Play er da å se på trendene rundt deg og der «alle de kule» selskapene er, og spørre: Hva trenger de for å lykkes? Er det noe vi kan tilby?

Les mer om: 5 globale megatrender og 8 essensielle teknologier

Deretter: Hvordan kan vi ekspandere videre? Bli større i samme marked? Introdusere nye produkter i samme marked? Ta prduktet ut i nye marked? Bruke plattformen til å introdusere nye produkt i nye marked?

Les mer om: Ansoffs vekstmatrise

Pinnsvinkonseptet skaper fremragende selskap

[Eng: Hedgehog Concept]

Et konsept som handler om å identifisere og holde fokus på det som er viktig.

Pinnsvin-konseptet er presentert i boken Good To Great (GtG) av Jim Collins og er inspirert av Isaiah Berlins essay Pinnsvinet og Reven. Historien viser hvordan pinnsvinet forenkler virkeligheten og ignorerer det som ikke er viktig, mens reven er litt overalt og tar inn alle inntrykk på veien. Reven streber etter mange mål samtidlig og den forholder seg til hele den kompleksiteten som omgir den.

Collins hevder i boken at de selskapene som han har studert og som har havnet i kategoriene «fremragende», alle er «pinnsvinselskap». Med utgangspunkt i dette, har han beskrevet det han betegner pinnsvinkonseptet.

Pinnsvinkonseptet består av tre ringer, som hver representerer erkjennelser på helt grunnleggende nivå av hvordan virksomheten skal vokse å utvikle seg.

1. Hva brenner vi for? Lidenskap er grunnlaget for å skape noe som er mer enn bare godt. Har virksomheten en misjon, en eksistensberettigelse i form av verdier de leverer til kundene de gløder for? 
   Les mer om: Verdidisipliner
2. Hva kan vi bli best i verden på? Hva av det dere brenner for kan dere bli best på, best i verden! Det høres kanskje litt voldsomt ut for mange, men selv om man ikke har ambisjon om å ta opp kampen med de største selskapene på verdensbasis, kan man bli best i verden på å levere noe i Norge, eller kanskje på Lillehammer eller i Midt-Norge?  Svaret på hva du kan bli bedre enn alle andre på ligger ikke nødvendigvis i det du allerede er god på, eller det som er dagens kjernevirksomhet. Kanskje handler det også om å redefinere spillereglene i bransjen?
   Les mer om: Blue Ocean Strategy
3. Hva driver den økonomiske motoren? Dette handler om å se på det grunnleggende som bidrar til å definere virksomhetens tankesett. Det handler om å finne en «profit per X» som gjennomsyrer kulturen og beslutningene. Et eksempel fra flyverdenen er hvordan det primære måltallet i bransjen var «total omsetning per tilgjengelige «setemil»». Southwest Airlines (Dallas, USA) definerte i stedet «Profit per fly» som sin «motor». Det gjør at de tar andre strategiske beslutninger enn sine konkurrenter, og de har over tid levert svært gode resultat.

Collins viser i boken at de fremragende selskapene hadde utviklet sine pinnsvinkonsept, noe som også gjorde at de hadde veldig lite bevisst forhold til endringsprosjekt. De jobbet strengt tatt bare med «sine pinnsvingreier», som selv om de kunne være ambisiøse nok, hadde en tydelighet og enkelhet som skapte ro og systematikk.

”Det som er så påfallende med sammenligningsselskapene er at de – tross alle sine forandringsprosjekter, alle sine karismatiske ledere og all sin febrilske fekting med armer og bein – aldri kom ut av tåken.” (Collins)

Plattformøkonomien

[Eng: Platform Economy]

Plattformøkonomien er verdiskapning gjennom plattformer som tilrettelegger ulike former for sosial og økonomisk aktivitet mellom to eller flere aktører i et økosystem.  

Den aller vanligste typen er transaksjonsplattfomer. Her finner du eksempler som Amazon, Airbnb, Uber og Baidu. Plattformen gjør det mulig for plattformeieren å levere nye produkter og tjenester uten å eie disse selv. Dermed kan man både vokse raskt og mye. Airbnb kan vokse på andres ledige rom gjennom gode internettløsninger og trygg transaksjonshåndtering, mens en hotellkjede må bygge eller kjøpe hotell.

Et annet eksempel på plattformøkonomi finner vi i innovasjonsplattformer. Disse tilbyr et felles teknologisk rammeverk som mange uavhengig kan jobbe på. Et eksempel på dette er Microsofts plattform.

Les mer om: Nettverkseffekt

 Vi ser at begrep som gig-økonomi, plattformøkonomi og delingsøkonomi brukes om hverandre og i samme «åndedrett». Det er fordi de er tett knyttet sammen, men likevel beskriver ulike aspekt: 

• Gig-økonomien viser til oppdelingen av jobber i adskilte oppgaver og oppdrag
• Delingsøkonomien viser til delingen av goder og fasiliteter som er «uutnyttet»
• Plattformøkonomien viser til håndteringen av den plattformen som gjør blant annet gig-økonomi og delingsøkonomi mulig.

Uber er et eksempel på gig-økonomi gjennom at sjåførene tar turer som oppdrag. På den annen side er de også eksempel på plattformøkonomi gjennom hvordan de kobler kjøper og tilbyder og tilrettelegger transaksjonen. Til sist har de også en fot i delingsøkonomien gjennom utnyttelse av ledig kapasitet i biler som er eid av privatpersoner og ikke Uber selv.

Portmanteau-ord

Teleskopord, sammentrukket ord

Brexit, REMA, Bollywood, botox, vlogg; Du ser stadig flere av dem, men hva er de, og hva har egentlig Effecto til felles med Angelina Jolie?

De er alle portmanteau-ord, også betegnet som teleskopord eller sammentrukkede ord, og de står bak flere og flere av nyordene vi ser rundt oss. 

Folkelig forklart er dette ord som er dannet ved å kombinere både lyder og betydninger fra to eller flere ord.

• blogg – Webloggbok
• botox – botulinumtoksin
• brunsj – breakfast lunsj
• infotainment – information entertainment
• smog – smoke fog
• svorsk – svensk-norsk
• Texaco – Texas company
• Osram – osmium wolfram
• REMA – Reitan mat
• Microsoft – microcomputer software
• Bollywood – Bombay Hollywood
• Wikipedia – wiki encyclopedia
• Effectopedia – Effecto encyclopedia

 Så hva var det med Effecto og Angelina? Kanskje vi ikke har så mye til felles, men vi er del av et partmanteau-ord (Effectopedia), og det er sannelig Angelina også (Brangelina, en betegnelse på hun og eksmannen Brad Pitt)…

Post-it lappenes kronglete vei

Du ser dem overal: I hjem, på konseransehotell, på alle kontor. Hva snakker vi om? Post-it lappene selvsagt, notisblokken med det svakt klebende limet som gjør at lappen kan festes og brukes om igjen uten at underlaget blir skadet! 

Post-IT lappen,  den lille gule lappen, med uendelig mange bruksområder, ble introdusert av 3M (Minnesota, Mining and Manufacturing.) i 1980 og brukes nå over hele verden. Post-it lappene har sågar fått en slik posisjon at du finner dem i elektronisk utgave i regneark, på online whiteboards mv. Da kan det være greit å tenke på at suksessen er at resultat av et mislykket limprosjekt!

Oppfinnelsen har sin bakgrunn i forskning etter et supersterkt lim. Limet ble jo alt annet enn sterkt; det satt fast, men ikke fastere enn at det kunne dras av. Ingen fant noen bruksområder på dette, men oppfinneren Spencer Silver pådro seg tilnavnet Mr Persistent fordi han aldri ga opp å fortelle om limet til alle som ville høre på.

Flere år senere fikk en annen forsker ved 3M, Art Fry et «Eureka-øyeblikk» etter å ha lyttet til Silver på et seminar. Fry sang i kirkekoret, og han frustrerte seg over at papirlappene han brukte til å markere i notene sine bare ramlet ut. Fry så plutselig en mulighet.

Han slo seg sammen med Silver og sammen laget de et nytt produkt som de første testet ut internt og deretter lanserte som Press ´n Peel. De ansatte elsket de nye lappene, men suksessen i markedet lot vente på seg. 

Markedsførerne hos 3M bestemte seg så for å sende ut store mengder med vareprøver, og suksessen var et faktum. Et viktig moment med den raskt økende populariteten, var at folk brukte lappene på dokumenter de sendte fra seg. Dermed ble mottakerne nysgjerrige og gikk ut og kjøpte slik lapper selv også. 

Historien er en av flere fra et av verdens mest innovative selskap, og den demonstrerer mange viktige poeng med hvordan innovasjoner blir til. Et av prinsippene, som også er beskrevet i kreativitetsmodellen Formula T8, er hvordan ideer svært ofte finner sin form en helt annen plass enn der den oppstår første gang. Derfor er det så viktig at ideer får lov å «dra ut på reise».

Proaktiv vs reaktiv

[Eng: Proactive vs reactive]

roaktivt handler om å skape eller styre/forhindre en situasjon mens å opptre reaktivt innebærer å handle som reaksjon på oppståtte problemer, behov eller endringer. 

Et enkelt eksempel er å rutinemessig skifte olje på bilen (proaktivt) i stedet for å oppdage at motoren overopphetes og må skiftes på grunn av mangel på olje (reaktivt). Det høres selvsagt ut. Likevel lar mange i næringslivet seg overraske og reagerer først etter manglende salgsresultat en måned, selv om informasjonen i salgspipelinen har inneholdt varsler om dette i mange uker, kanskje måneder. 

Det er lettere å være proaktiv i forhold til situasjoner som vi forventer at kan skje enn for eksempel å foreberede seg til en pandemi som du egentlig ikke har tro på at oppstår. Dersom noe gjennom proaktivitet hadde klart å forhindre COVID19 å oppstå eller å spre seg, er det kun et fåtall som hadde verdsatt det tilstrekkelig, da de aller fleste ikke hadde hatt et forhold til hva som faktisk ville ha skjedd.

Generelt anses det som positivt å være proaktiv, da ikke minst i betydningen av å ta styring i stedet for å «halse etter». Bildet er likevel sammensatt: Dersom man tenker risikostyring, vil man måtte balansere kostnadene på forebyggende tiltak i forhold til den risikoen man anser som akseptabel.

Prosess

[Eng: Process]

Metode, serie aktiviteter, endring i tilstand, framgangsmåte. I organisasjonssammenheng gjerne definert som «samvirke av mennesker, metoder, maskiner, utstyr, materialer og miljømessige faktorer for å produsere et resultat». En prosses skaper gjennom en serie aktiviteter et resultat (output) ut i fra en kombinasjon av råvarer og informasjon (input). Prosessen er underlagt styring og kontroll, samt at den baserer seg på gitte. ressurser for å produsere resultatet.

Prosesseier: Person som har ansvar for at en prosess presterer det som er målsettingen til enhver tid. Prosesseieren har nødvendig myndighet til å påvirke alle prosessens tilførsler (input).

Prosessindikator: Målbar indikator for prosessen. Minutter, temperatur, mengde og så videre.

Shakedown: Prosess som må gjennomføres før standardisering av en prosess. Alle årsaker som prosesseier ikke kan påvirke, må være definert og under styring før en prosess er forutsigbar og kan standardiseres.

Proxy

Psykologi, psykiatri, sosiologi og sosialantropologi

[Eng: Psychology, Psychiatry, Sociology, Social Anthropology]

Vi har en gruppe med fagfelt som handler om menneskesinnet og samspillet mellom mennesker: Her er fire sentrale som det er greit å kjenne forskjellene på:

Psykologi er et bredt fagfelt som søker å forstå menneskets atferd og mentale prosesser. Psykologistudiet er på 6 år, og er – i motsetning til psykiatristudiet IKKE en påbygning på legestudiet.

Psykiatri handler om å forstå, utrede, behandle og forebygge psykiske lidelser. En  psykiater har først legeutdannelse (6 år pluss turnus) samt 5 års tilleggsutdannelse (parallelt med praksis) innen psykiatri.

Sosiologi er et bredt fagfelt som enkelt sagt handler om å studere og forstå samspillet mellom mennesker, nettverk og organisasjoner/institusjoner i et samfunn.

Sosialantropologi – læren om menneskelige samfunn, dvs de sosiale og kulturelle sidene. Skiller seg fra sosiologien ved å være mer kvalitativt orientert, med feltarbeid, observasjon og ofte med et etnisk perspektiv. En sosialantropolog er enten aktiv innen forskning på temaet, eller har høyere universitetseksamen i faget.