for ledere - forklaringer for ikke-eksperter - lett å dele
g-h
Generasjoner med ulike referanser
Hva betyr det egentlig at vi har flere ulike generasjoner i arbeidslivet? Har det ikke alltid vært slik?
Når Effecto-partner Stein Ræstad begynte data-studiene på den gang NTH i Trondheim i 1984, var erfaringen med datamaskiner begrenset til et forkurs på ingeniørhøgskolen sommeren før oppstart. På samme tid kunne han og supplere sin samling på ca 300 LPer med de første CDene (Dark Side of the Moon med Pink Floyd, og en innspilling av 1812 overtyren med ekte kanonlyd!). Telefonsamtaler med kjæresten gjorde at alle inn- og utgående samtaler for resten av familien var sperret i betydelige tidsrom, og på TV var det en (1!) kanal.
Ræstad er født i 1963, i en brytningstid mellom «baby boomers» og «generasjon X». Hans referanserammer er helt ulik både de som kom før han og de som er kommet etterpå. Ikke bare litt ulik, men fundamentalt ulik. På mange måter opplever vi at generasjonene i dag er nærmere hverandre enn de var før, men i perioden fra midten av forrige århundre og fram til i dag, har vi hatt en helt annen teknologisk utvikling på kort tid enn i noen annen periode i menneskehetens historie. Det gjør at hver generasjoner har vokst opp med helt ulike virkeligheter enn generasjonen før seg. Dermed har vi også i dag 4 (5) generasjoner med helt ulike referanserammer samtidig i arbeidslivet.
Vi setter her den vestlige verden i sentrum, og da er en vanlig oppdeling slik:
Den stille generasjonen (The Silent Generation)(Født: 1928-45): Disse vokser opp i perioden rett før, under og rett etter 2. verdenskrig, med begrenset tilgang på det meste. Teknologisk er radioen på vei inn og med litt skruing på kveldstid kan Radio Luxembourg by på en smak av verden med sine musikksendinger. Det samme kan jukeboksen på kaféen. Noen i bygda (doktoren?) har kanskje en telefon som man kan benytte i spesielle tilfeller.
(Baby) boomers (Født 1946-1964): Vokser opp sammen med eksplosjonen av TV-mediet, noe som fundamentalt påvirker livsstil og forholdet til verden. Telefon er i ferd med å bli allemannseie. Brevvenner ut i verden, til og med på andre kontinent, er spennende. Det samme er frimerke- og myntsamlinger.
Generasjon X (Født 1965-1980): Vokste opp med datarevolusjonen. Radio, (Farge)TV, MTV og gryende mediemangfold. Den første samtalen i verden med håndhodlte mobiltelefon tas i 1973, men for de fleste i denne generasjonen blir ikke mobiletelefon noe moment før i tidlig voksen alder.
Les mer om: Mobilnettet i Norge
Milleniums (Generasjon Y) (Født 1981-1996): Generasjonen som er vokst opp sammen med internett og e-post. Sterkt teknologidrevet. Mobiltelefoner var et element i oppveksten for endel, men i hovedsak som supplement til en hustelefon (fast), og smarttelefoner var for majoriteten ikke noe som kom før i ung voksenalder. Globalisering og sosiale medier påstås å være noe av årsakene til at mange kjenner seg mer igjen i denne generasjonen, på tvers av landegrenser, mere enn overfor tidligere generasjoner.
Les mer om: Internettets historie
Generasjon Z (Født 1997-2010/12): Disse har brukt internett, moderne teknologi og sosiale medier hele livet, og har mindre eller liten innsikt i hvordan en verden uten disse hjelpemidlene fungerte. Alt strømmes. Smarttelefon er en nødvendighet for å ta del i det sosiale livet, og et liv uten bredbånd virker utenkelig. De anser det som helt normalt å ha venner du aldri har møtt fysisk.
Les mer om: Den fjerde industrielle revolusjon
I dag er fortsatt enkelte fra «Den stille generasjon» aktive i yrkeslivet, og de utgjør også en viktig målgruppe for flere bransjer. Samtidig er de første fra Generasjon Z på vei inn. I mellom der har vi boomers, generasjon x og millenniums i fullt monn. Det er mange forskjeller ut over de teknologiske vi har vektlagt her, men vi anser at forskjellene i teknologiske referanserammer i seg selv er nok til å vise utfordringene for arbeidsgivere: Hvordan få disse generasjonene til å arbeide effektivt sammen når de intuitivt har så ulike mentale modeller i hodet?
Sjekk ut våre BIG-treff
En av de viktigste utfordringene dagens ledere har er å forstå den nye generasjonen. Dette har vi i Effecto tatt tak i gjennom våre BIG-treff i Trondheim. Se mer
Her er en fra generasjon X som ivrig viser fram en jukeboks, «fortidens Spotify», til ei fra generasjon Z. Jukebokser ble masseprodusert allerede fra 1889, og ble gjerne plassert på offentlige steder som kaféer etc. Jukebokser var mest populære fra 1940-tallet til midten av 1960-tallet, og et viktig kulturelement for den da oppvoksende «silent generation».
Bildet er tatt på Glopheim kafé på Atna i Stor-Elvdal:
«I år 2000 ble kaféen lagt ned etter førti års drift, men fikk nye eiere som restaurerte det opprinnelige interiøret og gjenskapte 50-tallsstilen med jukeboks, respatex og negerdame på disken.» (Wikipedia)
Havvind
[Eng: Offshore wind power]
Havvind er et viktig satsningsområde hvor Norge har betydelige fortrinn som land, både gjennom naturgitte forutsetninger og gjennom de erfaringer og den ekspertisen på relevante områder som er bygget gjennom flere år.
Equinor skriver: «Flytende havvind er framtiden.
Det å flytte vindkraft ut på dypere havområder åpner en verden av nye markeder og muligheter. Flytende turbiner kan plasseres nesten hvor som helst der vannet er mer enn 60 meter dypt, og der hvor vindressursene er optimale.
Nær 80% av verdens potensiale innen havvind er i vann dypere enn 60 meter. Her er vinden sterkere og mer konsistent, og det anslås derfor at det flytende havvindmarkedet kommer til å vokse betydelig i løpet av det neste tiåret.
Vi er verdens ledende utvikler av flytende offshore vind, med gjennomprøvde flytende vindturbinløsninger som allerede er i drift, og flere spennende prosjekter på tegnebrettet.»
Hydrogenteknologi
Hydrogen er en effektiv og miljøvennlig energibærer og vil være et viktig bidrag til bærekraftig energiutvikling. Hydrogen vurderes av mange som det ultimate drivstoffet for fremtiden. Det eneste som kommer ut bak et hydrogenkjøretøy er helt ren vanndamp.Hvis hydrogenteknologien utvikles videre, ser potensialet lovende ut med tanke på økonomi og lavere utslipp.
» I tillegg til å bli et drivstoff i transportsektoren vil hydrogen bidra til økt utnyttelse av fornybare energikilder. Behovet for energilagring vil øke dramatisk, og her vil hydrogen være det foretrukne alternativet for store energimengder og lagring over lengre perioder.» (Sintef)
Norge har allerede en klynge selskaper som leverer de viktigste produktene i hydrogen-verdikjeden og området omtales som et mulig eventyr i norsk industri.
Hyperautomasjon
[Eng: Hyperautomation]
Hyperautomasjon handler om å bruke avansert teknologi, som for eksempel kunstig intelligens og maskinlæring, til å automatisere en rekke oppgaver som vanligvis utføres av mennesker. Gjennom å bruke avansert teknologi kan virksomheter enklere analysere, automatisere, måle og overvåke en rekke prosesser.
Begrepet hyperautomasjon (i stedet for bare automasjon) referer til både den bredden av verktøy som automatiseres, men også den graden av raffinement man snakker om. En utfordring med å skulle etterligne de ikke-mekaniske delene av det vi mennesker gjør, er at den menneskelige verktøykassen i praksis er svært rikholdig og sammensatt, og vi bruker den helt intuitivt. Derfor involverer hyperautomasjon også en kombinasjon av flere ulike verktøy, som
- Robotisk prosessautomatisering, også kalt Robotic Process Automation (RPA), er bruk av programvare med kunstig intelligens (AI) og maskinlæringskapasitet for å håndtere store mengder repetitive oppgaver. Eksempler på bruk er: Kunderegistrering, forsikringsoppgjør, monitorere etterlevelse av lover og regler, lån og gjeldshåndtering, kredittvurdering, transportstyring, kundeservice, innkjøp og lagerstyring.
- Såkalte Intelligent business process management suites (iBPMS) som kombinerer programvare for prossesstyring (BPM) med de ekstra muligheten som kunstig intelligens (AI) tilfører for mer dynamisk å kunne automatisere komplekse prosesser helhetlig fra start til ende.
- Generell understøttelse av flere beslutninger basert på kunstig intelligens.
En bieffekt av hyperautomasjon er ofte at det skapes en digital tvilling av organisasjonen, noe som gjør at du kan visualisere hvordan funksjoner, prosesser og nøkkelindikatorer spiller sammen for å drive verdien. Den digitale tvillingen blir en integrert del av hyperautomasjonen, og gir sanntidsinformasjon med høy styringsverdi og en rekke tilleggsmuligheter.
Hypertekst
[Eng: Hypertext]
Prinsipp for ikke-hierarkisk lenking av informasjon, der en tekst henviser direkte til annen relevant informasjon
- Hypertext Markup Lanuage (HTML) er programmeringsspråket som brukes til å lage web-sider. En nettleser kan oversette html-filers angivelse av grafiske tegn, layoutkoder osv.
- Hypertext Transfer Protocol (HTTP) er protokollen som støtter lenker på verdensveven (www) og muliggjør overføring av data fra en maskin til en annen.
- Hypertext Transfer Protocol Secure (HTTPS) er en sikrere utgave av HTTP som tilbyr autentisering og kryptering ved digitale sertifikater. En HTTPS-sesjon blir kryptert enten ved bruk av SSL-protokollen (Secure Socket Layer) eller TLS-protokollen (Transport Layer Security), og tilbyr beskyttelse mot «tyvlytting», og at noen endrer på de sendte dataene.
Hypotesen – et viktig virkemiddel
[Eng: Hypothesis]
Enkelt fortalt er en hypotese en antagelse som ikke er bevist, men som brukes som et arbeidsgrunnlag.
Litt mer presis:
«En hypotese er en usikker teori om sammenhenger som lar seg teste empirisk. For at en hypotese skal kunne regnes som en vitenskapelig hypotese, må den være etterprøvbar. Når en hypotese blir testet vitenskapelig, kan man si at den er blitt foredlet.» (Wikipedia)
Tankesettet rundt hypoteser er viktig for ledere å forstå i en kompleks og urolig verden hvor det er vanskelig å finne måter å «regne seg fram». I innvasjonssammenheng er det for eksempel essensielt å bygge opp hypoteser om markedsbehov, kjøpsatferd, betalingsvilje etc. Det er imidlertid like essensielt å foredle disse hypotesene gjennom prototyping, minsteprodukter og andre mekanismer før man gjør de tunge investeringene.
Les mer om: VUCA
I sin «Customer Development Model» har Steve Blank bekreftelse av gitte antakelser og hypoteser som sentrale Exit-kriterier for overgang fra en en hovedfase til en annen. Dette er et annet tankesett enn man er vant til gjennom tradisjonelle framdriftsplaner, vannfallsmodeller, gantskjema etc.
Blanks tanker rundt denne modellen er basert på studier av oppstartsvirksomheter i Silicon Valley og la igjen grunnlaget for Lean Startup- bevegelsen.