E39 – ferjefri 

Norges største samferdselsprosjekt noen gang

«Stortinget har som langsiktig mål å bygge ut E39 mellom Kristiansand og Trondheim. Det ble bekreftet da ny Nasjonal transportplan (NTP) for 2018-2029 ble behandlet juni 2017.» (Statens vegvesen)

Dette er Norges største samferdselsprosjekt noen gang. Satsningen vil naturlig nok påvirke en lang rekke samfunn på den aktuelle strekningen, men vil også ha ringvirkninger langt ut over dette.

Les også mer om en bransje som bidrar til livskraftige kystsamfunn: Oppdrettsnæringen, en næring for framtiden

Noen hovedpunkter knyttet til prosjektet:

• Reisetiden på strekningen Kristiansand – Trondheim langs kysten antas å reduseres fra ca 21 timer til ca 11 timer.
• Flere ferjesamband vil på godt og vondt falle bort.
• Prosjektets betydelige tekniske utfordringer vil være en katalysator for utvikling av kompetanse og teknologi på høyt internasjonalt nivå på flere områder.
• Det vil være en kilde til mange oppdrag for næringslivet i de kommende årene.
• I samspill med blant annet en voksende oppdrettsnæring, vil prosjektet kunne bidra til en sterkere og mer livskraftige kystsamfunn.
• Prosjektet vil være så bestemmende for trafikkflyten på den aktuelle strekningen at vi må forvente at det i praksis også vil danne sterke føringer for lokal pengebruk i forhold til omlegging av tilliggende infrstruktur, prioriteringer i fylkesbudsjettene mm.

Noen av de fagområdene som er involvert i prosjektet, er sikkerhet, klima og milj, drift og vedlikehold, konstruksjonsteknikk, teknologikvalifisering, materialteknologi, vegteknologi, naturlaster (vind, bølger, strøm), samfunnsøkonomi, kontraktstrategi og  transportmodellering.

Les mer om Komparative fortrinn sett fra Norge

Eierstyring og selskapsledelse

[Eng: Corporate governance]

Eierstyring og selskapsledelse er den norske oversettelsen av det engelske begrepet corporate governance. Med støtte i den norske anbefalingen skal børsnoterte selskaper (og andre selskaper som anbefalingen passer for) ha eierstyring og selskapsledelse som klargjør rollefordelingen mellom eierne, styret og den daglige ledelsen i et selskap.

Den norske anbefalingen gir prinsipper og retningslinjer på en rekke viktige områder. Oslo Børs krever at selskaper notert på Oslo Børs årlig skal offentliggjøre en omtale av selskapets prinsipper for eierstyring og selskapsledelse i samsvar med Norsk anbefaling og selskapsledelse, eller tilsvarende for selskaper som er primærnotert på utenlandsk børs. Etter de samme reglene skal det redegjøres særskilt for avvik fra anbefalingen og begrunnelsen for slike. Anbefalingen kan også være hensiktsmessig for ikke-børsnoterte selskaper med spredt eierskap og hvor aksjene er gjenstand for regelmessig omsetning.

Edge computing

Edge Computing er en tilnærming til tingenes internett (IoT) hvor det handler om å flytte mer av dataprosesseringen mot ytterpunktene, nære informasjonskildene. Dette er knyttet til problemstillinger ved lagring og prosessering i skyen,  som blant annet båndbreddebelastning, manglende skalerbarhet, begrenset sikkerhet og problemer med personvern.

Ved edge computing ser vi en framvekst av smarte enheter med nøkkelapplikasjoner og tjenester nære brukerne og de enhetene de benytter seg av.

Empati

[Eng: Empathy]

Empati (vs sympati) Evne til å se ting fra den andres side – medfølelse, innlevelsesevne – evnen til å se seg selv i den annens situasjon. Mens empati handler om å føle som om du «er» den personen,  handler sympati (synonymt med medfølelse) mer om å observere, og vise at du ser den andre og vedkommendes situasjon, altså mere «utenfra» enn empati som er mere «innenfra».

Man kan altså ha empati uten å ha sympati – da forstår man andres følelser, men uten å føle selv (være enig). Man kan også ha sympati uten å ha empati – da forstår og erkjenner man den andres følelser og situasjon, men uten å gå inn følelsen og oppleve den selv. Men kan altså likevel forsøke å hjelpe vedkommende.

Empati er viktig innen områder som ledelse, teamutvikling, konfliktløsing, innovasjon og entreprenørskap.

Les også: 7 habits of highly effective people

Innen innovasjon og entreprenærskap er empatikartlegging et nyttig verktøy når det gjeler å sette seg inn i de segmentene som man sikter seg mot. En empatikartlegging handler om å sette ord på den forståelsen du har av en person eller persona i ditt segment. Det er flere varianter av empatikart, med ulike inndelinger. Den varianten vi i Effecto foretrekker, har følgende kategorier:

Sier og gjør: Det vi kan observere. Uttalelser. Måte å snakke på. Rutiner. Væremåte.

Tenker og føler: Det vi kan slutte oss til ut ifra det vi kan observere. Drømmer. Håp. Frykt. Frustrasjoner. Motivasjonsfaktorer. Opplevelse av hva som er viktig.

Ser: Hva ser vedkommende rundt seg? Miljø. Andre mennesker og deres atferd.

Hører: Hvem blir vedkommende påvirket av, og hva sier de?

Smerte (pain): Hva er det som smerter som du kan gjøre noe med? Hva er det som holder vedkommende oppe om natten?

Gevinst (gain): Hva er det vedkommende kunne oppnåd med en ny tilstand, f.eks ved å ta i bruk et produkt som du ønsker å selge inn.

En viktig effekt av en slik kartlegging, er de diskusjonene som oppstår og som bidrar til å gi økt innsikt. Den kan brukes på enkeltpersoner, personaer og også virksomhetsenheter. En øvelse som flere ganger har vist seg nyttig og interessant, er når man fyller ut et empatikart om seg selv eller sin egen enhet: Hvordan tror du kartet ville sett ut dersom «person x/enhet x) hadde fylt den ut. M.a.o: hva tror du at andre tenker om hvordan du/dere har det? Nyttig metodikk når man jobber med samspillet mellom team.

Enhjørning

[Eng: Unicorn]

Enhjørning er et begrep brukt i miljøer relatert til risikokapital som en beskrivelse på en privateid oppstartsvirksomhet med en verdi på over en milliard US-dollar. Begrepet ble først popularisert i artikkelen «»Welcome to the Unicorn Club: Learning from Billion-Dollar Startups» av venture kapitalisten Aileen Lee, grunder av såkorn-selskapet CowboyVC i Palo Alto (Silicon Valley, California). Utgangspunktet hennes var at oppstartsselskaper som oppnådde en slik verdsettelse var like vanskelig å finne som den mytiske enhjørningen. Hun baserte dette blant annet på en gjennomgang av programvareselskapene som ble startet i det første tiåret etter tusenårssikftet, hvor hun estimerte at kun 0,07% noensinne ville nå den magiske milliard-verdsettelsen.

Ler mer om: Verdsettelse av virksomheter

I følge Lee ble de første enhjørningene stiftet i 1990-årene, med Google som super-enhjørningen. Flere ble startet i 2000-årene, da med Facebook som super-enhjørningen.

Per 2020 er det ut i fra definisjonen ca 600 enhjørninger i verden. Noen eksempler er Airbnb, Uber, SpaceX, Pinterest, Nuro, Didi Chuxing, Xiaomi og Lu.com. Et selskap som Amazon står ikke på listen, ei heller Alphabet (eierselskapet til Google) eller Facebook. Det er fordi disse nå er børsnotert, og dermed faller ut. Før de gikk på børs, var de imidlertid en del av enhjørningene.

Hva er egentlig FAANG-aksjer?  Les mer her

Begrepet brukt innen HR og rekruttering

Begrepet enhjørning blir også noen ganger brukt i forbindelse med HR og rekruttering, hvor man av og til lar seg rive med og beskriver kandidater med kvalifikasjoner langt over det som kreves for en stilling. I praksis ser man da etter en enhjørning i form av den ideelle, men uoppnåelige kandidaten, i stedet for å lete i den gruppen av kandidater som faktisk er tilgjengelig for jobben.

Endringskapasitet

[Eng: Change capacity], Oragazational Capacity for Change (OCC)

«… evnen organisasjonen har til å implementere endring uten at det går utover den daglige driften eller senere endringsprosesser» (Meyer og Stensaker, 2006)

«OCC kan defineres som en organisasjons evne til å utvikle og implementere egnede organisatoriske endringer for kontinuerlig å tilpasse seg omgivelsene.»  Klarner et al., 2008)

Det er mange elementer som vil være bestemmende for hvor stor endringskapasitet en organisasjon har. For eksempel vil en organisasjon hvor tilliten mellom de ansatte og ledelsen er tynnslitt ha lav endringskapasitet. Vi kan og se at en organisasjon med fleksible organisasjonerstrukturer har større endringskapasitet enn en med rigide strukturer som kanskje også er underlagt flere formalitetskrav.

Klarner et al. presenterer tre dimensjoner: organisasjonens kontekst, endringsprosessene og læring.

Exit-strategi

[Eng: Exit strategy]

En exit-strategi er i utgangspunktet en plan for å komme ut av en situasjon. Begrepet benyttes i flere sammenhenger, blant annet i militære engasjement, men her skal vi fokusere på forretningsvirksomhet, og da med fokus på entreprenøskap.

I grundermiljø vil man gjerne høre et begrep som Exit. Dersom en grunder ikke har blitt bevisst det før, så blir man det i alle fall når man skal selge inn sitt prosjekt til en investor som lurer på når og hvordan han skal få gevinst på investeringen sin.

Noen av de vanligste

• Bli kjøpt av en industriell aktør (strategisk oppkjøp)
• Børsnotering (IPO), slik at det skapes et marked for aksjene.
• Management Buy Out (MBO), hvor ledelsen (og nøkkelansatte) kjøper ut de andre aksjonørene  (engler og andre) for å drive videre.

Det vi ser er at et venture-selskap gjerne kan har en investeringshorisont knyttet til levetid på fond, og kanskje forente en exit i løpet av 3-5 år, selv om det ikke alltid går slik i virkeligheten.

Les mer om Risikokapital

Når det gjelder strategiske oppkjøp er gjerne spillet slik at de store selskapene lar en stor del av sin innovasjon være knyttet til oppkjøp av lovende vekstselskaper. Det er imidlertid slik at Google ikke kan kjøpe alle framadstormende teknologiselskaper med internajonale vekstambisjoner selv om en uforholdsmessig stor andel av dem har det som sin exit strategi.

Generelt er det slik at den god exit-strategi tidlig i utviklingsløpet kan bidra til:

•  Forventningsavklaring, både i teamet og i forhold til investorer og andre interessenter
• Tydeligere veivalg som øker sjansen for å lykkes, fordi alle har et klarere samlet bilde av hvor man skal og hva som må til.
• Kvalitetssikring av ideen, fordi en klar plan gjør det lettere å evaluere om det man holder på med er levedyktig. Hvor sannsynlig er det å bli kjøpt opp av det aktuelle selskapet? Hvilken oppkjøpsstratregi har de egentlig?
• Å senke risiko, fordi det også innebærer å ha en plan for hvordan man minimerer tapene dersom ikke alt går som man håper.

Fokus på exit-strategier høster og kritikk, blant annet fordi det tar fokus bort fra langsiktig bygging av verdier. Her er det viktig for grundere å bevisstgjøre seg selv og sine ambisjoner i forhold til en investorer som kan skje har exit i løpet av 3-5 år som premiss.

En annen variant av denne kritikken handler om at exit-strategiene i for stor grad definerer penger som det overordnede målet, på  bekostning av entusiasters brennende ønske om å endre verden og å gjøre en forskjell. , og hvor finansiering og lønnsomhet er et middel og ikke målet.

Les mer om hvordan Pinnsvinkonseptet skaper fremragende selskap