Batterifabrikker i Norge

Basert på tall fra Global Battery Alliance og World Economic Forum anslår konsulentselskapet McKinsey at behovet for batterier på verdensbasis vil være 17 ganger høyere i 2030 enn i 2019. Det er særlig behovet for batterier til elektriske kjøretøy som driver veksten, men også behovet for å kunne lagre strøm fra fornybare kilder som vind- og solenergi fører til et betydelig løft. Elektrifisering av skipsfart og kortbanefly er eksempler på andre områder som gir økt behov.

Det er en kjent lignelse at det ikke var gullgraverne som ble rik under gullrushet i California på midten av 1800-tallet, men de som handlet med dem (Pick-and-Shovel Play). Flere anser nå at Norge har fortrinn som vil gjøre norskproduserte batterier konkurransedyktige i et verdensmarked med nesten umettelig etterspørsel:

• Tilgang på store mengder ren, grønn og billig energi gjennom vannkraft
• Fysiske faktorer egnet for energikrevende produksjon, som kjølig lufttemperatur, lav luftfuktighet og tilgang til rent kjølevann og god infrastruktur
• Nærhet til nødvendige råvarer gjennom nordiske leverandører
• Nærområde med lange tradisjoner og tung kompetanse innen utvinning og foredling av råmaterialer og metaller, samt på resirkulering av materialer
• Tilgang til høykompetent arbeidskraft og forskningsmiljøer som har lange tradisjoner innen kraftkrevende industri
• Kort vei til markedet for produksjon av elbiler i Europa

NHO anslår i rapporten «Grønne elektriske verdikjeder» fra 2020 at norsk battericelleproduksjon har et omsetningspotensial på rundt 100 milliarder kroner i 2030 og at omsetning kan mer enn dobles i løpet av de påfølgende 20 årene.

BCG matrisen for porteføljestyring

[Eng: Growth-Share Matrix], product portfolio matrix, Boston Box, BCG-matrix, Boston matrix, portfolio diagram

Tidlig i 70-årene utviklet Boston Consulting Group sin såkalte «Growth-Share Matrix» – BCG-matrisen. Den revolusjonerte strategisk tenkning ved å vise at det å la hver enhet finansiere sin egen vekst er nøkkelen til fiasko. Isteden bør du forvalte en portefølje av enheter som en helhet.

Du kategoriserer hver enhet som «stjerne», «spørsmålstegn», «ku» eller «hund» og se finansieringen av alle sammen under ett:

Alle produkter blir før eller siden enten kyr eller hunder fordi markedsveksten før eller siden må flate ut. Verdien av et produkt er dermed totalt avhengig av å oppnå en vesentlig markedsandel før denne utflatingen i markedsvekst. 

Tanken er at enheter med lav markedsandel men høyt vekstpotensial aldri kan generere nok penger til å vinne konkurransen om høyere markedsandel. På den annen side vil enheter med høy markedsandel og lavt vekstpotensiale generere mye mer penger enn de kan bruke produktivt. Hvorfor da ikke la de sistnevnte investere i de førstnevnte?

BCG-matrisen er assosiert med «the positioning school» innen strategisk ledelse, og den ble en så stor suksess at selv flere tiår senere ble «kuer», «hunder», «stjerner» og «spørsmålstegn» standardbetegnelser på enhetene i selskap med flere sektorer eller segment. Den har imidlertid møtt mer motbør de senere årene, blant annet fordi den i praktisk bruk har en tendens til at man undervurderer viktigheten av å reinvestere for å beholde en «cash cow». I mange markeder er det strengt tatt bare kampen om å beholde en «cash cow» som virkelig teller. Kanskje er det også et winner-takes-all marked? Da skal du være uhyre forsiktig med å tappe dette området for midler. Vi ser også at markedene i dag er i betydelig bevegelse. Da er det mindre hensiktsmessig å bruke en modell som intuitivt legger til grunn et mer statisk bilde av markedsstørrelsene.

Les mer om: Nettverkseffekter og kritisk masse

Matrisens fordel er at den gir en skjematisk, enkel oversikt som gjør det mulig å sammenligne flere ulike enheter kjapt. Selve konseptet bak porteføljeforvaltningen er altså enkelt – men implementeringen er det ikke. 

Befolkningsvekst mm. med Hans Roslings blikk

La faktaene tale

Hans Rosling (1948-2017) var en svensk lege og professor i internasjonal helse. Han var særlig kjent for å ha grunnlagt stiftelsen Gapminder, hvor programvaren for visualisering av multivariat statistikk (mer enn to vaiable samtidig) som kan sammenligne land over tid ble solgt til Google i 2009.

Folk flest vil imidlertid huske han for hvordan han, gjennom sin formidlingsevner og kreative metoder for visualisering av statistikk, engasjerte folk utenom det vanlige i høyt skattede foredrag om global utvikling i helsetilstand, økonomi og miljø. De av hans foredrag som ligger på  YouTube og Ted.com er sett over 10 millioner ganger, og BBC laget i 2010 en timelang dokumentar om hans arbeid. 

Her har vi samlet noen videoer med problemstillinger som berører oss alle, og som ikke minst danner et bakteppe for bedriftslederes initiativ og beslutninger.

• Hvorfor vil befolkningsveksten flate ut på rundt/under 11 milliarder mennesker?
• Hvorfor fortsetter befolkningen i verden å vokse selv om antall barnefødsler er nede på 2 per kvinne?
• Er det egentlig noen sammenheng mellom religion og antall barnefødsler?
• Hvordan har 200 land utivklet seg de siste 200 år når det gjelder helse og økonomi?
• Hvorfor er vaskemsaskinen den viktigste oppfinnelsen fra den andre industrielle revolusjonen?

Rosling får fram hovedpoeng i den globale utviklingen, han bidrar med fakta, han avliver myter, kort sagt bidrar han til å skape et kart å navigere etter som har substans, … og han gjør det med en humor og innlevelse som får alle til å lytte.

Les mer om mentale modeller som gir hodepine

Big Five

Femfaktormodellen om personlighet

Femfaktormodellen (ofte omtalt med det engelske navnet Big Five) er en teori om at individers personlighet har fem dimensjoner;

• Åpenhet for erfaring
• Planmessighet
• Ekstroversjon
• Medmenneskelighet
• Nevrotisisme (følelsesstyrt)

Under disse 5 dimensjonene eller domenene ligger det 30 underliggende trekk. Mange personlighetstester baserer seg på femfaktormodellen.

Modellen ble utviklet på 1930-tallet med flere opphav og bidragsytere – senere er det også utviklet målemetoder.

På den ene siden er modellen relativt anerkjent, på den annen side er modellen ateoretisk (mangler teoretisk fundament), noe som i denne sammenhengen betyr at man vet at modellen stemmer, men ikke hvorfor. Som veldig mange slike analyser ligger også den iboende svakhet at man svarer selv, dvs det er det en selv tror/velger å svare som gir grunnlaget for analysen. Heri ligger flere feilkilder, den ene er at man forstår hva som er «det riktige/beste» svaret, den andre er at man svarer det man tror at man er/gjør, og ikke det som er det objektivt riktige. I den grad slike analyser brukes i forbindelse med jobbsøking, har modellen også utfordring med å forutsi hvorvidt en person vil lykkes i en aktuell stilling. 

Bioteknologi

[Eng: Biotechnology]

Begrepet bioteknologi ble brukt av Karl Ereky i 1919, da med betydningen av framsrtilling av produkter fra råmaterialer ved hjelp av levende organismer. Med den eksplosive økningen i teknologiske muligheter vi har sett de senere årene, har også bioteknologien vokst fram som et av de virkelige store teknologiområdene, med både betydelige muligheter og utfordringer. Området kan defineres slik:

 «Bioteknologi er en samlebetegnelse på teknologi som bruker mikroorganismer, celler fra planter, sopp eller dyr, eller deler av disse til å fremstille eller endre produkter, forbedre planter og dyr, eller utvikle mikroorganismer for spesifikke anvendelser.» (Store norske leksikon)

Bit og byte

Bit: Binært tall, den minste enheten i digital informasjon med verdi enten 1 eller 0. Brukes ofte som enhet for overføringskapasitet. Måles typisk i bits per sekund (bps), kilobits per sekund (Kbps), megabits per sekund (Mbps) eller gigabits per sekund (Gbps).

Byte: Kombinasjon av 8 bits som datamaskinen leser som en enhet. Brukes ofte som mål for lagringskapasitet Se kilobyte (KB), megabyte (MB), gigabyte (GB) og terrabyte (TB)

Blokkjede

[Eng: Blockchain], blokk-kjede

Blokkjeder er en av de mest interessante nye teknologiene de siste årene, selv om den kanskje ikke umiddelbart lyder så spennende:

«En blokkjede eller blokk-kjede (…) er en dynamisk og distribuert database for bokføring hvor hver node, ved hjelp av kryptografi, automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som gjøres på noen av de andre nodene.» (Wikipedia)

De viktigste egenskapene:

• distribuert bokføring (alle ser alt)
• uforanderlig og sporbar (ikke mulig å forandre historien)
• kryptering (tilgjengelig kun med krypteringsnøkkel)
• tokenisering (representere sensitive informasjonselement med ikke-sensitive)
• mekanisme for konsensus (enighet om dataverdier)

Til å begynne med fokuserte man bare på blokkjedeteknologien som fundamentet for elektronisk betalingsmiddel, og den opprinnelige blokkjeden utgjør databasen for den kryptovalutaen bitcoin, som ble introdusert i 2009. 

Teknologien trenger fortsatt å modnes, men noen av de anvendelsene man ser for seg videre er: Umiddelbare transaksjoner i bank uavhengig av åpningstider, reduksjon av valutarisiko, sikker lagring av helsedata, sikker forvaltning av eierskap til eiendom, smarte kontrakter, full sporbarhet gjennom leveransekjeden (f.eks for å spore mattrygghet fra gård til forbruker), samt å eliminere velgerjuks.

Vi må også se utviklingen i samspill med kunstig intelligens og tingenes internett (IoT). Se for eksempel for deg hvordan en bil på egen hånd kan forhandle pris direkte med et forsikringsselskap basert på data innsamlet med bilens sensorer.

Blue chip

Blue chip er i finans en betegnelse på lett omsettelige aksjer i et veletablert selskap, som leverer stabile overskudd og har lav gjeldsgrad. Begrepet stammer fra kasinoer, hvor de blå sjetongene har høyest spillverdi.

Et blue-chip selskap er gjerne et multinasjonalt selskap som har vært i markedet over mange år. I internasjonal sammenheng nevnes eksempler som Coca-Cola, Disney, PepsiCo, Walmart, General Electric, IBM, og McDonald’s. Disse er ledende i hver sin bransje. Det at de har bygget sin posisjon gjennom mange år, inkludert å ha overlevd en rekke nedturer i økonomien, gjør dem til stabile aksjer i en portefølje.

Blogg

[Eng: Blog]

En blogg (av engelsk språk blog, en kortform av web log, av web, «vev» og log, «logg»). En betegnelse på en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer.

Blue Ocean Strategy

En blått hav strategi handler om å åpne opp nye marked og skape nye etterspørsel gjennom å differensiere seg samtidig som du jakter lav kost. Det handler om å lage nye marked hvor det ikke er noen konkurranse. Til grunn ligger det et syn om at markedsgrenser og bransjedefinisjoner ikke er gitt, men kan konstrueres på nytt.

Les mer om Konkurransekreftene – Porters femkraftsmodell

Konseptene er skapt av professorene Chan Kim og Renée Mauborgne ved INSEAD i Fontainebleau i Frankrike, og de ble publisert gjennom utgivelsen av boken Blue Ocean Strategy i 2004. Det er senere utgitt flere oppdateringer og utvidelser.

Modellen baserer seg på en definisjon av to ulike markeder

Røde hav er der alle er i dag – den kjente markedsplassen. I de røde havene er bransjegrensene definerte og aksepterte, og konkurransereglene er kjente. Her handler det om å overgå rivalene for å kapre større andeler. På overfylte markedsplasser stopper vekst og lønnsomhet opp, produktene standardiseres og det blir en “blodig krig”. Derav begrepet røde hav.

Blå hav, derimot, beskriver alle bransjene som ikke er der i dag – de ukjente markedsplassene, urørt av konkurranse og hvor reglene ikke er satt. I de blå havene blir behovene skapt, ikke kjempet om. Det er rikelig med muligheter for både rask og lønnsom vekst.

Det er et sett av metoder for å skape de blå havene. Et av kjernekonseptene er “the four actions framework”, som i neste runde gir fjerne-redusere-øke-skape-gitteret. Her ser vi et eksempel på hvordan det ser ut for Cirque du Soleil, en aktør med bakgrunn fra (ny) sirkus som utfordret tradisjonelle sirkus:

• Fjerne: Stjerneartister, dyreshow, midtgangssalg, flere manesjer
• Redusere: Spøk og moro, spenning og fare
• Øke: Unik beliggenhet
• Skape: Temaer, raffinerte omgivelser, flere produksjoner, kunstnerisk musikk og dans

Les mer om hvordan du finner kjernen i din virksomhet i Pinnsvinkonseptet skaper fremragende selskap

Resultatet av dette er en slags miks av sirkus, teater, show, og… Fraværet av dyr tar bort en gigantisk kostnadspost i forhold til tradisjonelle sirkus, mens for eksempel kombinasjonen av temaer og raffinerte omgivelser gjør dette til noe for voksne, og hvor de kan gå på stadig nye forestillinger.  Metodisk er dette puttet inn i et strategilerret (strategy canvas) som viser hvordan Cirque du Soleil konkret har definert sitt eget blå hav. Strategilerretet er det gjennomgående verktøyet.

Cirgue du Soleil ble etter hvert en gigantsuksess. Det er likevel verdt å merke seg at de hadde en trang start og at det krevde litt tålmodighet og stayerevne for å lykkes.

Vi skal og poengtere at det er det en forutsetning at man forstår kundene virkelig godt. Det er evnen til å skape merverdi og dekke behov for de som både på kort og lang sikt som tilslutt skaper blått hav – kontinuerlig etterspørsel uten konkurranse!

Les mer om Empati og empatikart

Brexit

Brexit er et portmanteau-ord sammensatt av «British» og «exit» og er myntet på Storbritannia sin beslutning 23. juni 2016 om å trekke seg ut av EU.  51,9 prosent av britene stemte for at landet skal forlate EU mens 48,1 prosent stemte for å bli i unionen. 

Brexit ble formelt gjennomført 31. januar 2020 kl 11:00 (GMT)

Bakgrunnen for folkeavstemningen er David Cameron, da leder av Det konservative partiet, i 2013 annonserte at de ville holde folkeavstemning dersom de vant valget i 2015. Etter seieren fremforhandlet Camoron en ny politisk avtale med EU, og det britiske folk kunne da stemme over denne nye avtalen eller å trekke seg ut. Cameron frontet selv kampanjen som ville forbli i EU (Remain/Bremain), mens Londons tidligere borgermester Boris Johnson frontet kampanjen som ville forlate EU (Leave/Brexit).

Folkeavstemningen var formelt rådgivende, men Camoron hadde erklært den for bindende og valgte å trekke seg når Brexit fikk flertallet.

EF/EU-spørsmålet har dominert og vært splittende i britisk politikk siden 1960-tallet, og folkeavstemningen var Camerons forsøk på å unngå dette for sin egen regjering. Som EU-tilhenger feilberegnet han imidlertid strømningen i folket. 

Den voksende EU-skepsisen skyldes blant annet forhold som immigrasjon, økonomi, frykt for tap av arbeidsplasser og økt skepsis mot EUS overnasjonalitet. Den tradisjonelle arbeiderklassen har og følt seg «glemt» og at de ikke er blitt med på den økonomiske veksten EU-landene har vært gjennom.

I valgkampen var tonen til dels skarp og fiendtlig, og Brexit-bevegelsen handlet mye om å ta tilbake kontroll over egne grenser, eget land og egen lovgivning. Den hatske stemningen i valgkampen endte med at Labours parlamentsmedlem og EU-forkjemperen Jo Cox ble drept en uke før avstemningen. Drapsmannen gav uttrykk for at gjerningen var politisk motivert.

Valgdeltakelsen var på 72,2% (10% høyere enn ved vanlige valg). Folket i England og Wales hellet mot utmeldelse, mens i  Skotland og Nord-Irland stemte de for å bli.

Det eneste landet som tidligere har forlatt EF/EU er Grønland (1986), men de har opprettholdt en viss tilknytning i og med at de er en del av det danske rike.

Les mer om EU under Internasjonale organisasjoner

Business-to-business (B2B)

B2B er i utgangspunktet kommunikasjon mellom bedrifter. Det benyttes i praksis mye for å beskrive en salgsmodell. B2B salg referer da til en salgsmodell der en virksomhet selger sine produkter eller tjenester til en annen virksomhet, til forskjell fra salg fra bedrift til forbruker (B2C, busines to consumer).

B2B skiller seg fra B2B blant annet ved større gjennomsnittlige transaksjoner, profesjonelle beslutningstakere, flere involverte interessenter, lengre salgssyklus og færre kunder. Samtidig ser vi også at kundeforholdene i snitt er tettere og mer langvarig.

B2B er strengt tatt ikke knyttet til noen salgsmetodikk, men ble som begrep populært under dotcom æraen på slutten av 1990-tallet.

Business-to-consumer (B2C)

Begrepet business-to-consumer referer til det å selge produkter og tjenester direkte fra en virksomhet til sluttbrukeren av disse produktene og tjenestene. De aller fleste virksomheter som selger direkte til forbrukere kan refereres til som B2C virksomheter.

Det å selge fra en virksomhet til en sluttkunde er ikke noe nytt, men begrepet B2C ble spesielt populært i dotcom boomen på slutten av 1990-tallet. Da refererte det i første rekke til virksomheter som solgte produkter og tjenester gjennom internett.

Børser for aksjehandle, kraft, fisk og annet

[Eng: Stock Exchange]

«En børs er en organisert markedsplass, som oftest med strenge regler for informasjonsflyt og omsetning. De mest kjente børsene er markedsplasser for omsetning av verdipapirer som aksjer og obøligasjoner, men det finnes egne børser for blant annet diamanter, metaller, energi, petroleumsprodukter og landbruksvarer. » (Wikipedia)

Noen eksempler på børser er:

Oslo Børs. Etablert i 1818 og i dag Norges eneste regulerte markedsplass for omsetning av aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer som derivater og obligasjoner. I 2019 ble Oslo Børs en del av Euronext.

New York Stock Exchange (NYSE). Ligger på ikoniske Wall Street i New York og er verdens største aksjemarked. Børsen kans skilte med handel tilbake til 1792, nesten til USAs opprinnelse, og fortsatt samler folk seg rundt handelsposter på børsgulvet hvor handelen foregår ansikt til ansikt.

Nasdaq. Startet sin virksomhet i 1971 som verdens første elektroniske børs, og er i dag verdens neste største aksjemarked, nest etter NYSE. Eierselskapet eier også Nasdaq Nordic, en satsning mot Norden og Baltikum.

Fish Pool:  En internasjonal varebørs som handler futureskontrakter for laks og er lokalisert i Bergen. Volumene som handles utgjør cirka 10-15% av den årlige produksjonen av oppdrettsatlantisk laks i Norge. Fish Pool er 97% eid av Oslo Børs og handelen startet i mai 2006.

NordPool: En europeisk børs for omsetning av kraft og tilknyttede finansielle instrumenter, som utslippskvoter for CO2 og grønne sertifikater. Børsen har sin opprinnelse fra 1993 (Statnet Marked) som en konsekvens av den norske dereguleringen av energimarkedet som ble iverksatt i 1991. Har bygd seg opp til en europeisk aktør via en sterk forankring i Norden og Baltikum. Er i dag 66% eid av Euronext.

Børsnotering [Eng: Initial Public Offering (IPO)], Børsintroduksjon

En børsnotering kan beskrives som prosessen som gjør at aksjer i et selskap blir tilgjengeliggjort for kjøp til offentligheten via en børs. Børsen fungerer som en plattform for børsnoterte selskaper, og skaper en markedsplass hvor det er mulig å handle fritt i omsettelige aksjer. Børsnotering er en av flere exit-strategier for oppstartsselskap, hvor det blir mulig for de tidlige investorene å realisere gevinst.