BIG-undersøkelsen 2022
Rapporten fra BIG-undersøkelsen 2022 er her! 185 (primært fra Trøndelag) har delt sine tanker om den nye generasjon og om hvor gode dagens ledere er til å mestre den.
Åpent BIG-treff 15. august: Hvordan er din «pipeline» for talent?
Hvordan er din "pipeline" for talent?Det er litt sent å lete etter dyktige mennesker den dagen det haster og behovet er der. Hvorfor ikke la seg inspirere av dyktige selgere? De bearbeider alltid en "pipeline" med muligheter. Hvor dyktige er vi til å tenke slik når...
Åpent BIG-treff 7. juni: Nye pengestrømmer på nye arenaer, med søkelys på e-sport
Nye pengestrømmer på nye arenaer, med søkelys på e-sportDet er i ferd med å oppstå enorme pengestrømmer på arenaer majoriteten av dagens ledere ikke har noe forhold til, og hvor de unge dominerer bildet. Hvordan ser de nye markedene og forbruksmønstrene ut? Vi setter...
Åpent BIG-treff 10. mai: Hvor relevant er spillerfaring for næringslivet?
Hvor relevant er spillerfaring for næringslivet?Forskning viser at det er en sammenheng mellom hvor mye dataspill ungdom spiller, og hvor gode de er til å løse ulike problemstillinger, samarbeide og tenke strategisk. Dette la bemannings- og rekrutteringsselskapet...
«Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus, har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker, prater når de egentlig burde arbeide, motsier foreldrene sine og tyranniserer sine lærere.»
Generasjonsforskjeller
En av dagens lederes viktigste utfordringer
Generasjonsforskjeller og generasjonskløfter er ikke noe nytt. Sokrates sin tirade ville fungert i dag og, muligens vært utvidet med et hjertesukk om den tiden de unge bruker foran skjermer. Likevel har flere pekt på at det å forstå den nye generasjonen er en av de viktigste utfordringene for ledere i dag. Derfor byr Effecto Rådgivere på BIG:
BIG =
Business Inspires Generations
Business Inspired by Generations
Dualiteten i BIG-uttrykket er der fordi vi mener det er beskrivende for en utfordring som både handler om å forløse ressursen som ligger i den nye generasjonen og om å møte en verden i endring med nye typer virksomheter som er inspirert av den nye generasjonens atferds- og forbruksmønster.
Effecto inviterer
Under huden med BIG
BIG er et initiativ hvor målet er å trigge samtaler som bygger reell innsikt i den nye generasjonen som en betydelig ressurs for å bidra til økt vekst og fremgang.
Vi arrangerer BIG-treff hvor vi over tid tar for oss de nye generasjonene fra ulike vinkler, gjennom innledninger, paneldebatter og tid og rom for å prate med hverandre. Som hjelp vil vi bringe inn folk med kunnskap og erfaring fra næringsliv, forskning og rådgivning og ikke minst de unge selv.
2. halvår 2022 gjennomfører vi den første BIG-undersøkelsen. Der tar vi for oss
«Trønderske lederes bevissthet om og beredskap for å nyttiggjøre seg den nye generasjonen som en ressurs for å bygge mer slagkraftige virksomheter og en sterkere region.»
Undersøkelsen avrunders med årets kuleste treff, denne gangen i storsalen i Frimurerlogen, hvor en lang rekke ressurspersoner, inkludert de unge selv, bidrar til å dykke ned i hva resultatene fra undersøkelsen egentlig forteller oss. Denne vil du som en en leder i trøndersk næringsliv ikke gå glipp av!
Supre rammer
Dersom vi skal komme under huden på den nye generasjonen, må vi noen ganger ta turen inn på deres banehalvdel. Derfor er BIG-treffene lagt til vår samarbeidspartner Jotunheimen e-sportsenter, Kjøpmannsgata 63, Trondheim. Her får vi en uformell og ungdommelig ramme, hvor innsikt og de gode samtalene med interessante og inspirerende mennesker står i fokus.
Daglig leder Alex Hole tar del i vertskapet og vil og bidra med sin innsikt gjennom innlegg og deltakelse i BIG-panelet.
Våre innfallsvinkler
Det er en rekke måter man kan tilnærme seg denne problemstillingen på. Under har vi beskrevet våre innfallsvinkler. De hverken utgjør en fasit eller et komplett bilde, og vi har heller ingen illusjon om eller noe ønske om at vår tilnærming skal være vitenskapelig. Vår ledestjerne er at tilnærmingen skal skape nytte! Vi har erfart at vi gjennom våre innfallsvinkler får i gang diskusjoner og engasjement og at vi skaper a-ha opplevelser på viktige områder. Da er jo hensikten oppnådd:)
Førstehånds kompetanse om en verden i endring
Digitaliseringen er i ferd med å snu opp med på verden slik vi kjenner den, og dagens unge vokser opp med digitale omgivelser som ser helt annerledes ut enn generasjonen før dem. Medietilsynets undersøkelser viser at 97 % av unge mellom 9 og 18 år har egen mobil og 90 % bruker sosiale medier. Nesten alle barn og unge som bruker sosiale medier som Snapchat, Instagram, Facebook, Tiktok, Messenger og YouTube har egne brukere. I tillegg ser vi at 86 % i den samme aldersgruppen spiller spill og at det er 474 millioner fans av e-sport i verden, hvor halvparten er faste følgere. Dette gjør og at teknologier/verktøy som VR, AR, Unity, Discord mm. benyttes i store volum og dermed også modnes for bruk i helt andre sammenhenger, som alt fra opplæring for butikkansatte, til behandling innen psykisk helse og digitale tvillinger av en oljeplattform.
Dette er bare eksempler. Nye teknologier vokser fram og det oppstår enorme pengestrømmer på arenaer majoriteten av dagens ledere ikke har noe forhold til. Hva betyr det intuitive forholdet dagens unge har til dagens digitale virkelighet for dagens næringsliv og for dens evne til å omstille seg?
Hvor gode er vi til å forstå hva de unge egentlig kan? Makter vi å skille mellom kunnskap om verktøy og programmeringsspråk og f.eks algoritmer og matematikk, eller blir alt bare IT-kompetanse?
Spillerfaring og relevante ferdigheter
Det er ikke bare det at nesten alle ungen spiller en eller annen form for spill, men forskning viser og at det er en sammenheng mellom hvor mye dataspill ungdom spiller, og hvor gode de er til blant annet å løse ulike problemstillinger, mestre store datamengder, sortere ut bakgrunnsstøy, orientere seg i (virtuelle) rom, samarbeide og tenke strategisk. Det er og påvist at det påvirker evnen til å lære positivt.
Hvor relevant er spillerfaring for næringslivet? Hvor god er vi på oversette og omdanne ferdighetene til en kompetanse næringslivet kan nyttiggjøre seg? I hvilken grad evner vi å se forskjellen på de som er gode i Dungeons and Dragons, vs Starcraft2 eller Counter-strike? Ser vi forskjellen på hvilke roller de tar når de spiller? Ledelsesguruer tar til orde for at vi leder 24 timers mennesker, ikke bare det vi ser på jobb. Hvordan fungerer det i forhold til den nye generasjonen dersom vi ikke evner å relatere oss til hva spill er og betyr?
Arbeidsmiljø, fellesskap og kultur
Det har aldri vært dumt å ta vare på medarbeiderne sine, spesielt ikke i bransjer der konkurransen om de beste hodene er hard. Undersøkelser viser at dagens unge, som de eldre, er opptatt av arbeidsmiljø ved valg av arbeidsplass. Hvorfor er det ekstra viktig i dag, og hvordan ser 2022-utgaven av å ta vare på folk ut? Hva mener de unge egentlig med «et godt arbeidsmiljø»? Hva skjer når en ny generasjon utfordrer med nye tanker og ideer? Hva skjer når du må tilby høy lønn for å få inn unge mennesker som i tillegg er en trussel mot de som er der fra før? Hvordan skape fellesskap når du har generasjoner med helt ulike referanserammer?
Det er kanskje de færreste voksne som har det samme forholdet til hva fest og moro består av som den gang de studerte eller var tidlig i livet. Har unge i dag det samme forholdet til hva fest og moro består av som da dagens voksne var unge? Hvis ikke, har det noe å si for en virksomhet? På hvilke måter påvirker det hvilke sosial arenaer og aktiviteter man tilbyr for å bygge kultur og fellesskap?
Arbeidsformer og tilknytning
Grensene viskes ut geografisk, mellom jobb/skole og fritid og mellom tider på døgnet, alt skjer på et slags internasjonalt engelsk, gjerne i en «racingstol» og det forventes umiddelbare bekreftelser på «alt du gjør».
På hvilken måte påvirker det tilknytningsformer og lønn/goder, arbeidsreglement, utforming av lokaler, styringsverktøy, møter, kommunikasjonsformer, mobilitet, tilgjengelighet, rutiner mm.?
De unge venner seg også til et sett med verktøy som de mer eller mindre tar for gitt. I hvilken grad tar de med seg disse inn i arbeidshverdagen? I hvilken grad har man bygget seg et sett med forventninger som bedrifter med sine verktøy sliter med å innfri?
Hvor gode er vi på å se hva det er som er det beste fra «det gamle» og det beste fra «det nye»? Er det bra når alt blir digitalt, eller kan det være smart å ha et møterom hvor man kan skrible på veggene eller henge opp papir?
Pipeline for talent
Det er litt sent å lete etter dyktige mennesker den dagen det haster og behovet er der. I Trøndelag ser vi og at svært mange (for mange) flytter til andre plasser når de er ferdige med å studere. Da er det som oftest dødfødt for en trønderbedrift å tenke at du skal få de som har flyttet ut til å jobbe for deg når de har fått 3-5 års erfaring.
Hvordan får du de som passer inn i dine framtidige arbeidsoppgaver til å ville jobbe for nettopp deg den dagen du trenger det, og hvorfor er det så viktig å ligge i forkant av behovet?
Hvor forberedt er vi på at rollen til høyere utdanning endrer seg, blant annet ved at den blir mindre yrkesrettet og mer fokusert på relasjonelle ferdigheter og å lære studentene å lære. Hvor godt forberedet er vi på at studentene kommer ut «uferdige» i forhold til det posisjonen du trenger å fylle og på hvilken måte får virksomheter et utvidet ansvar i et tankesett om livslang læring?
Læring, påvirkning og mangfold
Det at vi som individ lærer best på litt ulike måter er ikke noe nytt, selv om vi kanskje ikke alltid har vært så flinke til å ta det innover oss. I den digitale verden har det eksplodert av både i form av verktøy, kanaler og en overveldende informasjonsstrøm. 91 % av unge oppgir at de ser nyheter, men det skjer primært gjennom sosiale medier, nettaviser og podcaster. 56 % leser aldri nyheter i papiraviser og det leses mindre bøker enn før. Ellers ser de på youtubere, bloggere og influensere.
Det er ellers en rekke verktøy og teknologier som gjør det mulig å lære på ulike måter, f.eks gjennom simuleringer. Ulike tilnærminger er nyttig for alle, men gjør det også mulig for de med ulike plager, alt fra dysleksi til alvorlige funksjonshemminger, å både lære og å delta i arbeidslivet på måter som ellers ville vært utenkelig.
Ellers er informasjon og kunnskap tilgjengelig for nesten alle og for dagens unge er det knapt en sperre at mye er på engelsk. Utfordringen ligger i den enorme kompleksiteten og overfloden, som gjør at vi alle finner våre kilder og fort blir del av våre ekkokamre. Hvordan påvirker den polariseringen vi ser oppstå næringslivet? Hva er egentlig fakta? Hva gjør kampen om sannheten med det grunnlaget vi tar beslutninger på?
Verdier og det som driver oss
Hva er viktig for de unge i dag? Hva ønsker de å oppnå? Hva motiveres de av?
Vi ser at mange snakker om tema som miljø og bærekraft og det å kunne gjøre en forskjell. Samtidig viser globale undersøkelser at hensynet til hjem og famile er det som er den soleklare vinneren, mens hensynet til «verden» skårer lavt. Er det slik, og hva betyr det i så fall for hvordan vi skal skape motivasjon?
Vi ser at det har vokst fram et miljø for entreprenørskap, samtidig som globale undersøkelser viser at generasjon Z er mindre risikovillig enn før. Hva tenker vi om det?
Hensynet til lokalsamfunnet skårer på bunn i den globale undersøkelsen. Skyldes det at dagens unge vokser opp med en «port mot verden» på pulten sin og er mindre opptatt av nabolaget sitt? Hvordan ser vi igjen dette i arbeidslivet, f.eks i forhold til hvor man føler tilhørighet?
Psykisk helse og utenforskap
Globale undersøkelser viser at generasjon Z har en større andel enn tidligere generasjoner av psykiske lidelser og søvnproblemer. Vi ser også at tall for unge er høye på områder som ensomhet og selvmord.
Er signalene på at noe er galt annerledes fra dagens unge enn de var før? Blir signaler oversett fordi vi knytter det til en atferd som uansett er annerledes enn ledere er vant til?
Er vi tilstrekkelig dyktige til å se fenomener som bidrar til å skape utenforskap?: Bruk av uheldige stereotypier og merkelapper på noe og noen vi ikke forstår, unnvikelse fra å ta tak i ubehagelige situasjoner, pengedoping som skaper høye terskler, enkelhetstyranniet som ikke anerkjenner at noe kan være vanskelig, realitetssurret med mindreverdighetsfølelsene som følger av at alt ser så lett og vellykket ut på nett, fasadedyrkelsen som oppstår fordi vi alle er så opptatt av å se bra ut, manglende innsilkt i det farlige ingenmannslandet mange går gjennom i en verden store skiftninger og økt mobilitet/migrasjon, navlebeskuelsen hvor alle er opptatt av seg og sitt og ikke har overskudd til å ha et blikk mot menneskene rundt seg.
Hvor gode er vi til å se hvor mye det påvirker økonomien, både på kort og lang sikt, at man som bedrift bidrar til at medarbeiderne «har det bra», og hvor viktig dette er for både å å tiltrekke seg og holde på unge ressurser
Meningsfylt innhold blir til
Som initiativtaker og vertsskap har vi i Effecto respekt for at tid er noe av det mest verdifulle folk har. Samtidig er nettopp det å samle interessante mennesker fra ulike generasjoner og posisjoner selve nøkkelen for et vellykket treff. Det være seg som innledere, del av BIG-panlet eller tilhørere. Vi er derfor avhengig av å finne de relevante vinklingene, spørsmålene og rammene som gjør at å bruke tid på BIG oppleves som vel anvendt tid for dette mangfoldet – hver gang. Det får vi ikke til helt alene, men vi er så heldige at vi har et ganske betydelig og mangfoldig nettverk å spille på. Likevel: Her kan det ikke bli for mye av det gode.
Ta gjerne kontakt om det er noe du lurer på, eller om du har innspill til oss. Du når Frede Jakhelln på 901 25 522 og Stein Ræstad på 932 05 398.