Landbruksteknologi

Landbruksteknologi er et interessant satsningsområde for Norge av flere årsaker.

Mye tyder for eksempel på at teknologi og kompetanse som er bygget opp i leverandørindustrien til oljenæringe på flere områder kan overføres til neste generasjons landbruksmaskiner. Det gjelder for eksempel sensorer og roboter som er utviklet for å mestre omgivelsene på havbunnen. 

Et annet eksempel er hvordan norsk utmark, som vi har mye av, har bidratt til å utvikle revolusjonerende beiteteknologi som overflødiggjør gjerder og som holder oversikt over dyra med GPS. 

Sintef i Trondheim har opprettet en egen avdeling for utvikling av teknologi til mat- og landbruksindustrien, og flere beskriver Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås som ledende.

Dette handler både om arbeideplasser, norsk selvforsyning, samt en fremtidig markedsposisjon til norsk mat gjennom blant annet å levere på økte forventninger til bærekraftig produsert mat.

Lavkarbon skipsfart

[Eng: Low Carbon Shipping]

FN-organisasjonen IMO (International Maritime Organization) har fra 2018 en målsetting om 40 prosents reduksjon av internasjonal skipsfarts CO2-utslipp innen 2030.

Engebret Dahm, adm. direktør i Klaveness Combination Carriers, uttaler i en pressemelding (2020): «Fremtidens vinnere i shipping-bransjen vil være selskaper som kan tilby konkurransedyktig lavkarbon- eller nullutslipps-transportløsninger til sine kunder»

Lavkarbon skipsfart er et at områdene hvor Norge anses å ha komparative fortrinn på å utvikle industri. I en presentasjon av rapporten «Navigating Towards Cleaner Maritime Shipping skriver Sørlandets Europakontor:

«Norden ligger allerede langt fremme når det gjelder å utvikle teknologi for mer miljøvennlig skipsfart. Ved å akselerering teknologisk utvikling og opptak av ny teknologi, kan regionen bidra til en vellykket grønn omstilling av den globale skipsfarten. I tillegg til energieffektivisering, er det behov for lavkarbon-drivstoff for å avkarbonisere den maritime sektoren. De mest lovende alternativene er biodrivstoff, batterier, hydrogen, syntetiske drivstoff og utslippsfri ammoniakk. LNG og metanol (når de produseres fra fossile kilder) bidrar ikke til betydelig lavere utslipp sammenlignet med konvensjonelle drivstoff.»

Lean

Engelsk ord for «mager». Japansk filosofi som etterhvert har blitt et felles begrep for prosessforbedringer hvor effektivitet og verdiskapning er i fokus. Begrepet ble først introdusert av Womack, Jones, Roos og Carpenter i 1990 med boken «The Machine That Changed the World: The Story of Lean Production». Bakgrunnen er Toyota Production System (TPS) som spres til USA på 1980-tallet, i første omgang under betegnelse Just-In-Time (JIT). 

Et begrep som gjerne dukker opp i Lean-sammenheng er Kaizen. Kaizen kommer fra Japansk og betyr forbedring.  I praksis brukes det gjerne i betydningen kontinuerlig forbedring, det å strebe etter stadig å gjøre ting smartere og mer effektivt – med et spesielt fokus på å unngå sløsing (primært sløsing av ressurser som produksjonsmidler, tid, oppgaver osv). Et Kaizen-møte er typisk kort (5-15 min) og stående, og med klart fokus på å dele forbedringsforslag, for å effektuere disse umiddelbart. Korte raske beslutningsveier og med fokus på nære problemstillinger.

I USA har Motorola introdusert begrepet 6 Sigma, som refererer til det statistisk teoretisk minste feilprosent som et tall med 0,0000001. Six Sigma referer på den måten til den teoretisk perfekte kvalitet. 

Lean har etterhvert festet seg som begrep og blitt en betydningsfull trend. Grunnidéene sprer seg til stadig flere næringer og bruksområder verden over.

Management buyout (MBO)

Oppkjøp der selskapets ledelse kjøper virksomheten fra tidligere eiere, enten alene eller som sentrale aktører sammen med flere, som f.eks ansatte og/eller finansielle aktører

Mentale modeller som gir hodepine

[Eng: Mental models]

Er det egentlig mulig å bli enige om noe som helst dersom man har helt ulike bilder i hodet av hvordan verden ser ut og virker?

“Mental models are deeply held internal images of how the world works, images that limit us to familiar ways of thinking and acting. Very often, we are not consciously aware of our mental models or the effects they have on our behavior” (Peter Senge)

Ikke bare er det sentralt å forstå sine egne mentale modeller, men også til de rundt deg. Du vil som alltid se at ulike atferdsstiler og personlighetstyper er knyttet til ulike mentale modeller, at man ser ganske ulikt på verden på tvers av fag, at hvor du er plassert i en organisasjon påvirker virkelighetsoppfatningen din, etc.

Det som gjør problemstillingene spesielle på dette området i dag, er at både enkeltendringer og summen av endringer er så altomfattende at de på alle vis rettferdiggjør bruk av begrepet paradigmeskifter. Dette innebærer at alle mentale modeller ikke bare må «oppdateres», men få en full overhaling med opplasting av nye paradigmer. Det er ikke gjort sånn uten videre, spesielt ikke fordi endringene rundt oss både er kaotiske, komplekse og flertydige.

Les mer: VUCA-omgivelser

 I dagens forretningsomgivelser og i samfunnet for øvrig, vil du finne

• en rekke mentale modeller som er basert på en virkelighet som ikke lenger eksisterer.
• nye mentale modeller hvor ulike grupperinger oppfatter pågående endringer helt ulikt, og i ulikt tempo
• klart ulike mentale modeller på tvers av generasjoner som vokst opp med helt ulike teknologiske referanser.
• mentale modeller hvor usikkerhet i forhold til egen rolle gjørt at man  etablerer bilder mer av en ønsket framtid enn det man faktisk ser.

Dette påvirker virksomheters evne til problemløsing, strategiske veivalg, reflekser som fanger opp situasjoner mv. En av de viktigste oppgavene en leder har i dag, er derfor et kontinuerlig arbeid for at nøkkelpersoner og andre skal etablere mentale modeller som er mest mulig i samsvar, både seg i mellom og i forhold til de endringene som faktisk skjer.

Millers lov

[Eng: Miller´s law]

Dette er del av kommunikasjonsteorien til amerikaneren Georg A. Miller (1920-2012), professor i psykologi ved Princeton University. Loven handler om å ikke starte med å dømme det andre sier ut i fra egne (forhastede) tolkninger, men å starte med å forsøke å forstå. Loven er formulert slik:

”For å forstå hva en annen person sier må du forutsette at det er sant og forsøke å forestille deg hva som gjør det sant” (Wikipedias oversettelse)

Mobilnettet i Norge

1G: Nordisk mobiltelefonsystem (NMT) regnes som førstegenerasjons (1G) mobilsystem og ble tatt i bruk i 1981. Det var verdens første helautomatiske mobiltelefonisystem, og det hadde analog taleoverføring og digital signalering. Det fantes to forskjellige nett, NMT-450 og NMT-900, som brukte henholdsvis 450 MHz og 900 MHz. NMT-900 ble innført i 1986 og kunne håndtere flere kanaler enn det eldre NMT-450-nettet. Likevel forble NMT-450 populært på grunn av den større rekkevidden som fulgte med bruk av en lavere frekvens. Den store rekkevidden gjorde også at NMT-450 forble en nisje lenge etter at det nyere GSM-nettet hadde tatt over.

 2G: Global System for Mobile Communication (GSM, opprinnelig Groupe Spécial Mobile) regnes som 2. generasjons automatiske mobilsystemer. Systemet ble først lansert i Norge i 1993 av NetCom. GSM tillater i tillegg til stemmeoverføringtjenester, også tjenester som SMS (Short Message Services) og internett-surfing via WAP (Wireless Application Protocol).

3G: Universal Mobile Telecommunications System (UMTS) er en teknologi for tredje generasjons mobiltjenester i mobilnett, og de første lisensene ble tildelt i Norge i 2000. Teknologien øker overføringshastigheten for data i forhold til i GSM-nettet og anvendes for å tilby overføring av data og bilde fra eller til mobiltelefoner. Fra 2007 bygget Telenor og Telia ut såkalt turbo-3G med HSDPA-teknologi,

4G er en teknologi for fjerde generasjons mobiltjenester i mobilnett. 4G ble standardisert i 2008 og ble utviklet for å kunne overføre høykapasitetstjenester som mobilt bredbånd, MMS, video chat, IP-basert tale og data.  4G er  ti ganger raskere enn «turbo-3G».

NetCom (senere Telia) avduket i 2009 verdens første 4G-nettverk med LTE-teknologi i Oslo, og deretter i Trondheim, Bergen og Stavanger i 2011. LTE-teknologien tilfredsstilte strengt tatt ikke kravene til 4G men fikk betegnelsen likevel. Når Telenor og Telia så lanserte sine LTE Advenced i 2016, fikk de betegnelsen 4G+, selv om de strengt tatt bare endelig var ekte 4G.

Motstand mot forandring

En iboende egenskap i alle mennesker er hjernens inngrodde og nedarvete (gjennom tusenvis av år) ønske om å bevare. I dette ligger dermed et biologisk inngrodd mønster som også undergraver forbedringstiltak som innebærer forandring. Dette ligger hos alle mennesker, selv om personlighetstrekk som endringsvillighet og pådriveregenskaper (eller det motsatte) gjør at vi opplever folk forskjellige.

For ledere er denne motstanden ofte frustrerende, og de instinktive reaksjonene er gjerne å dysse motstanden ned eller å forsøke å vinne diskusjonen – overbevise. 

Ved å anerkjenne motstanden som en naturlig reaksjon, og heller lytte og vise nysgjerrighet, vil man lettere vinne tillit (folk blir hørt), få en forbedret beslutning og skape en åpnere og mer effektiv kultur.

Myers-Briggs typeindikator (MBTI)

Myers-Briggs Type Indicator

Myers Briggs Type indikator er resultat av utvikling fra 1917-1944 av Katharine Cook Briggs og senere hennes datter Isabel Briggs Myers. Ingen av disse var psykologer, og utviklet selv sine modeller som viste seg og falle godt sammen med Jungs teorier (som kom i 1921). MBTI begrepet fremkom fra 1954. Myers og Briggs brukte teoriene og laget modeller og typeindekser med formål å bli brukt i jobbsammenheng. Dette for å bidra til å sikre et godt jobbvalg ut fra lykke og personlig oppfyllelse.

MBTI kritiseres for ikke å ha tilstrekkelig pålitelighet og validitet. Den kritiseres også i forhold til Forner-effekten; at beskrivelsene er så generelle at de passer alle (også kalt Barnum-effekten) – i klasse med horoskoper. MBTI er på tross av dette i ganske utbredt bruk, både innen rekruttering/ansettelser og innen team- og lederutvikling.