Ikoners kraft

[Eng: The power of icons]

Vi finner i dag ordet ikon brukt i flere sammenhenger, blant annet som et visuelt symbol i et datasystem, eller som et religiøst bilde slik vi finner det i gresk-ortodokse bilder av Jesus Kristus, jomfru Maria og helgener. I det siste tilfellet har bildet en symbolkraft og en dypere mening og betydning. Det er dette som er inspirasjonen når det benyttes som en av motorenen i konseptet snakkekapital, presentert blant annet i boka «Conversational Capital: How to make stuff people love to talk about», noe vi også kan beskrive som å lage noe som setter jungeltelegrafen i arbeid.

Les mer om: Jungeltelegrafen og snakkekapital

Ord er viktig for å formidle budskap, men krever som oftest tid for å dekodes. Ikoner kan være bærere av store mengder informasjon som kan oppfattes raskt. Det som er spesielt interessant, er at nesten alt vi erfarer rundt oss kan under riktige omstendigheter gjøres ikonisk, som for eksempel personer, bygninger, byer, geografiske områder, objekter og produktdesign.

Personer: Mor Theresa, John Wayne, Jimi Hendrix, Steve Jobs, Pelé, Bill Gates, Martin Luther King, Elon Musk.

Bygninger: Eiffeltårnet og Empire State Buidling

Byer: New York, Paris, Las Vegas, Hong Kong, Rio de Janeiro, Roma

Fysiske steder/geografi: Mount Everest, Donau, de karibiske strender, «Ground Zero» der tvillingtårnene stod

Objekter: Sigar, vinglass, cowboy-boots, lærjakker

Produktdesign: Red Bull, MINI Cooper, Folkevognen, The New York Times, Harley Davidson, Levis 501

Alt vi har listet opp her, skaper assosiasjoner som gir mening langt ut over det de objektivt sett er i seg selv. Når vi referer til Martin Luther King, representer han en frigjøringskamp og alt vi legger i den, når vi ser Eiffeltårnet handler det om «alt som er fransk», og kanskje også en epoke (belle époque). På minnesmerkene der tvillingtårnene i New York stod («Ground Zero») ser vi ikke «store svarte hull i bakken», men angrepet på en livsstil og konfliktene mellom den vestlige og deler av resten av verden. 

Les mer om Levis 501 her: Pick-and-Shovel Play

Over er presentert globale og kraftfulle ikon. For de aller fleste oppleves de å være utenfor rekkevidde. Det er heller ikke poenget at man skal lage et nytt Paris eller bli den nye Bill Gates. Poenget er å la seg inspirere til å skape mening på sitt nivå, i sitt miljø. Det kan handle om et spesielt bygg, særegne ressurspersoner, et design, eller kanskje noe som har en plass i bybildet. I Trondheim ble det en slags «sorg» når Siemens sin høyblokk ved innkjøringen til byen nylig ble revet, for med den så forsvant også det særegne lysende grønne juletreet som hadde prydet høyblokka hver desember siden 60-tallet, og ikke minst bidratt til å definere adventstiden for alle i byen.

Ikonisk kraft skapes gjerne også uten at det trenger å være tilsiktet på noe vis, eller for å si det med Sigmund Freud: «Sometimes a cigar is just a cigar».

Immaterielle eiendeler

[Eng. intangible assets]

Informasjonens egenskaper

[Eng: Information]

Data satt i sammenheng som gir mening. Informasjon er data som blir tolket. Informasjon er en eksplisitt representasjon av kunnskap, ikke kunnskap i seg selv. Kunnskap kommuniseres som informasjon. 

Les mer: Data (er ikke informasjon)

Dersom man ser på det den andre veien, blir gjerne i dag alt som kan bli digitalisert betraktet og omtakt som informasjon: Bøker, databaser, resultatlister, musikk, børsoversikter, web-sider, magasiner, mv.

Dersom man tar utgangspunkt i denne forståelsen av begrepet, og også ser på informasjonen som et produkt, eller del av et produkt, er det noen karakteristika som er viktige:

• Informasjon er dyrt å produsere, men billig å reprodusere, noe som gir store initielle kostnader, minimale kapasitetsbegrensninger og lav marginalkostnad (=den kostnadsendringen som finner sted ved en produksjonsendring på én (1) enhet).
• Overflod av informasjon gir knapphet på oppmerksomhet. Dermed blir det også en kamp om oppmerksomheten. 
• Informasjonsprodukter kan gjøres responsive slik ta de kan personifiseres til den aktuelle brukeren
• Den (globale) teknologiske infrastrukturen gjør informasjon mer tilgjengelig og dermed mer verdifull.
• Informasjon kan ekstraheres fra digitale spor. Vi legger igjen stadig flere digitale spor i vårt daglige liv. Moderne teknologi gjør det mulig å omdanne dette til tinformasjon gjennom å  ekstrahere mønster og sammenhenger fra store mengder av slike dataspor. De som besitter og mestrer disse datamengdene besitter også stor kommersiell makt.
• Informajonsbaserte tjenester aksellererer nettverkseffekter. Nettverkseffekter gjør store nettverk enda større. Større nettverk gir økt nytte og stordriftsfordeler for kundene. Informasjonsbaserte plattformer som f.eks. Facebook bygger på disse mekanismene.
• Tilbydere av informasjon er en del av et system hvor partnere og komplementorer blir enda viktigere enn før. En aktør er din komplementor om kundene verdsetter dine varer eller tjenester høyere når de har tilgang på den andre aktørens varer eller tjenester, enn når de bare har tilgang til din vare eller tjeneste.
• Informasjonsutveksling skaper kamp om å styre standarder. Behovet for standarder genererer en grunnleggende konkurranse innad i et marked. Det gjelder og informasjon. Da handler det om å få «sine» standarder til å gjelde.

Informasjonssystem [Eng: Information System]

Et organisert opplegg for håndtering av informasjon. Et informasjonssystem er en organisert kombinasjon av mennesker, maskinvare, programvare, kommunikasjonsnett og dataressurser, som samler inn, transformerer og formidler informasjon.

Informasjonsteknologi (IT)

Omfatter maskiner og programmer som sammen kan håndtere elektronisk informasjon

Influencer

Influencer er en yrkestittel som har dukket opp de senere årene, men hva er egentlig en influencer?

Internasjonale organisasjoner

Den europeiske union (EU) [European Union (EU)]
Et traktatfestet statsforbund inngått mellom 27 demokratiske nasjonalstater i Europa. Opprinnelsen er Det europeiske kull- og stålfellesskap som ble stiftet av seks land i 1951. Siden er virkeområdet utvideet til blant annet økonomisk politikk, arbeidsliv, distriktspolitikk, innvandring og miljøpolitikk.

Det er og har vært en drakamp i forhold til hva som bestemmes av EU (overnasjonalitet) og de friheter hvert enkelt land har. 

Les mer om hv0rdan Storbritannia brøt ut: Brexit

Innenfor unionen er det utviklet et fellesmarked som sikrer fri bevegelighet for personer, varer, tjenester og kapital på tvers av medlemsstatenes nasjonale grenser. Grensekontroll er avskaffet innen Schengen-området. Unionen forvalter felles handels-, jordbruks- og fiskeripolitikk, og dessuten programmer for distriktsutvikling og sosial og økonomisk utjevning i Europa. Nitten medlemsstater har gått over til euro, som ble innført i 1999. Unionen har på noen området felles utenrikspolitikk, med krav om enstemmighet, men den enkelte medlemsstat kan føre sin egen utenrikspolitikk.

EU representerer sine medlemsland i WTO, mens de er observatører i FN.

Norge er ikke medlem av EU, men tilknyttet gjennom blant annet EØS-avtalen.

Unionen fikk sitt nåværende navn ved Maastricht-traktaten (1992). Tidligere ble unionen kalt EF [EEC].

Forente nasjoner (FN) [United Nations (UN)]
FN er en global internasjonal organisasjon med hovedkontor i New York som ble opprettet like etter andre verdenskrig (1945) med hovedformål å unngå krig i framtiden. 51 land skrev under FN-pakten, en traktat som beskriver hvordan man skal arbeid for å sikre fred mellom stater, jevne ut økonomiske og sosiale forskjeller i verden og sikre alle mennesker de samme rettighetene.. I dag har FN 193 medlemsland, med noen få unntak, alle suverene stater i verden.

Etablert i 1961 som videreføring av organisasjonen for europeisk økonomisk samarbeid (OEEC). Arbeider for å fremme internasjonal økonomisk utvikling. En rekke industriland, deriblant Norge, er medlemmer. Blant annet kjent for sine landrapporter utgitt av sekretariatet i Paris.

Verdens handelsorganisasjon [World Trade Organization (WTO)]
Verdens handelsorganisasjon ble etablert 1995 etter en revisjon av Generalavtalen om tolltariffer og handel. I tillegg til GATT-avtalen, som regulerer varehandel, administrerer organisasjonen GATS, reglene for tjenesteytelser, som for eksempel telekommunikasjon, konsulent- og bankvirksomhet, over landegrensene.

World Economic Forum (WEF)
En internasjonal ikke-statlig organisasjon, opprettet i 1971 som en ikke-kommersiell stiftelse. Organisasjonen har sitt hovedsete i Cologny i Genève i Sveits, og arbeider for å fremme samarbeid mellom verdens næringslivsledere og politikere om løsningen av globale problemer. De har vært sentrale i beskrivelsen av Den fjerde industrielle revolusjon og etablering av dette som begrep.

Les mer om: Den fjerde industrielle revolusjon

Internettets historie

Tankene om et nettverk av informasjon kan vi spore helt tilbake til starten av 1900-tallet, lenge før teknologien fantes. I starten av 1960-årene presenterte JCR Lickider tankene om et «Intergalactic Network” av datamaskiner. Rett etterpå bla konseptet pakkesvitsjing født som en annen tilnærming enn tradisjonelle telefonforbindelser som benytter linjesvitsjing. Ved linjesvitsjing reserveres en linje for den tiden samtalen varer, mens pakkesvitsjing deler opp meldingen i biter slik at flere kommunikasjoner kan flettes inn i hverandre.

Den første brukbare prototypen på internettet kom på slutten av 1960-tallet i form av ARPANET (Advanced Research Projects Agency Network). Datanettverkett (basert på pakkesvitsjing) ble etablert i 1968 som et militært styrt forskningsprosjekt, og det vokste hurtig og fungerte som et laboratorium for utviklingen videre frem til 1982. Norge ble koblet til 1973. (ARPANET ble stengt i 1990.) 

Den første meldingen ble sent mellom UCLA og Stanford Universitetet i 1969.

På 1970-tallet utviklet Robert Kahn og Vinton Cerf  «Transmission Control Protocol and Internet Protocol (TCP/IP)», en kommunikasjonsmodell som satt standarden for hvordan data kunne overføres mellom ulike nettverk.  

ARPANET adopterte TCP/IP i 1083, og fra da av begynte de å koble sammen og lage det nettverket av nettverk som vi i dag kjenner som internett. 

I 1990 kom det et viktig gjennombrudd når Tim Berners-Lee fant opp verdensveven (the World Wide Web). Mange tenker på verdensveven som selve internettet, men i praksis er det bare den mest vanlige måten å aksessere data på nett i form av web-sider og hyperlenker. Web´en sørget imidlertid for at internett ble poplulært og utgjorde en kritisk faktor for utviklingen av den enerme mengde informasjon som de fleste av oss i dag forholder seg til på daglig basis.

CSNET (The Computer Science Network ) var et datanettverk som ble satt i drift i USA i 1981. Hensikten var å forsterke verdiene med bruk av nettverk for informatikk-avdelinger innen akademia og forskningsinstitusjoner som ikke kunne kobles direkte til ARPANET på grunn av finansieringsmodellen eller adgangsrestriksjoner.

CSNET spilte en betydige rolle i både å spre kunnskap om og tilgang til nasjonale datanett og utgjorde en sentral milepel i utvikllingen av det globale internettet. 

Les mer om: Den fjerde industrielle revolusjon

Jungeltelegrafen og snakkekapital

[Eng: Word of mouth, conversational capital]

Snakkekapital, eller conversational capital, er et begrep som er beskrevet i boka «Conversational Capital – How to create stuff people love to talk about”, av Bertrand Cesvet, Tony Babinski og Eric Alper. 

Boka Conversational Capital er et resultat av mange år med samarbeid i SidLee, et kreativt byrå som jobbet med markedsstrategi til aktører som Adidas, Red Bull og Cirque Du Soleil. Gjennom sitt arbeid med ulike merkevarer har de gjort en rekke observasjoner om hva som gerenerer og sprer positiv omtale, hva som får jungeltelegrafen til å gå, uavhengig av om det er internasjonale merkevarer eller mindre lokalproduserte varer. Dette har de samlet under begrepet snakkekapital (converstional capital), og beskrevet i form av åtte «motorer». 

Første motor: Ritualer (Rituals). Ritualer er en viktig del av hvordan mennesker skaper og formaliserer mening. Tilstedeværelsen av et rituale knytter dypere mening til en erfaring. Initiering er en sentral gruppe ritualer.

Andre motor: Eksklusivt Produkttilbud (Exclusive Product Offering). Mennesker elsker å føle seg unik. Ved å inkludere muligheten for et eksklusivt produkttilbud i din leveranse, lar du kundene oppleve at de kan være unike.

Tredje motor: Myter (Myths). Myter er historier som blir som en del av selve essensen i forbrukeropplevelsen, fordi historiene gir oss viktige spor i forhold til hva opplevelsen er ment å bety for oss. En viktig kategori myter er de som er knyttet til skaperne og gründerne, historiene om hvordan og hvorfor det hele ble til. 

Fjerde motor: Relevant Sensorisk Særhet, kort RSS (Relevant Sensory Oddity). Noen opplevelser påvirker sansene våre på en mer gjennomgripende måte enn andre. RSS innebærer at våre sanser blir eksponert for noe ekstraordinært, og som samtidig er relevant for vår oppfattelse av produktet.

Femte motor: Ikoner (Icons). Ikoner er et tegn eller symbol som klart og tydelig differensierer en erfaring fra andre. Et ikon gir meningsfulle assosiasjoner som bidrar til å skape en identitet, en nøkkel som åpner dører til varemerkets univers. 

Sjette motor: Stammekultur (Tribalism). Det å samle seg i grupper, eller stammer, er et grunnleggende trekk i den menneskelige natur. Vi definerer tilhørighet gjennom våre valg, bestemt av smak, preferanser og prinsipper. Varesnakk spres raskest mellom mennesker som er opptatt av det samme. 

Syvende motor: Troverdig støtte (Endorsment). Forbrukere som assosierer seg naturlig med et produkt utgjør en «fanebærer» for produktet. Troverdig støtte handler om å skape fanebærere av dine mest innflytelsesrike brukere. 

Åttende motor: Integritet (Continuity). Ditt omdømme er et resultat av sammenhengen mellom: Hvem du er – Hvem du sier at du er – Hvem andre sier du er. Desto sterkere sammenheng, desto større positiv effekt på jungeltelegrafen.  

Ideen er at jungeltelegrafen settes i arbeid gjennom aktivt arbeid med disse 8 motorene, og at desto sterkere disse motorene er, desto sterkere er snakkekapitalen og desto mer trykk er det i jungeltelegrafen.

Joharis vindu

[Eng: Johari window]

Joharis vindu er en modell som belyser temaet selvinnsikt og kommunikasjon. Den er utviklet av  Josef Luft og Harrington «Harry» Ingham, begge psykologer ved University of California på 50-tallet. Navnet kommer altså av kombinasjonen av opphavsmennenes fornavn.

Den ene aksen skiller mellom det du vet (eller ser) om deg selv, den andre aksen skiller mellom det andre vet (eller ser om deg selv. Dette gir 4 muligheter

Det åpne vinduet. Det du vet om deg selv, og som andre kjenner til om deg selv.

Det lukkete vinduet. (Også kalt fasaden) Det du vet om deg selv, men som andre ikke kjenner til om deg.

Det blinde. Det du ikke vet om deg selv, men som andre vet eller kjenner til.

Det ukjente vinduet. Det du ikke vet om deg selv, og som andre heller ikke vet om deg.

Modellen brukes gjerne som støtte i forhold til selvutvikling og selvbevissthet. Det blinde feltet er jo nettopp der hvor du har en (dårlig) egenskap som andre kjenner til, men som du ikke selv er klar over.

Som alle enkle modeller er den enkel å forklare, men bruken er kompleks. Modellen er jo bl a situasjonsbestemt (i forhold til omgivelsene). En av dine styrker eller svakheter kan selvsagt være kjent i ett miljø, men ikke i et annet. Og du kan ha en styrke i en situasjon, men får ikke vist den samme styrken i en annen situasjon eller med andre omgivelser.

Jungs typeindeks (JTI)

Jungs typeindeks (JTI), utviklet på 1990-tallet og introdusert 2001, bygger på Carl Gustav Jung (1875-1961) sin typeteori fra 1921. JTI forholder seg til 4 dimensjoner;

Energi (Ekstrovert – Introvert

Opplevelse (Sansning – Intuisjon)

Avgjørelse (Tenkning – Følelse)

Livsstil (Avgjørelse – opplevelse)

Med 2 alternativer og 4 dimensjoner gir dette 16 personlighetsprofiler. Jung hadde i utgangspunktet bare de 3 øverste dimensjonene, Livsstil er utviklet senere.

Just-in-time (JIT)

Just-in-time er en filosofi og lagersystem hvor anskaffelser av råvarer samkjøres direkte med produksjonsplaner og på den måten minimerer lagerkost og ukurans. 

Generelt git JIT en redukjon av alle typer lager, noe som også gir lavere omstillingskostnader ved overgang til noe produkserier.  JIT innebærer bl.a. små ordrer og dermed hyppige bestillinger av varer, korte leveringstider og enkle bestillingsrutiner. Stiller store krav til leverandørenes kvalitet og leveringspunktlighet, samt til produksjonsplanlegging og kvalitetsovervåkning under hele produksjonsprosessen.

Fokus på reduserte lager må balanseres i forhold til behov for kundenes forventninger til tilgjengelighet og rask levering.

Les mer om: Toyota Production System og Lean