for ledere - forklaringer for ikke-eksperter - lett å dele
no
Nanoteknologi
[Eng: Nanotechnology], Nanotech
Nanoteknologi er av det amerikanske, statlige National Nanotechnology Initiative (NNI) definert som teknologi som benytter materie med dimensjoner som er mellom 1 og 100 nanometer, i en industriell sammeneng . 1 nanometer er en milliontedels millimeter. Teknologien bygger sine enheter av atomer og molekyler og omfatter felt som overflatevitenskap, organisk kjemi, molekulær biologi, halvlederfysikk, energilagring, engineering, mikrofabrikasjon og molekulær engineering.
De første omtalen av nanoteknologi, eller konseptet som ledet fram til den, kan vi spore tilbake til 1959, i en presentasjon av den kjnte fysikeren Richard Feyman. Den første kjente bruken av selve ordet, er fra 1974 av Norio Taniguchi, professor ved Tokyo University of Science.
Nanoteknologi kan få tennisballer til å vare lengre, golfballer til å fly rettere og bowlingkula til holde seg bedre. Like interessant er det kanskje at den kan gjøre PC-er billigere, raskere og med mer minne.
Nanoteknologi inngår som en viktig komponent i stadig flere produkter. Grunnen er at fysikken i et materiale eller en sensor på nanometer skala er slik at man i stor grad kan skreddersy egenskaper ved et produkt som tidligere ikke ville vært mulig. Et eksempel på anvendelse av nanoteknologi er belegg som beskytter metall, glass og andre overflater mot korrosjon, riper og væsker. Slike belegg benyttes blant annet i bilindustrien hvor det er utviklet produkter som beskytter frontruten mot riper og dugg.
Som alle nye teknologier, diskuteres det også her om mulige negative sider, som for eksempel om materialer kan være giftige, om hvordan de påvirker miljøet, og om hvordan teknologien vil påvirke global økonomi. Derfor diskuteres også behoveet for reguleringer.
Nettskyen
[Eng: Cloud computing], skyen, cloud
Nettskyen, ofte bare referert til som skyen, er en betegnelse for alt fra dataprosessering og datalagring til programvare på tjenere i eksterne tjenerparker tilknyttet internett, også kjent som skytjenester.
Mange bruker Dropbox, iCloud eller andre skybaserte tjenester for å lagre dokumenter, musikk eller bilder. Slike tjenester vil bre om seg. I stedet for å installere programmer eller laste ned filmer, musikk eller bilder lokalt, vil vi i økende grad streame dem fra «skyen» ved behov. Spotify og Netflix er eksempler på underholdningstjenester som bruker denne teknologien. Både Adobe og Microsoft tilbyr allerede sine mest populære dataprogrammer som nettbaserte løsninger.
Bruken av skysymbolet kan vi spore helt tilbake til ARPANET (1977) og CSNET (1981), begge forgjengere til dagens internett. Begrepet Cloud computing finner vi også hos selskapet Compaq i et internt dokument fra 1996, men det skulle enda ta flere år før det festet seg som begrep.
CRM-selskapet Salesforce.com er en av pieonerene på skybaserte tjenester og de revolusjonerte CRM-bransjen med sitt «The end of software» initiativ helt tilbake til 2000. Medgrunder og mangeårig frontfigur Mark Benioff formulerer seg slik når han ser tilbake:
“This [cloud delivery] model made software similar to a utility, akin to paying a monthly electric bill. Why couldn’t customers pay a monthly bill for a service that would run business applications whenever and wherever?”
Konseptet var med andre ord født, men fødselsåret for begrepet «cloud computing» regnes av mange å være 2006, når det ble tatt i bruk av store selskap som Google og Amazon for å beskrive det nye paradigmet hvor folk får tilgang til programvare, datakraft og filer over nettet i stedet for fra deres lokale maskin.
Det er og har vært en skepsis mot å flytte virksomhetskritiske bedriftstjenere ut til en ekstern leverandør i nettskyen. Kombinasjon av kostnadseffektivitet og fleksibilitet, hvor blant annet bedrifter kan leie kapasitet ved behov i stedet for å investere og vedlikeholde utstyr selv, gjør likefullt at nettskyen allerede har snudd opp med på IT-bransjen.
Tjenester i nettskyen kommer i flere varianter:
Infrastructure as a service (IaaS), med tjenester som virtuelle maskiner, tjenere, datalagring, lastbalansering, nettverk etc. Eksempler er Amazon Elastic Computing Cloud (EC2) og Google Compute Platform
Platform as a service (PaaS), med tjenester som kjøretid, databaser, web-servere og utviklingsverktøy. Eksempler er Amazon Web Services, Google App Engine og Microsoft Azure.
Software as a Service (SaaS), med tjenester som CRM, e-post, virtuell desktop, kommunikasjon, sosiale media og spill. Eksmepler er Salesforce.com, Hubspot, Gmail, Facebook og chess.com.
Andre begrep som er i bruk er Mobile «backend» as a service (MBaaS), Serverless computing og Function as a service (FaaS).
Betalingsmodeller som er i bruk er blant annet prosessordtid (time), datalagring (GB/måned), Båndbredde (GB/måned), per utført tjeneste (som f.eks per utsendt faktura), per reklameeksponering eller klikk (som f.eks via Google Adwords), funksjonalitet og brukere (som f.eks Salesforce sales cloud).

Nederst i bildet over ser vi hvordan skypioneren Salesforce profilerte seg med et forbudsskilt for SW i mange år. Over ser vi bilder fra et besøk på Salesforce sitt Dreamforce-arrangement i San Fransisco i 2014. Da er forbudsskiltet fjernet, men skyen er fortsatt et viktig del av profileringen. Kollega Katja Samara viser vei i mylderet av rundt 100.000 besøkende.
Nettverkseffekt
[Eng: Network effect]
«En nettverkseffekt innebærer at en ny bruker øker verdien av tjenesten/produktet for alle brukerne. Det klassiske eksempelet er da telefonen ble oppfunnet, med få brukere har telefonen liten verdi, men jo flere som bruker telefon jo mer verdifullt blir telefonen for alle brukerne.» (PWC, Finansbloggen)
Nettverkseffekter er typisk knyttet til plattformselskap (plattformøkonomien). Facebook er et typisk eksempel på et rent plattformselskap, og hvor nettverkseffektene er tydelige: Desto flere av dine relevante kontakter som er tilstede på plattformen, desto større verdi har den for deg.
Da kommer også begrepet «kritisk masse» inn i bildet: Hvor mange bør det være på plattformen for at den skal «drive seg selv»? Hvor mange av fine kontakter bør du finne på Facebook før den er relevant? I dette ligger den virkelige utfordringen: Å skape kritisk masse. Den kritiske massen må skapes gjennom ulike kampanjer, tiltak etc for å få i gang registrerte/aktive brukere. I Facebook sitt tilfelle, startet de som et tibud innenfor små miljø (universitet for universitet). Det er stor forskjell på å ha 1000 registrerte brukere og å ha 1000 som er relevante for deg.
Behovet for å nå kritisk masse og de nettverkseffektene som bidrar til å drive plattformen videre etter at kritisk masse er nådd, fører til en «winner takes all» effekt.
Oppdragsøkonomi – betalt per «gig»
[Eng: Gig economy] Gig-økonomi
Mange arbeidere får nå betalt per oppgave (eller oppdrag) de gjennomfører, som å gå tur med hunden din eller å kjøre deg et sted. Begrepet «gig economy» er lånt fra musikeres liv, der de ofte ikke har faste lønninger, men får betalt per spillejobb (gig).
Bureau of Labor Statistics definerer oppdragsøkonomi som «enkeltprosjekter eller oppdrag som en medarbeider leies inn til, ofte via en digital markedsplass, for å arbeide ved behov».
For forbrukerne kan dette være fordelaktig, siden tjenestene blir billige og enkelt tilgjengelige. For noen arbeidere/tilbydere kan og fleksibiliteten i en sånn gig-struktur være velkommen, litt avhengig av livssituasjon og ferdigheter.
Prinisppene i Gig-økonomien møter imidlertid også kritikk. De som jobber gjennom selskaper som for eksempel Uber og Amazons Mechanical Turk, blir klassifisert som selvstendige tjenesteleverandører og ikke vanlige ansatte. Dermed er de heller ikke beskyttet av lover og regler som beskytter sistnevnte.
Les mer om hvordan arbeidsretten utfordres
Begrep som Gig-økonomi og delingsøkonomi (Sharing Economy) brukes ofte om hverandre, og selskap som Uber nevnes ofte i forbindelse med begge. Det er imidlertid nyanseforskjeller. I hovedtrekk kan en Gig-økonomi beskrives ved at individer tilbyr sine tjenester på deltid til både store og små selskap, mens delingsøkonomien handler om at individer (og familier) kan dra nytte av goder/fasiliteter de besitter (ut over det de selv trenger) og leie dem ut til folk som etterspør dem.

Klar for spillejobb, eller …gig
Oppdrettsnæringen, en næring for framtiden
[Eng: Fish farming, pisciculture], fiskeoppdrett
«94,5 milliarder kroner. Det er verdien av sjømat som Norge eksporterte i 2017. 70 prosent av dette stammer fra laksenæringen. Av all biomasse i verden er halvparten i havet, og det er bred enighet om at en større del av fremtidens mat vil komme fra det blå dypet.» (Norsk sjømatråd)
Fiskeri har vært viktig for Norge gjennom historien. På 1300-tallet stod tørrfisken alene for 80 % av norsk eksport. Norsk oppdrettsnæring slik vi kjenner den i dag, er imidelrtid ingen gammel næring. Grovt sett kan vi si at det startet rundt 1970, på samme tid som oljenæringen. I dag er det olje, gass og fiskeri som er våre klart største eksportnæringer. Omtrent 10-15 % av produksjonen fra norsk oppdrett omsettes på den internasjonale laksebørsen Fish Pool i Bergen.
I motsetning til olje og gass, er fiskeri/havbruk en næring for framtiden. Til tross for dette opplever oppdrettsnæringen at kritikerne er mange og at det tegnes et ganske variert og til dels negativt bilde av næringen: Lus. Sykdommer. Rømning som truer villaksen. Antibiotikabruk. Påstander om giftsstoffer i sjømat. Fôr med soya som truer regnskogen i Brasil. Plast som fortrenger fisken. Utarming av fjorder. Handelshindringer. Påstander om tette bånd og uredelige maktkamper.
Det er ingen tvil om at utfordringene er reelle, selv om også myter fra næringens barndom er seiglivede. Det er heller ingen tvil om at oppdrettsnæringen vil være viktig for Norge i årene som kommer:
- Livskraftige kystsamfunn: Mange små samfunn som opplevde fraflytting på starten av 2000-tallet, framstår i dag som samfunn i vekst, større tilgang på kapital og investeringer og med et større mangfold i arbeidsplasser.
- Setter spor i verden: Norge står for rundt halvparten av verdens produksjon av laks, de største aktørene er norske, og vi lærte sågar verden å bruke laks i sushi. Det er presentert rapporter som skisserer en femdobling av verdiene fra norsk sjømateksport fram mot 2050. I dette bildet ligger også at verden forventes å vokse enda med noen milliarder mennesker til før det flater ut.
Les mer om: Befolkningsvekst mm. med Hans Roslings blikk
- Bærekraft produksjon av protein fra havet. Til tross for utfordringene som hefter ved næringen, er det langt lavere CO2-avtrykk for å produsere 1 kg laks enn annen produksjon av protein. Norge sannsynligvis også det landet i verden som er kommet lengst med å løse næringens utfordringene, og kanskje også har de beste forutsteningen for å løse fremtidens havbaserte matproduksjon.som verden sårt trenger. I dag stammer 98% av det vi spiser fra land, og de neste tiårenes befolkningsvekst vil sette stort press på tilgjengelige landareal til matproduksjon.
Norges komparative fortrinn gjør oss vel posisjonert til å ta en ledende rolle i videre utvikling. Næringen har tatt store skritt fra den første første famlende starten som binæring. Den pionerånden og «fra hånd til munn» tankegangen som naturlig nok preget næringen i de første tiårene er erstattet med en langt større langsiktighet hos kapitalsterke aktører. Som alle kommersielle næringer slites de også mellom det langsiktige og kortsiktige. Det som oppleves som utfordringer for næringen vil imidlertid i et samspill mellom bedrifter, forskning og myndigheter gi en lang rekke muligheter for ny innovasjon og nye framganger.
Teknologi både på land og i vann vil representere de neste bølgene av vekst. Noen områder verdt å merke seg er genredigering for å gjøre laksene til et bedre «husdyr», utvikling av oppdrett for flere arter enn laks, automatisert foring, utnytteles av biprodukter som råvare i fiskefôr, generelt enda mer bærekraft laksefôr, biorensing, lukkede anlegg på sjø og land og nye transportløsninger. Legg også merke til hvordan økende automatisering og kompleksistet gjør at industri som tidligere ville bli outsourcet til andre land, nå naturlig bygges opp i kystnorge.
Sjekk ut musikkvideoen «Et hav for oss» over, og se hvordan medarbeiderne i Lerøy Midt presenterer seg selv og næringen sin. Lerøy Midt er del av Lerøy Seafood Group, verdens nest største produsent av laks.
Bygge fellesskapsfølelse med et annerledesprosjekt?
«Et hav fra oss» fra Lerøy Midt er basert på ide, tekst, musikk, video og innspillingsledelse fra Effecto Rådgivere. Vi har flere ideer på lager. Se mer

Laks har mange anvendelsesmuligheter. Hva med olivenbakt laks med pepperrotkrem som forrett til den store anledningen? Her et brett nok til et stort selskap klar til å settes i ovnen på 70 grader. I dette tilfellet kan det rapporteres om stor suksess hos gjestene.
Oppkjøp
Gjeldsfinansiert oppkjøp [Eng: Leveraged buyout (LBO)], lånefinansiert oppkjøp
Et oppkjøp av et selskap eller en del av et selskap som finansieres på en slik måte at den oppkjøpte enheten får en vesentlig høyere gjeldsandel etter at transaksjonen er gjennomført enn et tilsvarende selskap. Den høye gjeldsandelen kommer som en følge av at en betydelig del av kjøpesummen gjeldsfinansieres.
Narve Reiten og Erlend Sundstrøm legger i en artikkel denne beskrivelsen til grunn:
«Den vanligste definisjonen av lånefinansierte oppkjøp er transaksjoner hvor en investorgruppering kjøper 100 % av aksjene i et børsnotert selskap, eller en divisjon av et børsnotert selskap, ved hjelp av lånte midler. Selskapet blir deretter trukket fra børslisten. Slike oppkjøp benevnes «Leveraged Buyouts» (LBO) og kjennetegnes ved følgende:
- De har høy grad av gjeldsfinansiering — ofte opp mot 90 % av kjøpesummen.
- Finansieringsstrukturene er kompliserte, med mange involverte parter.
- Finansieringen er basert på pant i eiendelene og tilgang til kontantstrømmene i målselskapet.
Høy gjeldsgrad benyttes også i transaksjoner som ikke involverer børsnoterte selskaper, for eksempel i «Management Buyouts», som innebærer oppkjøp initiert av selskapets ledelse. «
Oppløsning og skarphet
[Eng: Resolution]
En nøkkelproblemstilling ved digitalisering (digitisering) av informasjonsobjekter som lyd og bilde (inkludert film/video), er oppløsning. Oppløsning beskriver litt enkelt fortalt tettheten av informasjon som brukes for å representere en enhet av objektet, f.eks et bildeområde på en skjerm eller en tidsenhet avspilt musikk. Desto høyere oppløsning, desto skarpere bilde og desto mer autentisk lydbilde vil du få.
Oppløsningen for visning av et bilde på skjerm angis i antall bildeelementer (piksler) som vises på skermen i bredde ganger høyde. Begrep som HD (High definition) og SD (Standard definition) brukes for å angi oppløsning på skjermer, og også for å vise hvilket format f.eks en film kan vises i.
DPI (dots per inch) er et mål på oppløsningen av et utskrevet dokument eller en digital skann. Desto høyere punkttetthet (dot density) desto høyere oppløsning. Typisk er DPI målet på det antall punkter som kan plasseres i en linje over en inch (2,54 cm), og det angis i bredde ganger høyde. Du vil normalt trenge langt flere punkter på en utskrift enn piksler på skjerm for å få samme skarphet. Det skyldes at en skriver har et svært begrenset antall farger å ta av (vanligvis fire), mens en skjerm kan produsere flere millioner farger.
Når det gjelder lyd, er det to faktorer som avgjør kvaliteten på et digitalt opptak: bitdybde (biter) og samplingsfrekvens (Hz). Bitdybden er antall bit per enhet og avgjør antall tilgjengelige trinn for beskrivelse av lyden. Desto flere biter som brukes, desto større dynamisk område, det vil si forskjellen mellom den høyeste og laveste lyden som kan spilles inn.
Samplingsfrekvens er antall øyeblikksbilder av lyden hvert sekund. Desto høyere samplingsfrekvens desto mer nøyaktig kan musikken analyseres og konverteres til digitale data. Samplingsfrekvensen har innvirkning på lydfrekvensområdet, det vil si fra den laveste til høyeste tonen, som kan lagres.
Det som er viktig å huske, uansett om det er snakk om lyd eller bilde, er at oppløsning kommer inn i bilde både ved produksjon (f.eks når man tar et bilde), lagring, overføring og avspilling. Det betyr at du har lite nytte av en HD-skjerm dersom filmen du skal vise er lagret i SD. Tilsvarende får du lite glede av musikk lagret med et autentisk og fantastisk lydbilde når det spilles av på en ordinær mobiltelefon.
Les mer om Digitalisering

Dette er en mikrofon som er egnet når man trenger noe mer kvalitet enn det man har i datamaskinen, på mobilen, på «billigmikrofoner» etc. Den håndterer frekvenser på 20Hz til 20 kHz, som er det samme frekvensområdet som mennesker kan oppfatte, den støtter 16 bit og angis med en et dynamisk områder på 96dB (desibel).
Bildet av mikrofonenen er på 480×640 piksler og 24kB, hvilket gjør at det tar liten lagringsplass og ikke minst er lett å laste over nett på en tjeneste som Effectopedia. Dersom du skulle ha lyst til å forstørre det og henge på veggen, må du imidlertid bruke et bilde med langt flere piksler.