effectopedia

for ledere - forklaringer for ikke-eksperter - lett å dele

#-a

3D utskrift

[Eng: 3D printing], additiv produksjon, additiv tilvirkning

Visste du at 3D printing kan brukes til å printe hudceller? … eller å lage kjeks og sjokolade?

3D-printing  er en prosess for å lage et fysisk objekt fra en tredimensjonal digital modell. Den skaper den fysiske formen ved å legge på lag på lag med material.

Selve prosessen med å bygge det fysiske objektet er relativt treg, så teknologien egner seg ikke godt til volum. Til gjengeld er det en fleksibel teknologi hvor typiske anvendelser er prototyping, å lage reservedeler eller å lage gjenstander som er vanskelig å få til med ordinære produksjonsteknikker. Så langt har den praktiske bruken vært begrenset, men teknologien kan raskt få større utbredelse med printere som blir rimeligere, mer effektive og bruker billigere materiale. 

Noe av det som gjør teknologien spennende å følge, er den bredden av anvendelse man ser på sikt. I dag printes det alt fra mat (f.eks sjokolade og kjeks) til at det er gjort forsøk med å printe hudceller for å behandle dype skader fra brannsår.

5 globale megatrender (PwC)

[Eng: 5 global megatrends]

Den internasjonale konsulentgiganten PwC presenterer 5 globale megtrender som vil endre verden og ha vesentlige konsekvenser for virksomheter, bransjer og storsamfunn.

Disse er:

Demografiske endringer [Demographic Shifts]

Befolkningen på jorda nærmer seg 8 milliarder og er forventet å øke med ytterligere en milliard før 2030. Dessuten lever vi lengre og får færre barn. Dette vil utfordre politikere i alle land. For å ivareta den aldrende befolkningen vil det være naturlig å anta at det vil kreve større yrkesdeltakelse fra kvinner og at vi står i jobb lengre.

Les mer om Befolkningsvekst mm. med Hans Roslings blikk

Maktskifte i global økonomi [Shift in Global Economic Power]

Det er en drakamp mellom de ulike regionene i verden. I en periode har det vært store investeringer i fremvoksende økonomier, mens man nå ser at de opplever resesjon, blant annet som følge av prispress på standardprodukter.

Aksellererende urbanisering [Accellerating Urbanization]

Mer enn halvparten av jordas befolkning lever i urabane områder og nesten all ny befolkningsvekst vil skje i mellomstore og mindre kjente byer i utviklingsland. Dette stiller store krav til hvordan vi utvikler «smarte byer» og økosystem som server den økende urbaniseringen.

Klimaendringer og ressursmangel [Climate Change and Resource Scarcity]

Befolkningsvekst, urbanisering og velstandsøkning vil øke behovet for energi, mat og vannforsyning, inkludert rent drikkevann. Utfordringen er at det er knapphet på disse ressursene. Vi ser og at det er predikert at uten en betydelig kollektiv global innsats vil temperaturen på jorda stige til et nivå hvor det vil oppstå vesentlige og potensielt irreversible miljøendringer.

Teknologiske gjennombrudd [Technological Breakthroughs]

Den digitale revolusjonen er grenseløs og endrer både atferd og  forventninger så vel som de verkøtyene som skal levere nye tjenester og opplevelser. Mange bedrifter er bygget opp i en annen æra og har en tyngre jobb med å ta inn over seg det som skjer enn de bedriftene som er født inn i dagens digitale virkelighet.

Les mer om 8 essensielle teknologier

Et vanlig syn på en gate på Manhattan, New York: Søppel som venter på å bli hentet (2016). Den store mengde folk som er samlet i høye bygninger på lite areal skaper mengder med søppel som det ikke finnes noen infrastruktur for å frakte «usynlig» unna. Tidligere ble det dumpet søppel i elvene, ved kysten og på ulike fyllplasser, blant annet på Staten Island. Fram til utpå 1960-tallet ble store mengder brent uten noen form for rensing/filtrering av røyken. I dag går 1/4 til energiproduksjon mens 3/4 fraktes til ulike anlegg i New York State, Pennsylvania, Virginia and South Carolina. Søppelhåndtering er et massivt globalt urbaniseringsproblem, ikke bare i New York.

7 – det magiske tallet

The Magic Number Seven, Plus or Minus Two: Some Limits on Our Capacity for Processing Information

I en av psykologiens mest siterte artikler (1956) spør den amerikanske psykologen George A. Miller hvorfor vi har en hang til å gruppere saker og ting i 7 (pluss/minus to): Verdens syv under, de syv dødlige synder, syv dager i uken etc. Han konkluderer med at våre kognitive evner gjør at dette er den bolken med informasjon vi relativt uanstrengt kan holde på i korttidsminnet. 

Dette er en effekt det er nyttig å være bevisst i all form for kommunikasjon, for eksempel når strategiske valg skal forankres i en organisasjon. 

(The) 7 habits of highly effective people

The 7 habits of Highly Effective People er en selvhjelpsbok av Stephen R. Covey utgitt i 1989. Den er hans mest solgte bok, og har i skrivende stund (2021) solgt i mer enn 25 millioner eksemplar. Lydbokversjonen ble den første sakprosa-lydboken i USAs publiseringshistorie til å selge i mer enn 1 million eksemplar. Tankene som ble presentert fikk så stor anerkjennelse at President Bill Clinton inviterte Covey til Camp David for å rådføre seg med han om hvordan han kunne integrere disse i sitt presidentskap.

I boken presenterer Covey en tilnærming til å effektivt nå mål gjennom det han betegner «true north» prinsipp. True North er en metafor for de kjerneverdiene som ditt personlige kompass peker mot. Som grunnlag for sin tilnærming baserer han seg på at det er et sett etiske prinsipp og karaktertrekk som er universelle og tidløse, og hvor det handler om å tilpasse sine kjerneverdier til disse. Han ser på prinsippene som eksterne naturlover, mens verdier er interne og subjektive. Verdiene styrer atferden vår, mens prinsippene bestemmer utfallet.

Covey definerer effektivitet som en balanse mellom det å nå målene og å bry seg om det som produserer resultatene. Dette illustrerer han blant annet ved å vise til historien om Gåsa som la gulleggCovey oppsummerer sitt budskap i et sett med vaner. Disse 7 vanene er:

  1. Vær proaktiv. Ta ansvar for hvordan du responderer på det du opplever. Ta styring: Ikke sitt i passiv responsmodus og vente på at noe skal skje før du handler.
  2. Start med målet i sikte. Skap deg et bilde av hvor du ønsker å være. Hvem ønsker du å være. Er du der nå?
  3. Viktigste først. Du kan ikke gjøre alt på en gang. Hva er viktig? Hva haster? Hva er både viktig og haster?
  4. Tenk vinn-vinn. Dette handler ikke om å være snill, og det er ingen «quick-fix» for å lande en avtale. Dette handler om karakter og grunnleggende prinsipper for interakson og samarbeid med andre mennesker, og det er den eneste farbare vei for langsiktige relasjoner.
  5. Søk først etter å forstå, deretter etter å bli forstått. Bruk empatisk lytting til genuint å forstå motparten. Dette inspirerer andre til å lytte på deg, og det skaper en atmosfære for positiv problemløsing og det å bry seg.
    Les mer om: Empati
    Les mer om: Millers lov
  6. Skap synergier. Dra nytte av styrken til flere mennesker som jobber sammen i team for sammen å oppnå resultater som ingen ville klart på egen hånd.
    Les mer om: Fem atferdstrekk i velfungerende team.
  7. Ta deg tid til å slipe sagen (få opp seilene, ikke fortsette å ro…). Balanser og forny ressurser, energi og helse for å skape en bærekraftig, langsiktig og effektiv livsstil.  

Vanene fra 1-3 handler om selvmestring, 4-6 handler om samspill med andre, mens 7 handler om kontinuerlig forbedring, både i forhold til selvmestring og samspill med andre.

 

 

Gåsa som la gullegg

En bonde hadde arbeidet og slitt i alle år. En dag skjedde det noe helt utrolig. Gåsa hadde lagt et merkelig egg. Da han tok det opp, var det tungt som bly, og han skulle til å kaste det bort fordi han trodde det var noen som hadde lurt ham.

Men så kom han på andre tanker, og tok det med seg hjem. Vel hjemme oppdaget han til sin store glede at det var et egg av rent gull! Noe så flott hadde han aldri eid. Og han ble så glad!

Hver morgen da han kom til reiret, hadde gåsa lagt et nytt gullegg. Med pengene kunne han kjøpe mange av de tingene han manglet, og han begynte å sove bedre og bedre om nettene. Men etterhvert begynte bonden å tenke på alt det han kunne kjøpe hvis han bare hadde hatt enda mer.

– Jeg kan ikke vente på at gåsa skal verpe et og et gullegg. Det er så mye jeg har lyst på! tenkte han. Så fikk han den geniale ideen at han skulle hente ut alt gullet på en gang. Med raske skritt gikk han og slaktet gåsa for å hente ut alt gullet. Men da han åpnet, var den helt tom!

… og gåsa, den var død.

——–

«Gåsa som la gullegg» er en velkjent Æsop-fabel om menneskelig grådighet.

8 essensielle teknologier (PWC)

[Eng: 8 Essential Technologies, The Essential Eight Technologies: PwC]

  • Kunstig intelligens [Artificial Intelligence (AI)]. Programvare med algortimer som er i stand til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. AI i er ingen enkeltteknologi, men en paraplybetegnelse for et sett med teknologier, som for eksempel varianter av maskinlæring. Les mer om hva AI er og vil bety.
  • Utvidet virkelighet [Augmented Reality (AR)]. AR er en teknologi som kombinerer data fra den fysiske verden med virtuell data, for eksempel ved bruk av grafikk og lyd. Man får et ekstra lag av informasjon. Den ekstra informasjonen vil typisk ikke erstatte virkeligheten, men utvide den på en eller flere måter. Les mer om hva AR er og vil bety.
  • Blokkjede [Blockchain]. En blokkjede er en dynamisk og distribuert database for bokføring hvor hver node, ved hjelp av kryptografi, automatisk verifiserer endringer og tilføyelser som gjøres på noen av de andre nodene. Teknologien som blant annet ligger bak kryptovalutaen bitcoin. Les mer om hva blokkjede er og vil bety.
  • Droner [Drones]. «En drone er en fjernstyrt, ubemannet farkost. Det finnes både militære og sivile droner, og de operer både i luften, på bakken, på havet og under vann. Militære droner brukes til å samle etterretning av militær relevans og å bære og avfyre våpen, uten å risikere livet til egne soldater. Sivile droner brukes til mange ulike formål, som for eksempel hobbyfotografering og kommersielle videoproduksjoner samt. konkurranseflygning.» (Wikipedia).
  • Tingenes internet [Internet of things (IoT)]. «Tingenes internett, …, er nettverket av identifiserbare gjenstander som er utstyrt med elektronikk, programvare, sensorer, aktuatorer og nettverk som gjør gjenstandene i stand til å koble seg til hverandre og utveksle data.» (Wikipedia)
  • Robotikk [Robotics]. Robotikk er teknologi som hansler om design, konstruksjon og bruk av roboter, og er nær knyttet til elektronikk og programmering. Roboter er mekaniske og programmerte enheter som utfører oppgaver for å hjelpe mennesker. maskiner 
  • Virtuell virkelighet [Virtual Reality (VR)]Virtuell virkelighet, eller kunstig virkelighet, er en datateknologi som lar brukeren påvirke og bli påvirket av et dataskapt miljø som skal etterlikne en virkelighet. De fleste «miljøene» med kunstig virkelighet omfatter både syns- og lydinntrykk og blir vist på en skjerm eller  eller gjennom et spesielt stereoskopisk apparat.
  • 3-D utskrift [3-D printing]3-D printing  er en prosess for å lage et fysisk objekt fra en tredimensjonal digital modell. Den skaper den fysiske formen ved å legge på lag på lag med material. Les mer om hva 3-D printing er og vil bety.

Gjennombrudd for og sammensmelting av en rekke banebrytende teknologier er en av våre globale megatrender.

80-20 regelen, Paretos prinsipp

[Eng: 80-20 rule, Pareto Principle] Paretos lov

I 1906 bemerket italieneren Vilfredo Pareto at 20% av Italias befolkning eide 80% av verdiene. Dermed var Paretos prinsipp født, eller 80-20 regelen som den også gjerne kalles. Den viser generelt til det vanlige fenomenet at 80% av konsekvensene (eller output) innenfor et område skyldes 20% av årsaken (eller input). Et typisk eksempel innen forretningslivet, er at 20% av varene i et sortiment gjerne genererer 80% av inntektene, eller at 20% av innsatsen skaper 80% av resultatet.

Du ser det imidlertid også på en lang rekke felter, slik som på forbrukervaner, fordeling av rikdom, personlig økonomi mv.

Les også: Sortiment

A/B-testing – mindre synsing og gjetting

Bucket testing, split-run testing

A/B testing er i utgangspunktet en forskningsmetode hvor man tester to varianter for å se hvilken som er mest effektiv. I dagens sporbare digitale verden blir det mye brukt for å teste for eksempel digitale annonser og landingssider: Hvilken utforming er det som gir best konvertering/måloppnåelse?

På denne måten kan man måle seg fram til de mest effektive resultatene i stedet for å synse og gjette for mye.

Som ved all annen bruk av statistikk så kreves det et visst volum for å få svar med en viss pålitelighet.

Adopsjonsprosessen og AIDA(R)

[Eng: Customer adoption, user adoption]

Begrepet benyttes gjerne om prosessen når en virksomhet vinner nye kunder, eventuelt om prosessen for å få kunder til å bruke virksomhetens produkter å tjenester. 

Du vil se at adopsjonsprosessen har tette knytninger til modeller som for eksempel markedsføringsmodellen  AIDA. Denne viser hvordan kjøperen beveger seg gjennom kognitive stadier av oppmerksomhet (attention), interesse (interest), lyst (desire), og handling (action). Enkelte markedsførere har også lagt til et ekstra stadie: R for retention (bevaring). Derfor ser man den også presentert som AIDAR-modellen. Dette skyldes ikke minst bevisstheten om at dagens forretningsmodeller i enda større grad en før er avhengig av at kundeforhold i snitt varer en viss tid for at virksomheten skal bli lønnsom.

Mens AIDA-modellen beskrivelse kjøper/mottakers kognitive stadier,  referer adopsjonsprosessen i en virksomhet på sin side gjerne til HVORDAN man bringer kjøper/mottaker gjennom disse stadiene.

Ofte referes det til en trakt (Eng: Funnel) og til traktanalyse. Ideen er at man bringer potensielle kjøpere/mottakere inn i en trakt, hvor det faller fra kjøpere/mottakere på hvert steg i adopsjonsprosessen. Arbeidet med å få en effektiv adopsjonsprosess handler da om å øke konverteringsratene gjennom trakten.

Les også mer om Diffusjon av innovasjoner (Rogers modell)

Aksjemarkedets opp og nedturer

Aksjekurser går opp og ned, selv om de over tid gjerne stiger i snitt.  Her skal vi se på et par uttrykk som er greit å være kjent med.

Bear marked [Eng: Bear market, bearish market]
Amerikansk standard børsuttrykk for å betegne et pessimistisk aksjemarked

Det er flere meninger om hvor mye kursene må falle før bear markedet er etablert. En vanlig oppfatning er at markedet faller med minst 20 % fra den foregående toppen i et bull marked, til bear markedet igjen blir avbrutt av et nytt bull marked.

Bear markedet vil ofte oppstå i det konjunkturen har nådd toppen. Perioden vil pågå frem til bull markedet begynner vi ser slutten på en lavkonjunktur. Hvor lenge bear markedet varer vil variere, men det er vanlig at de strekker seg over to måneder eller mer

Bull marked [Eng: Bull market, bullish market]:
Amerikansk standard børsuttrykk for å betegne et optimistisk aksjemarked.Det er ingen eksakt definisjon på hva som kjennetegner et bull marked. I videste forstand er bull markedet en aksjekurs, indeks eller annet marked som over lengre tid stiger. Blant mange aktører er det likevel en utbredt mening om at bull markeder er en periode med minst 20 % stigning mellom to bear markeder.

I periodene vi har bull markeder er aktørene preget av optimisme og forventninger om at sterke resultater kommer til fortsette over lengre tid.

Korreksjoner
I løpet av perioden med fallende kurser og pessimistiske aktører kan vi ha kortere perioder med stigende kurser. Tilsvarende vil det kunne være kortere perioder med nedgang i en optimistisk periode.  Mens disse korte periodene kalles for korreksjoner i et bull marked, blir disse ofte kalt en bull trap når vi er i et bear marked.

Resesjon [Eng: Recession]

Når begrepet resesjon benyttes, handler det om et fall i et lands bruttonasjonalprodukt, det vil si negativ økonomisk vekst, i to eller flere påfølgende kvartaler.

Algoritmen – den myke teknologien bak alt

[Eng: Algorithm]

En algoritme er en prosedyre eller formel for å løse et eller flere problem, basert på å utføre en sekvens av spesifiserte handlinger. Ordet algoritme er utledet av navnet til matematikeren Mohammed ibn-Musa al-Khwarizim. Han levde i Bagdad rundt 780 til 850. (Hans arbeid er også en sannsynlig kilde for ordet algebra.)

Et dataprogram kan sees på som en kopleks og sammensatt algoritme. Innen databehandling og matematikk er imidlertid begrepet normalt brukt om en avgrenset prosedyre som løserer en gjentakende problemstilling.

Selv om algoritmen som en myk teknologi ikke er av nyere dato, har kombinasjonen med kraften fra datamaskinene gitt den kraft til å revolusjonere næringsliv, samfunnsstrukturer og måten vi lever på. Algoritmen er kjernen i den digitaliseringen vi ser rundt oss, og noen har plassert algoritmen som en av tre store myke teknologier i menneskehetens historie, sammen med skriftspråket og penger.

Dette gjør det også viktig å forstå at algoritmer er utviklet og trent av mennesker, og at vi derfor også ser at menneskelige svakheter kan forsterkes gjennom algoritmer.

 

Alphabet Inc – en litt ukjent gigant

Et amerikansk konglomerat som er morselskap til Google og har hovedkontor i Mountain View (Silicon Valley) i California. Selskapet er registrert i Delaware og oppstod gjennom en restrukturering av Google i 2015, hvor Alphabet Inc ble morselskap til både Google og en rekke tidligere datterselskap av Google. De to grunderne av Google, Larry Paige og Sergey Brin, opprettholdt sin posisjon gjennom både et kontrollerende eierskap, styremedlemsskap og ansettelsesforhold i Alphabet Inc.

Bakgrunnen for restruktureringen av Google var et ønske om å få en større rendyrking og ansvarliggjøring. Alphabeth består av en lang rekke selskap, inkludert selskap med en type virksomheten som ligger langt fra Google sin kjernevirksomhet, og er oppstått som følge av en diversifiseringsstrategi (nye produkt i nye marked, ref Ansoffs vekstmatrise).

Larry Page beskriver det slik:

«Alphabet is mostly a collection of companies. The largest of which, of course, is Google. This newer Google is a bit slimmed down, with the companies that are pretty far afield of our main internet products contained in Alphabet instead. … Fundamentally, we believe this allows us more management scale, as we can run things independently that aren’t very related.»

Les mer om vekststrategien diversifisering

Alphabet Inc er et av verdens største og økonomisk høyest verdsatte selskap.

Les mer om FAANG-aksjer, dominerende selskap

Når det gjelder valg av navn for selskapet, har Page følgende kommentar:

«We liked the name Alphabet because it means a collection of letters that represent language, one of humanity’s most important innovations, and is the core of how we index with Google search! We also like that it means alpha‑bet (Alpha is investment return above benchmark), which we strive for!»

 

Se Khan Academy sin presentasjon av opprinnelsen til alfabetet, en av menneskehetens største innovasjoner!

Språkforskere tror at bortimot alle moderne alfabet kan spores tilbake til de forenklede versjoner av hieroglyfene sine som Egypterne selv utarbeidet for fire tusen år siden for lettere å kommunisere med slavene. Etter hvert som egypterne erobret sine naboland, tok de og slaver i form av krigsfanger. De kunne imidlertid ikke gi dem skriftlige ordre, fordi de ikke kunne lese hieroglyfer. Egypternes hieroglyfer var et skriftspråk som i praksis bare noen håndfull mennesker behersket, og de hadde et begrenset bruksområde. Dette systemet bestod av tusenvis av tegn, hvor hvert tegn representerte en ide eller et ord.

I den forenklede versjonen representerte hvert tegn bare en enkelt lyd, dermed kunne du klare deg med bare noen dusin tegn. Dette spredte seg raskt, med slaver som reiste hjem, og med handelsreisende som tok det med seg rundt Middelhavet.

Ansoffs vekstmatrise

[Eng: Ansoff Matrix], Product/Market Expansion Grid

Ansoffs vekstmatrise er et verktøy som hjelper virksomheter med å velge vekststrategi, og ikke minst å forstå de utfordringene og risikoene som er forbundet med de ulike valgalternativene.  Matrisen ble først publisert i Harvard Business Review i 1957 og er skapt av og oppkalt etter den russisk-amerikanske Igor Ansoff, en anvendt matematiker og næringslivsleder.

Matrisen bygger på ideen om at du kan vokse ved å markedsføre nye eller etablerte produkter i nye eller etablerte markeder.

  • Markedsinntrengning er en strategi for å vokse gjennom å selge mer av etablerte produkter i markeder virksomheten din allerede er inne i. Forutsetter stort nok ubetjent marked.
  • Markedsutvikling er en strategi for å vokse gjennom å introdusere dine etablerte produkter i nye markeder. Hovedutfordringen er å kartlegge det nye markedet og å bygge distribusjon.
  • Produktutvikling er en strategi for å vokse gjennom å introdusere nye produkter i marked virksomheten allerede er inne i. Gjerne sett på som mer risikofyllt enn markedsutvikling på grunn av usikkerhet ved tids- og ressursbruk i utviklingen og om nye produkter vil slå an i markedet.
  • Diversifisering er en strategi for å vokse gjennom å introdusere nye produkter til nye markeder. Sett på som mest risikofyllt på grunn av mange ukjente parametre.  Likefullt benytter noen, spesielt store selskaper, diversifisering for å senke risikoen. Ved å gå inn i ulike marked med ulike produkter, kan de spre risikoen, blant annet ved å gjøre seg mindre sårbare for konjunkturer og svingninger relatert til en bransje.

Arbeidsretten utfordres

[Eng: Labor Law]

Fagfelt innen jussen, som regulerer forhold rundt ansettelse, organisasjonsendringer, permitteringer og oppsigelse. Obligatorisk fagfelt for alle jurister, men også spesialfelt med fordypning. Typisk fagfelt som de fleste større advokatfirmaer har spesialister innen. 

Arbeidsrett fungerer på ingen måte likt rundt om i verden. Vår nordiske modell er underbygd av juridiske normer om blant annet tilgang til kollektive forhandlinger, beskyttelse av helse og sikkerhet og grunnleggende trygde- og velferdsrettigheter.

Begrepene arbeidsgiver og arbeidstaker er selve fundamentet som arbeidsretten er bygget på. Dette kan slå sprekker i møte med de nye formene for arbeid som vi ser for eksempel innen gig-økonomi, plattformøkonomi, delingsøkonomi og de ulike mikser og varianter av disse: Hvem er egentlig arbeidstaker og arbeidsgiver? Er Uber en arbeidsgiver eller bare en formidler av oppdrag?

Globalisering er et annet tema som utfordrer vår nordiske modell. I skipsfarten har arbeidsgiverfohold lenge vært et tem, og vi har sett hvordan flybransjen har fått tilsvarende drakamp om hvor personalet skal eller kan være ansatt og hvordan det pååvirker lønnsnivå, arbeidstakerrettighter mm. I dataindustrien har det etter hvert blitt et globalt marked for ulike typer tjenester innen programmering, design mm.

Dette er krefter vi ikke kan definere oss bort fra, hvilket og gjør at det tvinger seg fram endringer i det juridiske fundamentet. Det kan for eksempel innebære at man kan «tildeles» plikter og ansvar som ligger på arbeidsgiver uten at det foreligger et formelt ansettelsesforhold, men at andre forhold i relasjonen likevel tilsier det.

Her vil det bli en drakamp i årene som kommer. Klarer vi å ivareta vår nordiske modell? Hvordan vil den eventuelt tilpasse seg for å overleve? … eller vil globaliseringen også gi en global norm for arbeidsrett som vi etter hvert vil gli over til? Hva vil i så fall det innebære?

Atferdsøkonomiens gjennombrudd

[Eng: Behavioral Economics]

I 2002 ble psykologen Daniel Kahneman og økonomen Vernon L Smith tildelt Nobelprisen for økonomi. Kahneman ble tildelt prisen for å ha integrert innsikt fra psykologisk forskning inn i økonomisk vitenskap, spesielt når det gjelder menneskelige vurderinger og beslutninger under usikkerhet. Selv om Herbert Simons hadde vært en pioner innen forskning på beslutningsteori og begrenset rasjonalitet,  skapte Kahnemans Nobelpris oppmerksomhet og markerte et gjennombrudd for atferdsøkonomi som fagfelt. 

«Atferdsøkonomi (engelsk behavioral economics) er en vitenskap som studerer hvordan individer foretar økonomiske beslutninger i praksis. Fagfeltet er en krysning av psykologi og mikroøkonomi. Ved bruk av eksperimentell metode, utfordrer atferdsøkonomien standard økonomisk teori, som antar at et individ er fullkomment rasjonelt, har ubegrenset selvkontroll og er utelukkende egeninteressert.» (Wikipedia)

Med økende oppmerksomhet og praktiske anvendelser i markedsføring, salg og investeringer, har det etter hvert blitt omsatt relativt mye populærvitenskapelige bøker, blant annet av den israelske psykologen Dan Ariely.

I 2008 skulle en annen av feltets foregangsmenn, Richard Thaler, gjøre seg bemerket gjennom utgivelsen av den bestselgende boka Nudge. Boka handlet om hvordan å påvirke folks valg og atferd gjennom det som på norsk har blitt betegnet «dulting».  Dette skapte såpass oppmerksomhet at det blant annet ble opprettet et eget atferdsøkonomisk senter i Storbritannia, direkte underlagt statsministerens kontor.

Les mer om dulting: Hvorfor kom det fluer i urinalene på Skiphol? 

Faget har og fått en oppsving som følge av finanskrisen i 2008. Måten krisen utspilte seg fikk fagmiljøet til å stille spørsmål ved teorier som bygger på markedseffisiens og rasjonelle aktører. Dermed har mange økonomer forsøkt å forbedre modellene sine gjennom å tilføre resultater fra psykologisk forskning.

I 2017 fikk Thaler Nobelprisen i økonomi for sitt bidrag til utviklingen av feltet atferdsøkonomi. Feltet har gradvis etablert seg som viktig og også vekket interesse blant ledere som naturlig nok er opptatt av hvordan og hvorfor folk velger som de gjør.

Automatisering av kunnskapstjenester

[Eng: Automating Knowledge Work]

Vi ser en trend mot en økende bruk av avansert teknologi for å automatisere oppgaver som tradisjonelt har vært utført  av kunnskapsarbeidere. Utviklingen innenfor teknologier som kunstig intelligens, lærende maskiner og naturlige brukergrensesnitt (f.eks. stemmegjenkjenning) gjør det mulig å automatisere oppgaver som tidligere ble ansett som umulig for maskiner å utføre. 

Noen eksempler på anvendelse er: 

  • Ediscovery: Aksellerere prosessen med sikring, analyse og gjennomgang av elektronisk informasjon. Eksempler viser besparelser på opp til 90% på understøttelse av rettsprosesser.
  • Rekruttering: Se etter egenskaper med jobbkandidter som indikerer egnethet for jobben. 
  • Venture investeringer: Få en hurtigere og mer presis beslutningsprosess som forhåpentlig og dytter mot en høyere avkastning.
  • Prosessering av dagligtale: Besvare «ustrukturerte spørsmål», formulert i dagligtale. Her er kanskje Siri, den automatiske assistenten på iPhone, det mest kjente eksemplet for folk flest.

Utviklingen på dette området har stor innvirkning på bransjer og yrker. Mer strategisk kompetanse blir styrket og enda høyere verdsatt fordi man får mer effektiv tilgang på underlag for de strategiske vurderingene. På den annen side blir assistenten, f.eks på et advokatkontor, mer utsatt fordi mye av jobben hans/hennes blir automatisert bort.

Autonome kjøretøy – selvkjørende?

[Eng: Autonomous vehicles]

Autonome kjøretøy er biler, trucker, busser og andre hvor det ikke er behov for mennesker til å kjøre og ta kontroll for å operere kjøretøyet trygt, men hvor man kjører ved hjelp av sensorer og programvare, ikke minst ulike former for kunstig intelligens.

For å få denne teknologien ut i gatene, ser vi at bilfabrikantene gradvis tilfører selvkjører-funksjoner som spiller sammen med mennesker som sjåfører. Eksempler på det dette er cruisekontroll, kjøre- og parkeringsassistent, bremsestyring, gjenkjenne og unngå hindringer, oppdage og varsle om nærliggende biler, overervåke kjøreforhold og fartstilpasning til kjøreforhold. Vi ser også at enkelte biler har tidlige varianter av mer kompliserte funksjoner som for eksempel automatisk styring.

I og med at man er i en utvikling hvor man i praksis snakker om ulike grader av autonomi, har «The Society of Automobile Engineers (SAE) definert en klassifisering i seks nivå (inkludert 0):

Nivå 0: Mennesker opererer alle vesentlige funksjoner

Nivå 1: Noen gitte system, slik som cruisekontroll og automatisk bremsing kan styres av bilen selv, en av gangen.

Nivå 2: Kjøretøyet tilbyr at minst to automatiserte funksjoner kan utføres samtidig, som akselerasjon og styring, men trenger tilstedeværelse av mennesker for å kunne opereres trygt.

Nivå 3: Kjøretøyet kan, under gitte forhold,  håndtere alle kritiske funksjoner for å kjøre trygt, men det må finnes en sjåfør som kan ta over ved et varsel dersom det oppstår noe.

Nivå 4: Kjøretøyet er fullautomatisert under gitt forhold, men ikke alle.

Nivå 5: Kjøretøyet har full autonomi i alle situasjoner.

Effecto-partner Stein Ræstad beundrer Google sin selvkjørende bil i Palo Alto (Silicon Valley)  i 2014

Ta kontakt

General Buddes gate 1
7014 TRONDHEIM

mail@effecto.no

+47 73518200
+47 90125522