for ledere - forklaringer for ikke-eksperter - lett å dele
f
FAANG aksjer – dominerende selskap
[Eng: FAANG stocks]
Et akronym brukt i finans som refererer til aksjene til fem fremtredende amerikanske teknologiselskap: Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google (som i dag finansielt sett følges gjennom aksjene til eierselskapet Alphabet Inc).
Les mer om: Nettverkseffekter og kritisk masse.
Begrepet ble introdusert av Jim Cramer, TV-verten for CNBC´s Mad Money, i 2013, hvor han roste disse selskapene for å å være totalt dominerende i sine marked. Førsteutgaven av akronymet var FANG, hvor det så ble utvidet til FAANG ved at Apple ble inkludert i 2017.
Poenget med at de er dominerende i sine bransjer er naturlig nok også grunnen til at dette er selskap vi følger og er mer oppmerksomme på enn andre. I kombinasjon med globaliseringen gjør denne dominansen at de også har kraftig innvirkning på rammene for mange norske virksomheter, både de som har internasjonale ambisjoner og selskap som satser lokalt.
FAANG-selskapene er selskap med en betydelig kapitaltilgang og ikke minst behov for vekst for å tilfredsstille aksjonærene. Som følge av dominansen i sine primærmarkeder er det viktig å være bevisst at vekstmulighetene for disse i stor grad ligger gjennom enten nye marked, nye produkt eller en kombinasjon (diversifisering). De vil ha en åpenbar styrke på de konkurransearenaen de velger å gå inn på. Dermed er er viktig å være bevisst de komparative fortrinn man har å spille på i en konkurranse, eventuelt se de nisjene som åpner seg og er uinteressant for de store aktørene.
Et lite snap-shot fra et foredrag med TrønderEnergi i 2018. Her beskriver de hvordan de i deres bransje har gått fra en lokal til en global konkurransesituasjon, med FAANG-selskapene og deres utvikling som eksempler.
Fem atferdstrekk i velfungerende team
[Eng: The Five Behaviors of Cohesive Teams]
Tankesettet og modellen The Five behaviors of Cohesive teams baserer seg på boken til Patrick Lencioni fra 2001 med tittelen Five behaviors of Dysfunctional teams. Boken er skrevet som en fabel eller historie fra en konkret leders hverdag, om hvordan hun håndterer forskjellige utfordringer og gjennom dette erverver seg innsikt i teamatferd. Siste del av boken tar for seg modellen.
Teamutviklingsverkøyet som brukes rundt dette har naturlig nok da snudd fortegnet og peker på 5 atferdstrekk eller funksjonsområder hvor teamet må lykkes eller fungere, for at teamet som sådan skal fungere. De 5 er
- Sårbarhetsbasert tillit (fundamentet i teamet),
- Konflikt (evne til å ha konstruktive diskusjoner basert på saklig uenighet),
- Commitment (at alle har forpliktende engasjement og eierskap til oppgavene),
- Ansvarliggjøring (evne til på den ene side å respektere teammedlemmene gjensidige avhengighet av at den andre gjør sin del av jobben, men også å bruke hverandre, vise sårbarhet og å støtte/hjelpe hverandre
- Mål (resultat) – at alle jobber for det samme Felles mål, og dermed ikke suboptimerer ved å prioritere seg selv eller sitt mål i disfavør av teamets mål.
Modellen peker på at alle teamets medlemmer må fungere godt i alle disse 5 disiplinene, for at teamet skal være velfungerende.
The Five Behaviors-verktøyet levert gjennom Wiley gir en analyse av et team, og scorer teamet innenfor hver av de 5 områdene. Verktøyet er også integrert med DiSC fra Wiley, slik at det også gis innspill til det enkelte teammedlem basert på vedkommendes individuelle DiSC profil. Brukt på denne måten er verktøyet et utmerket utgangspunkt for samtaler og prosesser i teamutvikling.
Fiat penger
[Eng: Fiat money]
Før var pengene våre «gode som gull», men det var før Nixon fikk slippe til…
Tradisjonelt har norske kroner, i likhet med mange andre valutaer, vært knyttet til en gullstandard. Det har variert hvordan vi har vært knyttet opp, men etter andre verdenskrig ble vi tilknyttet Bretton Woods-systemet, noe som innebar at vi var knyttet opp mot amerikanske dollar, som igjen var knyttet opp til en gullstandard. På starten av 1970-tallet kollapset Bretton Woods-systemet som følge av flere grep tatt av den amerikanske presidenten Richard Nixon (blant annet fordi amerikanske gullreserver ikke var tilstrekkelig i forhold til de dollar som var i omløp). Siden da har alle valutaer vært fiat-valuta (ikke inkludert kryptovalutaer).
Og nei, Fiat-penger har ingen ting med et italiensk bilmerke å gjøre:
«Fiat-penger er en betegnelse på penger som ikke er sikret med underliggende verdier eller andre varer som gull, sølv, eiendom, olje og lignende. Pengene i seg selv er gitt av regjeringen ved fiat (latin for «la det skje») eller forordning, og således har pengene den verdi som de som utgir pengene sier at de har, og verdien hviler utelukkende på hva som hevdes at de er verdt og den tillit som man har til dette. De fleste penger i verden er fiat-penger, eksempelvis amerikanske doller, euro og norske kroner.» Wikipedia
En bekymring knyttet til fiat-penger er at regjeringer kan trykke opp i for store penger og skape en hyperinflasjon. Dette er en av de forskjellene som trekkes fram i forhold til en kryptovaluta som Bitcoin, som har en endelig mengde.
Les mer: Kryptovaluta endrer spillereglene.
Fiat-penger er ingen ny oppfinnelse, da det kan spores tilbake til 1000-tallets Kina, og hvor det ble i utstrakt bruk i løpet av Yuan- og Ming-dynastiet.
Finansielle instrumenter
[Eng. financial instruments]
Fellesbetegnelse på en rekke verdipapirer med målbar pris eller en annen målbar størrelse. Blir i verdipapirloven definert som: omsettelige verdipapirer, verdipapirfondsandeler, pengemarkedsinstrumenter, finansielle terminkontrakter, fremtidige renteavtaler, rente- og valutabytteavtale, opsjoner og varederivater. Opsjoner og futures er i seg selv finansielle instrumenter med finansielle instrumenter som underliggende verdi.
Les mer om: Børser for aksjehandle, kraft, fisk og annet
Derivater er verdipapirer hvis gevinst avhenger av et underliggende aktivum (instrument) De enkleste formene for derivater, på engelsk kalt for «plain vanilla derivatives», er opsjoner, futures og forwards.
Opsjoner er en rett, men ikke en plikt, til på et tidspunkt å kjøpe eller selge verdipapirer (typisk aksjer), varer eller andre ytelser til en på forhånd avtalt pris. Denne fremtidige prisen kan avvike fra verdipapirets eller varens markedsverdi.
Futures er en avtale mellom to parter om å kjøpe eller selge underliggende verdipapir til en bestemt pris på et bestemt tidspunkt.
Forwards er det samme som futures, med unntak av oppgjørsformen
Underliggende instrument
Verdipapir eller en gruppe av verdipapir (indeks) som en opsjon eller future (eller forward) omfatter. Den underliggende verdien kan være renter, aksjer, indekser, kornpriser, oljepriser og ellers alt som er mulig å kvantifisere. Det underliggende instrument for en opsjon er det verdipapir som innehaveren har rett til å kjøpe eller selge hvis han/hun innløser opsjonen. Det underliggende instrument for en future er det verdipapir som kjøper har forpliktet seg til å kjøpe og selger til å selge. En future kan være underliggende instrument for en opsjon. Også kalt underliggende verdi.
Her er et aksjebevis fra Effecto-partner Stein Ræstad sitt oppstartsprosjekt i USA, hvor blant annet Datsear-indikatorene for proaktiv salgsstyring ble utviklet. Selskapet ble avviklet i 2018.
Litt interessant at aksjebevisene faktisk måtte håndteres som fysiske dokument og sendes i post. De er uansett litt mer dekorativ som illustrasjon på finansielle instrument enn en utsktift fra verdipapirsentralen…
Fjerde industrielle revolusjon
[Eng: Fourth industrial revolution] Industry 4.0
Begrepet «Fjerde industrielle revolusjon» eller Industri 4.o kan spores tilbake til ca 2011, hvor det ble bruk i forbindelse med et initiativ fra den tyske regjeringen om å gå nærmere inn på de ulike trendene som man så rundt seg.
Rundt 2014 begynte selskap utenom tyskland å interessere seg. De senere årene har begrepet i større grad levd sitt eget liv og blitt et mer felles begrep på de omveltningene vi befinner oss i.
World Economic Forum skriver: «Vi står på kanten av en teknologisk revolusjon som fundamentalt vil endre måten vi lever, arbeider og forholder oss til hverandre. Endringene vil i sin skala, sitt omfang og sin kompleksitet være ulikt alt annet menneskeheten har opplevd tidligere. Vi vet ikke helt enda hvordan det vil arte seg, men en ting er klart: responsen må integrert og omfattende, hvor alle interessenter i internasjonal politikk, både fra offentlig og privat sektor, og samfunnet forøvrig, må involveres.»
Dersom vi setter det inn i en historisk sammenheng, vil det kunne se noe slik ut:
- Den første industrielle revolusjonen handler om industrialiseringen i Europa, med Storbritannia i spissen, fra slutten av 1700-tallet. Vann og ikke minst damp ble brukt til å mekanisere produksjon.
- Den andre, industrielle revolusjon spredte seg fra omkring 1850 til 1920 og var preget av at en hel rekke land gjennomgikk en industriell omstillingsprosess sentrert rundt bruk av elektrisitet til å skape masseproduksjon. Tyskland og USA ovetok Storbritannias posisjon som ledende industriland.
- Den tredje industrielle revolusjonen vokste fram fra slutten av 1960-tallet, ikke minst med USA i spissen for teknologiutviklingen. Karakteristisk for denne revolusjonen var bruk av elektronikk og informasjonsteknologi til å automatisere produksjonLes mer om: Internettets historie
- Den fjerde industrielle revolusjonen bygger på den tredje, den digitale revolusjonen som har pågått helt siden midten av forrige århundre. Den er karakterisert av en sammensmelting av teknologier som bryter ned skillene mellom de fysiske, digitale og biologiske sfærene.
Det er tre hovedgrunner til at dagens endringer ikke bare er en videreføring av den tredje industrrielle revolusjonen, men en fjerde industriell revolusjon med klar egenart: Hastighet, omfang og påvirkning på systemer. Farten i dagens gjennombrudd har ingen historisk presedens og den har en disruptiv effekt på nesten alle bransjer i alle land. Bredden og dybden i disse endringene varsler om transformasjoner av hele systemer for produksjon, styring og styresett.
Les mer om paradigmeskift
Les mer om disruptive teknologier
Her er en kort (1:40) presentasjon fra World Economic Forum av den fjerde industrielle revolusjon satt i sammenheng. Den gir en grei overordnet introduksjon til de viktigste poengene.
FNs 17 bærekraftmål
[Eng: United Nations 17 Sustainable Developmen Goals]
I dag ser vi flere virksomheter som relaterer deler av sine mål til FNs bærekraftmål, spesielt rettet mot bedriftens samfunnsansvar.
Les mer om: Internasjonale organisasjoner
«FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. » (FN sambandet)
Målene ble vedtatt i 2015 og trådte i kraft året etter. De 17 målene på overordnet nivå er (ref Wikipedia):
- Utrydde all fattigdom.
- Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk.
- Sikre og fremme god helse for alle.
- Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
- Oppnå full likestilling mellom kjønnene, og myndiggjøre kvinner og jenter.
- Sikre bærekraftig forvaltning av, og tilgang til, rent vann og gode sanitærforhold for alle.
- Sikre tilgang til bærekraftig energi som alle kan ha råd til.
- Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle.
- Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.
- Redusere ulikhet i og mellom land.
- Gjøre byer og samfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige.
- Sikre bærekraftig forbruk og pr produksjon.
- Handle umiddelbart for å stoppe klimaendringene og bekjempe konsekvensene.
- Bevare og bruke hav- og marine ressurser på en bærekraftig måte.
- Beskytte, gjenoppbygge og fremme bærekraftig bruk av jordas økosystemer sikre bærekraftig forvaltning av skog, trygge artsmangfoldet, bekjempe ørkenspredning og stoppe og reversere erosjon.
- Fremme fredelige og inkluderende samfunn med velfungerende rettssystemer og ansvarlige institusjoner på alle nivå.
- Styrke mekanismene for implementering av målene, og fornye globale partnerskap for bærekraftig utvikling.
I tillegg til at disse målene er et verktøy for å styrke bevisstheten om eget samfunnsansvar, vil de også gi en pekepinn om hvilken utvikling vi kan forvente i omgivelsene våre. Dermed vil de også føre til både muligheter og trusler som vil være endel av vurderingene i strategiarbeidet.
Norge ligger langt framme på mange områder, men har utfordringer på andre. I mai 2020 skirver Regjeringen på sine sider: «Årets rapport viser at Norge har gode muligheter til å oppnå bærekraftsmålene innen 2030. Noen mål vil imidlertid være med krevende enn andre. Rapporten viser blant annet til universell tilgang til helsevesenet (mål 3), rent drikkevann (mål 6) og ren energi (mål 7). Rapporten beskriver høyt frafall i utdanningssystemet (mål 4), klimagassutslipp (mål 13), marin forsøpling (mål 14) og bevaring av økologisk mangfold (mål 15) som utfordringer for å realisere 2030-agendaen på nasjonalt nivå.»
Formula T8 – en kreativitetsmodell
Formula T8 er et rammeverk for å bygge kreative miljø, utviklet av Stein Ræstad i 2018. Rammeverket er skapt ved å kombinere erfaring fra klassiske kreative områder som billedkunst og jazz med erfaring fra produkt- og forretningsutvikling i næringslivet.
Gjennom denne erfaringen så Ræstad at kreativitet i mange miljø ble misoppfattet som noe “mystisk” og noe som oppstår i en eller annen flytlignenden tilstand, eller at det handler om å “tenke utenom boksen” og fri seg fra alt som binder en fast. En utfordring med denne tilnærmingen er at man undertrykker at kreativitet i regelen handler om systematikk og hardt arbeid. En følge av det er også at det er noe som er uangripelig å jobbe med ut over å “mane fram” den riktige stemningen.
Formula T8 tar er oppgjør med dette. Formula T8 er et operativt og praktisk rammeverk i den forstand at man aktivt og systematisk kan jobbe med å styrke alle de 8 faktorene som inngår i modellen:
- Task: Å sette i gang konkret aktivitet i form av prosjekt o.l. med utfordringer som ideer kan oppstå fra
- Trigger: Å lage et oppsett og/eller omgivelser hvor det oppstår situasjoner, ideutveksling mv. som trigger nye tanker. En begrensning er også ofte en trigger for å tenke nytt.
- Talent: Å tiltrekke seg talenter som vil være med å bygge kreative fellesskap og virke inspirerende på andre.
- Trail: Å eksponerer folk for “sporene” til de som har gått før, slik at de kan lære av det og bli inspirert til å sette sammen ting på nye måter.
- Trust: Å bygge et fellesskap preget av tillit, og tillit av den sorten at man tør å gjøre seg så sårbar som man føler seg når man skal presentere eller uttrykke noe som kjennes viktig og usikkert.
- Travel: Å lage et system og en kultur der ideene får lov å legge ut på “reise”, da den endelige plassen for en ide ikke nødvendigvis ikke er der den starter.
- Tacle: Å gi tilgang til nødvendig utstyr og andre ressurser som trengs for å skape og som bidrar til å “løfte” ideene dine
- Try, try: Å stimulere til “hardt arbeid” og tålmodighet. Å tørre å prøve om igjen og om igjen, selv om ikke alt tar av med en gang.
Les mer og la deg inspirere: Post-it-lappenes kronglete vei
Symbolet for modellen beskriver poenget at de 8 faktorene kommer i 4 par:
- Task – trigger handler om det som setter i gang
- Talent – trail handler om kompetanse og læring
- Trust – travel handler om relasjoner og åpenhet
- Tackle – try, try handler om å gi kraft og å forløse
Forretningsetikk
[Eng: Business Ethics]
Forretningsskikk kan defineres som næringsdrivendes evner til å implementer passende retningslinjer og praksis innen antatte kontroversielle tema. Eksempler på områder som går igjen i diskusjoner om forretningsetikk er eierstyring og selskapsledelse, innsidehandel, bestikkelser, diskriminering, samfunnsansvar og forvaltningsansvar.
Lovverket gir en basis for hva som kreves for offentlig annerkjennelse, men gråsoner og vurderinger knyttet til omdømme gir flere dilemma ut over dette.
Forretningside
[Eng: Business idea]
Grunnleggende tanke for hvordan organisasjonen skal tjene penger på sine aktiviteter. En forretningsidé er normalt et kort kvalitativt utsagn som uttrykker hva bedriften har som sitt primære virksomhetsområde, og som ledelsen og de ansatte kan identifisere seg med. Forretningsideen gir dessuten omverdenen en idé om hva organisasjonen driver med. Forretningsideer gis mange utforminger. Noen elementer som kan være aktuelle å si noe om, vil være: Behov/bransje (hvilket behov skal man dekke), tilbud/virksomhet (hva er det man leverer), målgruppe/marked (hvem er de kundene man skal dekke behovene for, og hvor befinner de seg?). I tillegg angir noen bedrifter ambisjoner som «ledende» mv. i forretningsideen. Noen har også tillegg som angir et viktig sideområde, f.eks. at man hovedsakelig retter seg mot det norske markedet, men også leverer internasjonalt. Uansett er en forretningsidé et komprimert utsagn som skal angi den hovedsakelige virksomheten og ikke detaljene og unntakene.
Forretningsplan
[Eng. business plan]
Fotonikk
[Eng: Photonics]
Fotoner er en type elementærpartikler som alt lys og annen elektromagnetisk stråling består av. Fotonikk er et modeerne begrep på fysikken og teknologien sin har med lys å gjøre. Dette inkluderer også infrarød og ultrafiolett stråling.
Fotonikk omfatter optisk måleteknikk, sensorer, solceller, optisk kommunikasjon og belysning/display.
Vi ser fagfeltet har betydning på flere interessante områder. Blant annet er ryggraden i internett og raske bredbåndsløsninger i dag bygget på fotonikk i form av fiberoptiske komponenter og lasere.
Fotonikk gjør det også mulig med berøringsfrie målinger, for eksempel effektiv sortering av pantegods og søppel.